Norge

Får økt skatt

30 prosent av landets pensjonister kan få høyere skatt med de nye reglene for beskatning av pensjon.

Pensjonistene Roger (61) og Ann Meltoft (68) reagerer på at noen pensjonister må betale mer i skatt for å finansiere skattelette for andre pensjonister. Foto: INGAR HAUG STEINHOLT

  • Linda Johnsen Ørstavik

De nye reglene for beskatning av pensjon som tidligere i år ble sendt ut som et høringsforslag fra regjeringen, har møtt mye motstand fra landets pensjonister.

Forslaget inneholdt blant annet en skatteskjerpelse for alle med årlig pensjonsutbetaling på over 281.000 kroner.

I statsbudsjettet som i dag ble lagt frem, er denne grensen flyttet til 318.000 kroner.

-Urettferdig

På tirsdag formiddag treffer vi pensjonistene Roger (61) og Ann Meltoft (68). De bor på Frogner, og havner i den gruppen som blir rammet negativt av den nye skatteordningen.

Roger har en pensjonsinntekt over den satte grensen på 318.000 kroner, og vil derfor bli ekstra beskattet når de nye reglene trer i kraft.

— At noen pensjonister må skatte mer for at andre skal få skattelette, synes jeg ikke noe om, sier Roger Meltoft.

Roger synes at pensjonister ikke skal forskjellsbehandles, og mener det er urettferdig at noen av dem skal beskattes mer fordi de har høyere inntekt. Han synes ingenting om at en skattelette for pensjonister skal gå på bekostning av andre i samme gruppe.

- Hvis resultatet av at seksti prosent av pensjonistene skal få skattelette er at resten av oss får økt beskatning, så synes jeg at det er urettferdig, sier han.

Dårligere lønnsutvikling

Meltoft påpeker at lønnsutviklingen for pensjonister er mye dårligere enn for vanlige lønnsmottakere.

- Mens vanlige lønnsmottakere ofte har et tillegg på ca 3- 4 prosent i lønnsoppgjørene, blir lønnsjusteringen for pensjonistene vesentlig lavere. Jeg skjønner at de må ta pengene fra et sted, men jeg synes ikke at pensjonistene skal betale den regningen.

Roger legger vekt på at alle pensjonister har slitt seg gjennom et langt arbeidsliv, og at det på den måten blir feil at man selektivt skal velge ut noen pensjonister til å ta regningen.

10.000 kr mer i skatt

Gjennomsnittsinntekten blant dem som får skatteskjerpelser er relativt høy (403.900 kroner), og inntekten er høyere jo større skjerpelsen er. Blant de 43.000 pensjonistene (7 prosent) som får en skatteskjerpelse på over 10.000 kroner, er gjennomsnittsinntekten om lag 604.000 kroner.

De nye reglene innebærer i praksis at seksti prosent av AFP- og alderspensjonistene får redusert skatt, ti prosent vil få et uendret skattenivå, mens tretti prosent vil få økt skattetrykk.

Fonøyde

Pensjonistforbundets beregning viser at 46.000 pensjonister nå kommer innunder knekkpunktet for skatteskjerpelsene. Statens friske milliard betyr at ytterligere 10.000 av disse pensjonistene får uendret pensjon, mens ytterligere 36.000 vil få en skattenedgang i forhold til fra det opprinnelige høringsforslaget med et tak på 281.000 kroner.

- Vi er fornøyde med at grensen for beskatning av pensjon øker til 318.000 kroner. Dette gjør at 46.000 pensjonister nå vil få mindre skatt enn først antatt, sier Borge Rørvik, forbundsleder i Pensjonistforbundet.

De som bare lever av minstepensjon, skal fremdeles slippe å betale skatt.

Økt trygdeavgift

Samtidig som at skatt på inntekter fra lønn og sparepenger justeres, må pensjonistene betale høyere trygdeavgift.

— Regjeringen foreslår samtidig å øke trygdeavgiften for pensjonsinntekt fra 3 til 4,7 prosent og å avvikle særfradraget for alder. Forslaget gir likevel en samlet lettelse til pensjonistgruppen på 1,35 milliarder kroner påløpt i 2011, skriver finansministeren i en pressemelding.

Dette vil stimulere flere til stå i jobben noen år ekstra, mener Sigbjørn Johnsen.

Rørvik er ikke fornøyd med at trygdeavgiften for pensjonister økes til 4,7 prosent.

— Det er ikke bare pensjonistene som skal betale for dette. Når trygdeavgiften økes for pensjonister, burde den økes for flere grupper, sier Rørvik.

Mer til omsorg

Regjeringen foreslår også å bevilige 222 millioner kroner som investeringstilskudd til 2000 heldøgns omsorgsplasser.

Helse- og omsorgsminister Anne- Grete Støm- Erichsen sier i en pressemelding at målet er å oppnå full sykehjemsdekning i Norge ved at alle som trenger heldøgns omsorg skal få det innen 2015.

Les også

  1. Statsbudsjettet oppsummert

  2. Slik reagerer politikerne på budsjettet