Norge

Samling rundt trafoen

Sivilarkitekt Marit Justine Haugen med datteren Zoey i vogn og initiativtager Audun Aagre grendehuset i Mastrups gate.

Beboerne i Frankrikegården på Torshov har fått et nytt sted å være. Nå samles de i trafoen.

  • Edel Bakkemoenkatrine Nordli (foto)

Etter stor dugnadsinnsats ble en trafo i bakgården omgjort til grendehus. Der er det åpent hus på formiddagen i helgene, og ellers kan man bestille plass til alle slags selskaper og klubbkvelder. Også overnattingsplass for gjester. Her er det rom for livsseremonier fra vugge til grav: barnedåp, barnebursdager, konfirmasjoner, bryllup, minnesamvær. Ingen behøver å gå utenfor hjemmemiljøet for å kunne feire en begivenhet. På en gjennomsnittlig uke er det tre arrangementer i huset.

–Det er et unikt prosjekt. I Sverige er det vanligere med grendehus enn her. Vi har faktisk fått en forlengelse av boligene. Her er det mange små leiligheter, hvor det kan være vanskelig å holde selskap eller ha gjester. Nå kan trafoen by på den ekstra plassen mange trenger, og det bidrar til at barnefamilier blir boende istedenfor å skaffe seg større bolig et annet sted, sier beboer Marit Justine Haugen. Hun er sivilarkitekt og driver eget firma sammen med arkitektmannen Dan Zohar. De har stått for arkitekt— og innredningsarbeidet i det lille huset.

En gang i 2003 fikk beboer Audun Aagre en lys idé om et grendehus med kjøkken, bad, festlokale og overnattingsmulighet. Han fikk med seg to kyndige naboer, arkitekt Dan Zohar og ingeniør Kai Valthyr-Hansen, og forslaget om å kjøpe fri trafoen og bygge den om på dugnad kom opp på generalforsamlingen i 2004. Det ble vedtatt med overveldende flertall under en avstemning i 2005. Det ble byggestart i 2006, og i 2007 var huset ferdig. I 2008 kom den elegante ståltrappen opp til hemsen. Den har Dan Zohar tegnet. Arkitektene har også tegnet de flotte sovesofaene med plass til fire overnattingsgjester.

Felles kjempeinnsats.

De tre herrene var pådrivere, og ledet arbeidet. Transformatoren forsynte tre-fire Torshovkvartaler med strøm. Etter lange forhandlinger fikk borettslaget overta bygningen mot å bygge en ny transformatorkiosk under jorden like ved. Av totalbudsjettet på to millioner kroner, gikk 1,4 til Hafslund. Grendehuset skal få vannbåren varme fra den nye trafoen; en rørsløyfe går gjennom den og henter varme derfra.

–Vi var nøye med å holde det ekstremt lave budsjettet, som lød på 400000 kroner til bygging, interiør og isolasjon, inkludert arbeid og materialer. Noen tjenester måtte vi kjøpe fra fagfolk. Graveren fikk 100000 kroner, forteller Aagre.

–Vi kartla ferdighetene blant beboerne og fant ut at vi hadde representanter fra de fleste nødvendige yrkesgrupper. Mange stilte opp. Dette ble et fellesprosjekt som beboerne fikk et eierforhold til. Huset ligger midt i borettslagets bakgård omkranset av 181 leiligheter, og alle har utsikt til det, sier Marit Justine Haugen.

En gjeng på 20-30 personer gikk i gang med byggingen. Med byantikvarens tillatelse fikk de sette lysåpninger på bestemte steder. Nå har byantikvaren bevilget penger til restaurering av kobbertaket.

To nettverkinteresserte naboer har satt opp trådløst nettverk for alle på toppen av pipen. Hele påsken er det datasamling for ungdom og visstnok helt stille i huset. En nabo som er lydtekniker, Terje Hellem, har ordnet med prosjektor og surroundanlegg. Huset blir av og til kino med barne- og ungdomsfilmer. Det var problemer med akustikken under det høye taket. Løsningen ble akustikkplater i skråtaket, stilig dekorert med fotografier fra stedet i gamle dager. Bildene ble tilpasset av fotografen og kunstneren Annar Bjørgli.

Egen driftsgruppe.

Det var en guttegruppe som dro det hele i gang, nå er det en jentegruppe som sørger for driften. På borettslagets nettside kan brukerne se når huset er ledig og bestille plass. De betaler en symbolsk leie, som går til kaffe, oppvaskmiddel og dopapir. Husregler blir til under bruk. Her finnes en klagebok og et tilstandsskjema som kan fylles ut.

–Har grendehuset øket verdien på leilighetene her?

–Umulig å si, men det ble i hvert fall solgt flere leiligheter her i år enn på tilsvarende tid i fjor. Meglere har lange lister over interessenter. Frankrikegården er et stykke vakker arkitektur, og den ligger fint til – rolig og sentralt med flotte solforhold, sier Aagre.

–Byggingen her skjedde i en tid med en enorm boligkø. Omtrent 25000 mennesker trengte husvære, og planløsningen hadde direkte utspring i tuberkulosen. Man ønsket større gårdsrom for å få mer luft inn i små arbeiderboliger. I 1917 fattet bystyret vedtak om at Torshov-kvartalet mellom Rosenhoff og Sagene skulle bygges ut med 7000 leiligheter for arbeiderklassen. Men fra midten av 20-årene ble det plutselig mer stas å bo her, og prisene spratt i været, sier Haugen.

Hun ser på grendehuset som et stort, sosialt kunstprosjekt som hele tiden er under utprøving. –Lokalet er populært. Det blir slitt, og slik skal det være. Et brukshus i Torshovs ånd, sier arkitekt Marit Justine Haugen.

Bursdagsfest i den ombyggede trafoen, som nå er populært grendehus for beboerne i Torshov-kvartalet i Oslo.
Bursdagsselskapene kan skli ut på lekeplassen. Mats Lyngner (2) og storesøster Maja Lyngner (4 ½) utenfor trafohuset.
«Hytteboken» eller klageboken om du vil...
Trafoen ble i sin tid bygget i samme nyklassisistiske stil som Torshov-kvartalet.