Norge

James Hansen: - Klimaforhandlinger på feil spor

En av verdens mest berømte klimaforskere har ingen tro på at en internasjonal klimaavtale basert på kvotehandel vil redde verden fra farlig global oppvarming.

¿ Vi har en moralsk forpliktelse overfor våre barn og barnebarn til å ikke etterlate dem med et uløslig klimaproblem, sier klimaforsker James Hansen. Mandag stiller han til klimadebatt sammen med blant andre Bellonas Frederic Hauge.
  • Stine Barstad
    Journalist

Les også:

– Jeg vil heller se klimaforhandlingene i København havarere, enn at vi får en avtale som baserer seg på handel av klimakvoter som tillater at man fortsetter med kullkraft, sier professor James Hansen ved NASAs Goddard Institute for Space Studies til Aftenposten.no.

Den kjente klimaforskeren kommer rett fra en forberedende klimakonferanse i København, og skal mandag holde foredrag i Polyteknisk forening med tittelen «Beyond the tipping point».

Foredaget er basert på en rapport han utga i 2007 sammen med åtte andre forskere, der han hevder at vi må redusere CO2-nivået i atmosfæren til et lavere nivå enn dagens hvis vi skal unngå farlig og irreversibel global oppvarming.

Hansen mener at en avtale som baserer seg på Kyoto-modellen med fastsatte utslippsmål og kvotehandel, såkalt «cap and trade», vil være ineffektiv, blant annet fordi den ikke vil gi en høy nok pris på CO2-utslipp. I tillegg vil det ta lang tid å få en slik avtale til å tre i kraft, mener han.

Han skisserer i stedet følgende løsning: De tre nøkkelaktørene USA, Kina og EU blir enige om en felles avgift på CO2-utslipp, som belastes utslippskilden. Skatteinntektene betales tilbake til skatteyterne. På denne måten belønnes dem som slipper ut lite, mens de store klimasynderne straffes.

– Et slikt system vil kunne komme på plass i løpet av ett år. Et kvotehandelsystem vil kanskje ta ti år å få på plass, sier han.

Han tar i tillegg til orde for forbud mot å bygge nye kullkraftverk uten effektiv CO2-rensing, og for utfasing av gamle, forurensende kullkraftverk.

Jobber med Obama

Barack Obama har snakket varmt om å få på plass et kvotehandelsystem i USA, og verden venter spent på signaler fra den ferske presidenten om hva slags forpliktelser USA er rede til å påta seg i en ny klimaavtale.

Hansen skrev et personlig nyttårsbrev til Barack og Michelle Obama der han oppfordret den kommende presidenten til å gå for hans løsning. Foreløpig har han ikke fått noe svar fra Obama.

– Jeg håper fortsatt at han vil endre posisjon før klimaforhandlingene i København, men jeg jobber i oppoverbakke. Så langt tror jeg ikke han har hatt tid til å engasjere seg personlig i klimaspørsmålet. Han har vært for opptatt med finanskrisen, sier Hansen.

Bellonas Frederic Hauge, som skal møte Hansen til debatt på mandag, er enig i at en CO2-avgift kan være å foretrekke fremfor et kvotehandelssystem, men vil på ingen måte se klimaforhandlingene havarere av den grunn.

– I Europa har systemet begynt å virke, og det vil sette tilbake mye av arbeidet som er gjort på klimaområdet. I tillegg vil det skape uforutsigbarhet for industrien, som gjør det vanskeligere å utvikle nødvendig teknologi, sier Hauge.

— Lite hensiktsmessig

Norge har ambisjoner om å ha en lederrolle i klimaforhandlingene. Gjennom klimaforliket i Stortinget har Norge satt seg som mål å redusere CO2-utslippene med 30 prosent fra 1990-nivå innen 2020, og bli karbonnøytralt innen 2050. 2/3 av utslippskuttene skal tas på hjemmebane, mens 1/3 kan tas ved hjelp av kjøpt av klimakvoter i utlandet.

– Hva synes du om denne strategien?

– Dette er mer ambisiøst enn de fleste, men lite hensiktsmessig. Slike mål har vist seg å være veldig ineffektive, siden de stort sett ligger utenfor beslutningstakernes styringsperiode. Da blir de ikke tvunget til å ta de drastiske grepene som skal til, sier han.

The Economist satte nylig i en artikkel krisisk søkelys på dobbeltrollen Norge har som pådriver i kampen mot global oppvarming, og som en av verdens største eksportører av olje og gass.

Hansen er ikke enig i den kritikken.

— Man må se på olje, gass og kull som globale ressurser. Hvor de befinner seg, er ikke så viktig. Hvis man er heldig og har noe, skal man ikke skylde på seg selv for det. Men man må være med å bidra til å få verden ut av avhengigheten av fossile brennstoffer, sier han.

Han mener dessuten at det er kull, og ikke olje og gass, som er den største utfordringen. Forekomstene av olje og gass er relativt begrensede, og rett og slett ikke store nok til å gjøre klimaproblemene irreversible, mener han.

- Men bruker vi alt kullet, er det ingen vei tilbake, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

James Hansen har fra flere hold blitt beskyldt for krisemaksimering, men han har blitt vant til å møte sterk motstand for synspunktene sine.

Hans tale til Kongressen i 1988 der han advarte mot menneskeskapte klimaendringer, ble fulgt av en avisartikkel med tittelen "Hansen mot verden". Men nå er det bred vitenskapelig enighet om at menneskenes CO2-utslipp er med på å varme kloden.

Da Hansen og kollegene i 2007 sa at en konsentrasjon av CO2 i atmosfæren på mer en 350 deler per million (ppm) vil utløse effekter som gjør at den globale oppvarmingen aksellererer, skapte de igjen debatt. FNs klimapanel (IPCC) konkluderte — basert på eldre forskning og en annen metode - samme år med at den kritiske grensen lå på rundt 560 ppm.

- Overdriver ikke

Nivået ligger i dag på rundt 380 - altså er vi allerede over tippepunktet, ifølge Hansen.

— Jeg er overrasket over hvor godt funnene er blitt akseptert. Stort sett er alle de forskerne jeg respekterer som anerkjente forskere ganske enige med meg, sier Hansen.

— Anerkjente forskere som Gavin Schmidt, Michael Oppenheimer og Stephen Schneider har sagt at de er enig i teorien, men at usikkerheten er så stor at man ikke kan komme med absolutte tall her?

- Jeg er absolutt sikker på at dette er den kritiske grensen, og jeg føler meg også sikker på at jeg ikke har overdrevet her. Når man sier at konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren i dag er høyere enn det som er trygt, så vekker det folk. Det genererer også kritikk, men skal man få gjort noe som har en effekt kan man ikke la det styre, sier Hansen.

— For oss som ikke er klimaforskere er denne vitenskapen ekstremt kompliset og vanskelig å forstå. Men i praksis betyr det lite om man sier om det det kritiske nivået er på 350 eller 560. Det viktigste er at vi knapt har startet på den veien vi må gå for å løse klimaproblemene. Det er derfor vi i Bellona fokuserer så mye på løsninger, sier Frederic Hauge.

Les også

  1. Sterkt klimapress på Obama

  2. NASA-forsker skrev brev til Obama

  3. NASA: - Klimakuttene holder ikke mål

Les mer om

  1. Klima