Norge

Somaliere i Oslo føler seg ekskludert

Funn i ny rapport: Somaliere føler seg ekskludert. Kjemper for å bli akseptert. Negativ medieomtale påvirker opplevelse av tilhørighet. At det norsk-somaliske miljøet også er levende, engasjert og dynamisk må utnyttes bedre. Mange, mange er utenfor arbeidslivet.

Gang på gang har Abdirahman Awil (44) erfart at videregående skole fra Somalia, førerkort og truckførerbevis ikke var nok til å få jobb. Han har bodd i Norge i 13 år. Olav Olsen

  • Olga Stokke

Aftenposten presenterer i dag funn i en ny rapport om somaliere i Oslo. Den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Open Society Foundations (OSF) har laget tilsvarende studier i seks andre europeiske byer.

Åttebarnsfar Abdirahman Awil (44) har aldri hatt en fast jobb i løpet av sine 13 år i Norge.

- Jeg trodde jeg skulle få arbeid med en gang jeg kom hit, men ble overrasket over at det skulle bli så vanskelig.

Awil kom til Norge fra Somalia i 2001, bor i Asker med kone og åtte barn i alderen 3 til 18 år og søker jobber i Oslo, Akershus og Buskerud. Han forteller om kortvarige vikariater, praksisplasser og kurs. Tre ganger har han hatt jobb som varte så lenge som tre måneder. Aldri fikk han vite hvorfor han ikke fikk fast stilling.

— Jeg er mann, jeg er omsorgsperson, det er ikke bra for en far å være arbeidsledig så lenge. Når jeg har sendt en søknad spør barna: «Fikk du jobb, pappa?»

Open Society Foundations (OSF) har i tillegg til rapporten om somaliere i Oslo laget tilsvarende studier i Malmø, Helsingfors, København, Amsterdam, London og Leicester.

Et hovedfunn i Oslo-rapporten er at norsksomaliere opplever seg ekskludert i samfunnet. Særlig en del yngre sliter med en opplevelse av ikke å høre til i Norge, samtidig føler de seg heller ikke helt som somaliere.

Sliter med mye

Rapporten konstaterer at norsksomaliere har:

  • Trang økonomi.
  • Høyere frafall fra skole enn gjennomsnittet.
  • Sliter med å skaffe seg bolig.
  • Mistillit til barnevernet.
Les også

Tegnet somalisk hverdag

Negativ mediedekning påvirker daglig tilværelsen og bidrar til opplevelse av eksklusjon. Ikke minst er arbeidsløshet er en reell årsak til lite inkludering. OSF slår fast at arbeidsmarkedstiltak ikke virker godt nok til å få flere i arbeid.

Kjemper for tilhørighet

— Jeg ville følt meg mer inkludert i samfunnet hvis jeg hadde hatt jobb, sier Awil.

Men direktør Nazia Hussain i OSF sier at til tross for følelse av eksklusjon, hos en del utløser en enda større lengsel etter å tilhøre.

- Mange kjemper hardt for å bli akseptert som norske borgere.

— Sammenlignet med de andre europeiske byene utmerker norsksomaliere i Oslo seg med en sterk vilje til deltagelse og tilhørighet i samfunnet, sier hun.

Nazia Hussain påpeker at somaliere selv må sørge for å bli inkludert ved å følge lover, tradisjoner og skikker i sitt nye hjemland, men at samfunnet må møte dem på halvveien.

- Oslo har mange gode tilbud for innvandrere, men alle tjener på et tettere samarbeid med somaliere og deres organisasjoner, sier hun.

Selv om dårlige språkkunnskaper, arbeidsledighet, fattigdom og liten forståelse for det norske samfunnet hindrer inkludering, er det somaliske miljøet slett ingen ensartet gruppe. Det påpeker forsker Cindy Horst ved PRIO (Institutt for fredsforskning) som har ledet det norske forskningsarbeidet.

Glem det!

