Bruker millioner for ett ekstra år

– Eksempelet med hjemmerespirator er ikke unikt. Norge strekker seg langt for å forlenge liv, sier helseøkonom Ivar Sønbø Kristiansen.

- For noen sykdommer kan medisiner koste mellom 2 og 10 millioner pr. pasient pr. år, sier Ivar Sønbø Kristiansen.

Det er ikke uvanlig at vi bruker hundretusener, noen ganger millioner, for å forlenge et enkelt liv med i beste fall ett år, ifølge Kristiansen. Den siste norske utredningen viser at opp mot 25 prosent av de offentlige helseutgiftene går til behandling av personer i sitt siste leveår.

Som eksempel nevner han dialysebehandling, som koster over en halv million pr. pasient pr. år. I dag får rundt 2000 pasienter slik behandling, og omtrent 1 av 5 har diabetes.

Intensivbehandling

En annen utfordring er ifølge Kristiansen intensivbehandling av gamle med små leveutsikter.

– Eldre som i utgangspunktet har en håpløs utsikt, kan bli liggende på intensiven i ukevis. Det kan koste 10.000 kroner i døgnet pr. pasient, og de samlede kostnader kan bli formidable.

Kristiansen peker på at behandling av kreftpasienter med spredning er området der økningen i livsforlengende behandling kanskje har vært størst. Her har utviklingen vært enorm.

– Mens man tidligere kun ga smertelindring når slaget var tapt, kan man i dag med ny teknologi og dyre cellegiftkurer gi flere måneders lenger levetid.

De behandlingene som koster aller mest, er de for svært sjeldne sykdommer. Kristiansen nevner Gauchers sykdom, Pompes sykdom og Fabrys sykdom.

– De er så sjeldne at legemiddelfirmaene ikke ser seg tjent med å utvikle behandling, de kalles derfor «foreldreløse sykdommer» og behandlingen «foreldreløse legemidler». Helsemyndighetene har innført spesielle godkjenningsregler for slike legemidler for å få produsentene til å utvikle behandling. Det betyr mildere krav til dokumentasjon av effekt, samtidig som de ofte er svært dyre.

– For noen av sykdommene kan medisinene koste mellom 2 og 10 millioner pr. pasient pr. år. Men det gjelder svært få pasienter. Utfordringen for «foreldreløse legemidlene» er at de i fremtiden trolig vil komme for stadig flere pasientgrupper.