Litt angst forlenger livet

Litt frykt og små bekymringer øker levealderen. - Kanskje angst er blitt til for å beskytte oss mot farer, undrer forsker.

Litt angst forlenger livet, mener forsker og dr. psychol. Arnstein Mykletun ved Nasjonalt folkehelseinstitutt/Hemil-senteret ved Universitetet i Bergen.

Helt bekymringsløse og avslappede mennesker lever kortere enn dem med små symptomer på angst. Litt angst er gunstig. Blir symptomene på angst sterke, øker derimot dødeligheten. Det er noen av konklusjonene i en av verdens største befolkningsstudier med oppfølging.

— Vi tror at litt angst gjør at folk søker hjelp, og at de ikke oppsøker risiko, sier forsker og dr. psychol. Arnstein Mykletun ved Nasjonalt folkehelseinstitutt/Hemil-senteret ved Universitetet i Bergen.

Mykletun har ledet undersøkelsen som er publisert i augustutgaven av det anerkjente tidsskriftet British Journal of Psychiatry. I artikkelen undersøker forskerne forholdet mellom depresjon, angst og dødelighet.

Beskyttende frykt.

Forskerne har tatt utgangspunkt i en av verdens største helseundersøkelser – Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2) som ble gjennomført mellom 1995 og 1997. Undersøkelsen inneholder helseopplysninger om over 61000 nordtrøndere. Disse er i ettertid fulgt opp med dødsårsaksregisteret til Statistisk sentralbyrå. Alle i undersøkelsen har samtykket til dette.

Angst og depresjon er målt med 14 spørsmål, for eksempel om du går rundt med sommerfugler i magen, eller om du er urolig.

— Har du høy score på flere spørsmål, er dette indikasjoner på at du kan ha en angstlidelse. Milde symptomer på angst og depresjon er noe de aller fleste har, det er en ordinær del av livet, akkurat som en forkjølelse. Først når nivåene av angst eller depresjon blir høye, er det snakk om en diagnose, sier Mykletun.

I undersøkelsen ser forskerne at lettere symptomer på angst sammenfaller med forlenget levealder. –Litt angst ser ut til å være beskyttende. Dette er helt nytt. Det ser ut som om angst i begrenset grad er godt for noe, sier Mykletun.

Forskerne er usikre på hvorfor litt angst ser ut til å beskytte mot dødelighet. Teoriene går ut på at personer med angst kan ta bedre vare på seg selv. De kan være mindre tilbøyelige til å gå med symptomer på sykdommer som kreft uten å søke hjelp. I tillegg kan de være mer bekymret for overvekt og usunne vaner.

— Lettere symptomer på angst kan være litt positivt. Kanskje angst er blitt til for å beskytte oss mot farer, spør forskeren.

Han understreker at det kun er gunstig med lette symptomer på angst, mens klinisk angst ikke reduserer dødeligheten, tvert imot. Forholdet mellom angst og levealder var likt både for menn og kvinner.

Dødelig depresjon.

I undersøkelsen kommer det frem at depresjon øker dødeligheten like mye som røyking.

Mykletun og forskerne antok på forhånd at angst ville påvirke dødeligheten like negativt som depresjon. Istedenfor viste det seg at personer som har symptomer på både depresjon og angst, har lavere dødelighet enn med kun depresjon.

— Depresjon og angst er vanligvis assosiert, men det er forsket lite på forholdet mellom dødelighet og angst alene. Dette er den første store befolkningsundersøkelsen der man ser på forholdet mellom dødelighet og angst, sier Mykletun.

Mykletun tror angst og depresjon er motpoler på en akse, der depresjon virker passiviserende, mens litt angst virker aktiviserende.