Norge

Rapport om psykisk helse under pandemien: De mest sårbare har fått de største belastningene

Pandemien har hatt begrenset virkning på den psykiske helsen for de fleste. Men for noen har det vært en katastrofe, konkluderer en fersk rapport. Den peker på 31 konkrete tiltak for å gjøre situasjonen bedre.

Psykolog Peder Kjøs har ledet arbeidet med rapporten. Foto: Bjørge, Stein

  • NTB

Psykolog Peder Kjøs overleverte fredag rapporten til statsminister Erna Solberg (H). Han har ledet utvalget regjeringen har oppnevnt for å se på hvordan pandemien har påvirket den psykiske helsen og rusbruk.

De aller flest har klart seg bra, heter det i rapporten. Men et mindretall, og da særlig i grupper som var utsatt fra før, har opplevd betydelige økte psykiske helseplager. Barn og unge i sårbare omsorgssituasjoner har vært særlig utsatt og det er en økning i bruk av alkohol blant dem som hadde høyest forbruk fra før.

– Mye tyder på at det er de mest sårbare som har fått de største belastningene, skriver Kjøs i forordet.

– Det bekrefter bildet vi allerede satt med, sier helseminister Bent Høie (H), som påpeker at mange tiltak som alt er satt inn er rettet mot de mest sårbare.

Rapporten bygger blant annet på forskning og statistikk som alt er kjent, men det påpekes at kunnskapen foreløpig er begrenset. Det er også for tidlig å si hva effektene av smitteverntiltakene vil bli på sikt.

Flere drakk mindre, noen mer

Blant funnene som kommer frem er:

  • Det samlede alkoholforbruket har ikke forandret seg særlig, men det kan være betydelige underliggende endringer. 31 prosent sier de drikker mindre alkohol enn før pandemien, men 8 prosent drikker mer, ifølge Norsk koronamonitor fra Opinion.
  • Det er ikke bevegelse i selvmordstallene, ifølge foreløpige rapporter fra Dødsårsaksregisteret.
  • Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene melder om flere henvisninger og økt omfang av mer alvorlige tilstander blant barn og unge og forverring av eksisterende tilstander, som selvskading og spiseforstyrrelser. Det har vært en økning i antall innleggelser.
  • For barn, unge og studenter har det vært en betydelig økning i henvendelser til ulike hjelpetelefoner og chattetjenester, sammenlignet med tiden før pandemien
  • Flere oppga at de slet med ensomhet og psykiske plager, ifølge en undersøkelse på tampen av fjoråret der 58.000 nordmenn deltak. En av fire sa de ikke var fornøyd med livet, og belastningen var størst i Oslo og Bergen, der det har vært strenge smitteverntiltak.
Les også

Aftenposten mener: Nå venter en pandemi av psykisk uhelse

Ensomme eldre

Andre undersøkelser viser at funksjonshemmede og kronisk psyke opplevde forverring av både fysisk og psykisk helsetilstand.

Noen flere eldre har opplevd ensomhet under pandemien, og det rapporteres om økt belastninger for eldre med demens og deres pårørende.

Samtidig påpeker rapporten at noen også har hatt det bedre, for eksempel familier som har opplevd å ha bedre tid sammen.

– Særlig i den første fasen er det grunn til å tro at mange opplevde et pusterom fra stress og press i hverdagen, heter det i rapporten.

Foreslår 31 tiltak

Rapporten påpeker at det i perioder har vært endringer og kutt i tilgang til helse- og omsorgstjenester, men mener likevel at tjenestetilbudet i hovedsak har fungert godt.

Statsminister Erna Solberg varslet at anbefalingene i rapporten vil følges opp i revidert nasjonalbudsjett i mai. Foto: Berit Roald

– Regjeringens mål er at ingen skal stå igjen alene med sine utfordringer forårsaket av pandemien, lovet statsminister Erna Solberg (H) etter å ha mottatt rapporten.

Utvalget foreslår hele 31 tiltak, og Solberg varsler en oppfølging av dem allerede i revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 11. mai.

Les også

Åtte unge forteller: Slik har livet mitt blitt påvirket av pandemien

Tall fra SSB viser at 73 prosent av kommunene flyttet helsesykepleiere fra sine vanlige oppgaver til å hjelpe til med pandemihåndteringen. I alle bydeler i Oslo ble personell ved helsestasjoner og skolehelsetjenesten omdisponert.

Men det er for tidlig å konkludere om hvilke langtidseffekter disse endringene vil ha, heter det.

Rapporten foreslår flere tiltak, først og fremst å styrke det hjelpetilbudet som finnes i dag.

Det foreslås blant annet at flere videregående skoler bør ha såkalte nærværsteam, der helsesykepleiere samarbeider med andre fagpersoner om å følge opp elever. Det foreslås også å prøve ut slike ordninger på ungdomsskolen.

Utvalget mener også det offentlige bør samarbeide tettere med frivillige organisasjoner som tilbyr lavterskeltilbud.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Psykisk helse
  3. Koronaviruset
  4. Peder Kjøs