— Noen er i arbeid, andre er arbeidsledige, de har høy utdannelse og er analfabeter, noen har vært her i to år, andre i 20 år, noen er fattige andre høyt lønnet. Det må bekymre myndighetene at en gruppe borgere føler seg ekskludert. Ennå vet vi ikke helt konsekvensene av det. Det er for tidlig å si hvordan det går med barna til de første somalierne i Oslo, sier Horst som i flere år har forsket på somaliere i Norge og utlandet.

Hun påpeker at medienes ofte negative fokus på det norsk-somaliske miljøet, kan bli selvforsterkende på unge som er oppvokst i Oslo.

- De blir så desillusjonerte at de gir opp, ikke lenger orker å streve for å bli inkludert, men vender samfunnet ryggen. Noen tenker: «Når det er slik dere ser på oss – glem det!»

For andre virker det motsatt, de tar motgangen som en utfordring.

— De kjører på. Hvis de ikke lykkes med en måte, prøver de å finne en annen.

Tett oppfølging

Horst mener myndighetene bør utnytte de positive kreftene i større grad. Det er mye å vinne på økt bruk av mentorer med tett oppfølging.

Hun mener somaliere selv bør bli mer aktive i samfunnsdebatten, blant annet få mer kompetanse i å håndtere mediene. Hun viser dessuten til et vellykket prosjekt i bydel Gamle Oslo, Linkarbeidere, som bør utvides. Her hjelper etablerte norsksomaliere nyankomne med arbeid, hus, utdannelse, helse og andre sosiale forhold.

- En stor utfordring for mange somaliere er gapet mellom deres manglende kompetanse og kravene om kompetanse som stilles i det norske arbeidsmarkedet.

- Stadig hører vi at somaliere i USA klarer seg mye bedre, de jobber?

— Det er en myte. Jeg tror ikke de klarer seg bedre, i USA er det også mange fattige somaliere som ikke snakker engelsk, mange er lavtlønnede, men i USA er det mye lettere å få ufaglærte jobber.

Pugger adresser

Abdirahman Awil tar en slurk kaffe. Setter på seg brillene. Gang på gang har han erfart at videregående skole fra Somalia, førerkort og truckførerbevis ikke var nok. Han fikk heller ingen uttelling ved personlig å oppsøke bedrifter, i tillegg til å sende søknader.

- Hver gang jeg får avslag, eller ikke noe svar, tenker jeg at jeg må fokusere på en ting: Få jobb!

I Telemark arbeidet han i lagre, butikker og fabrikker før familien flyttet til Oslo-området fordi han trodde det skulle bli lettere å få arbeid.

Den ene armen hans forsvinner inn i en stor jakkelomme. Han lirker frem en godt brukt papirbunke med understrekninger og fargemarkeringer: Lister med gateadresser i Oslo og Akershus. Han pugger. Nå satser han på å få kjøreseddel for å kjøre taxi.

— Jeg gir ikke opp. Jeg skal få jobb.

  1. Les også

    Ingeniøren startet som renholder

  2. Les også

    "Jeg vil at datteren min skal realisere seg selv, gjøre det beste ut av livet"

  3. Les også

    Mener «hatpredikanter» på norgesbesøk bidrar til radikalisering

  4. Les også

    Oslo-moské ut mot radikalisering, hadde besøk av radikal imam

  5. Les også

    20 år. 23 handlingsplaner. 672 tiltak. Men fortsatt er arbeidsledigheten blant innvandrere tre ganger så høy.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Vanligere med skilsmisse blant somaliere

  2. NORGE

    Taxisjåfør Mohammed Egeh havnet på intensiven etter å ha blitt smittet av korona.

  3. NORGE

    Somaliere er mer tilfredse enn nordmenn flest, selv om de har dårligst økonomi og bor trangest

  4. NORGE

    Tusenvis av tiltak har vært meningsløse. Dette er somaliske innvandreres råd til statsråden

  5. NORGE

    Analfabeter som ikke kan stave, tilbys CV-kurs

  6. NORGE

    Sanner mener NAV bommer: – Det har vært kurs-bonanza.