Skjerper beredskapen mot tuberkulose
Mottakssenteret for asylsøkere på Råde regner med at de daglig vil avdekke mellom 12 og 17 nye, mulige tilfeller av tuberkulose. Det er særlig personer fra Afghanistan, Somalia og Eritrea som er smittet av tuberkulose.
Det fikk kongeparet opplyst da de onsdag besøkte det nye Ankomstsenteret i Smart Clubs gamle lokaler i Råde i Østfold.
Senteret har en egen helseavdeling som drives av Råde kommune og Østfold sykehus i fellesskap. Alle asylsøkere som kommer, blir screenet med tanke på tuberkulose, opplyste kommuneoverlege i Råde Sarah Frandsen til kongeparet.
— 12–17 smittede daglig
— Våre anslag er at det vil komme mellom 12 og 17 personer som er smittet hver dag. Så langt har dette stemt ganske bra, sier hun.
Dersom det er mistanke om at en person er smittet, blir han eller hun isolert fra de andre asylsøkerne og brakt til et eget asylmottak. Er tilstanden svært dårlig, blir vedkommende lagt inn på sykehuset i Østfold.
Ifølge Frandsen er det særlig personer fra Afghanistan, Somalia og Eritrea som er smittet av tuberkulose.
- Misvisende
Svein Lie, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, mener imidlertid at kommuneoverlegens anslag er misvisende.
— Ut fra den erfaringen vi har, kommer det null til én asylsøker pr. dag som har symptomer som må undersøkes mer nøye.
Disse blir ikke lagt inn på sykehus, men holdt tilbake for nærmere undersøkelse. Det er egne mottaksplasser som egnet for dette.
To ukers frist
Lie sier at helsevesenet så langt har klart å screene asylsøkerne og flyktningene for tuberkulose innenfor fristen som er to uker.
— Foreløpig fungerer det fint. Jeg var i Kirkenes torsdag i forrige uke, der ble det tatt røntgen og blodprøve i transitt, sier Lie.
Styrker beredskapen
UDI etablerer nå to store mottakssentre, ett i Råde i Østfold og ett i Kirkenes i Finnmark. Der skal det etableres screeningavdeling i samarbeid med kommunen og sykehuset.
— Ved et par anledninger har flyktninger reist videre uten å ha blitt screenet, men de er fanget opp senere i systemet, sier Lie.
Helseforetakene er store, kan omdisponere ressursene og kan derfor screene flyktningene innen fristen.
Trenger kontroll
- Hvorfor er det så viktig å screene mot tuberkulose?
— I Norge er det lav forekomst av tuberkulose. Men enkelte andre land som flyktningene kommer fra, har høyere forekomst. Noen har vært på flukt og underveis i lang tid, og har levd tett sammen, og kan ha vært eksponert for smitte. Ved å ha god kontroll på dem som kommer inn, kan vi fortsette å ha lav forekomst av sykdommen.
I Norge har smitten vært kontrollert med pirquetprøve, som i 2004 ble erstattet av Mantoux-prøven.
Mange med latent smitte
I Norge begynte vaksinasjonen av befolkningen med BCG-vaksinen rundt 1920. I løpet av perioden fra 1890 til 1960 døde det ifølge Wikipedia rundt 250.000 mennesker i Norge av sykdommen. Tuberkulose, også kalt tæring, eller forkortet som TB, tok årlig livet av 6000–7000 nordmenn ved forrige århundreskifte.
Takket være en kraftig innsats ble sykdommen nesten borte, men i det siste har den kommet tilbake.
Rundt 400.000 nordmenn er i dag smittet, de fleste av dem pådro seg smitten før 1950. De som går med smitten latent i kroppen, er ikke smittefarlige, men kan utvikle sykdommen senere i livet. Det anslås at rundt 1,7 milliarder mennesker bærer smitten på verdensbasis.
Smitter lett
Tuberkulose spres seg som luftsmitte fra syke personer som snakker, ler, hoster eller nyser. En syk person som nyser, kan spre opp til 40.000 bitte små smittedråper i luften som kan bli pustet inn av andre. Én dråpe er nok til å smitte en annen.
Folkehelseinstituttet opplyser at det årlig meldes inn 350–400 tilfeller av tuberkulose i Norge. De fleste tilfellene registreres blant personer som er født i land der forekomsten er høy, og som har båret smitten latent i kroppen før den har brutt ut som sykdom.
Av alle som blir smittet, vil én av ti bli syk en eller annen gang i livet. Symptomer er langvarig hoste, nattesvette, vekttap og feber.