Norge

Hydro flytter fra CO2-kostnad

Billig kraft i utlandet bidrar til overskuddet som Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg la frem i går.

Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg la frem knalltall i går. Her setter han seg i bilen med økonomisjef Jørgen C. Arentz Rostrup ved rattet.
  • Sidsel Dalen

Ifølge bransjeforeningen Norsk Industri er 25 prosent av norsk tungindustri lagt ned i løpet av de siste ti år. Ytterligere 30 prosent kan bli borte de neste ti årene.

Klimakampen er en del av problemet: Når industrien må betale dyrt for sin forurensing, er det en økende tendens at de produserer på steder hvor det ikke er kvotehandel med CO2.

Hydro er overlegent størst blant selskapene som søker ut av landet. Det merker små industristeder.

— Hydro har ikke gjort store nyinvesteringer i Norge siden Sunndal-utbyggingen i 2002. Fra 2004 har vi redusert tallet på fast ansatte med 1000 stillinger, og fjor reduserte vi med 400 stillinger på Karmøy, sier informasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland.

Karbonlekkasje.

Molland legger ikke skjul på at det er prisen på kraft i Norge som gjør at Hydro etablerer seg i Qatar, hvor det ikke er kvotehandel med CO2.

— Kraftprisen er den viktigste faktoren for vår lønnsomhet. 20–50 prosent av driftsutgiftene på et smelteverk går til kraft. Derfor er kraftprisen avgjørende når vi ser på nye anlegg, sier han.

At selskaper flytter kraftkrevende produksjon til land uten CO2-handel, kalles karbonlekkasje. I Hydros tilfelle gir det også mer utslipp av CO2.

— Et tonn aluminium produsert på vannkraft gir to tonn med CO2. Bruker man gass, vil utslippet bli åtte tonn CO2, sier Svein Sundsbø i Norsk Industri.

Smelteverket i Qatar har en kapasitet på 585.000 tonn aluminium. Det betyr et årlig utslipp på rundt 4,5 millioner tonn CO2 når fabrikken ved juletider produserer for fullt. Eller fire ganger CO2-utslippene fra et smelteverk drevet på norsk vannkraft.

Staten er største eier i Hydro med en andel på 44 prosent. Er det et paradoks at regjeringen snakker om CO2-kvoter og klimakamp, samtidig som man gjennom eierskap i Hydro velger en mer forurensende produksjon et annet sted i verden?

Giske vil ikke styre.

— Jeg skjønner at noen spør. Men vi styrer ikke klimapolitikken gjennom eierskap, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.

- Hva er formålet med statlig eierskap: Er det profitt eller å drive politikk?

— Eierskapet skal være en god plassering av fellesskapets midler, så vi ønsker å tjene penger. I tillegg ønsker vi å sikre kompetanse og arbeidsplasser, og gå i spiss på sosialt ansvar, sier nærings- og handelsministeren.

- Er det samme retningslinjer for staten som eier gjennom Pensjonsfondet og som stor eier i et selskap?

— Nei, paradoksalt nok er det tydeligere regler for pensjonsfondet enn for det direkte eierskapet. Dette vil vi drøfte i eierskapsmeldingen, svarer Giske.