Norge

Én gruppe kan bli ekstra hardt rammet hvis kollektivtilbudet svekkes

Flere kollektivselskaper varsler kutt fordi det blir slutt på statlig koronakompensasjon.

Regjeringen foreslår ikke koronakompensasjon til tog- og kollektivselskaper utover 2021. Det kan bety omfattende kutt i kollektivtrafikken i 2022.
  • Wasim Riaz
    Wasim Riaz
    Journalist

Regjeringen vil ikke gi koronakompensasjon til kollektivselskaper i 2022. Det vil mest sannsynlig bety kutt i tilbudet for Ruter fra og med april. Ruter har ansvaret for kollektivtrafikken i Oslo og gamle Akershus.

Også andre fylker frykter at de må kuttet tilbudet. Dette fordi færre passasjerer har gitt lavere billettinntekter.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) sa nylig at staten ikke hindrer omstilling til en ny normal nå som smitteverntiltakene er avviklet.

Atle Rønning er administrerende direktør i Norgesbuss. Han er ikke i tvil om at det er folk som ikke har råd til privatbil som blir mest skadelidende.

– Det er blitt sagt mye om kuttene, men det jeg savner i debattene er hvem kuttene vil gå utover. Det er de som ikke har råd til bil, altså folk med dårlig økonomi, samt unge under 18 og dem uten førerkort, sier Rønning.

Les også

Sporveien ringes ned av Oslo-folk som lurer på hvor de nye trikkene er: Hittil kan de kun ses om natten.

Ingen buss på søndager?

Nylig kunne NRK fortelle hva som er Ruters verste mareritt: Ingen kollektivtrafikk på søndager og etter klokken åtte om kvelden ellers i uken i områdene rundt Oslo.

Atle Rønning er administrerende direktør i Norgesbuss.

Rønning håper inderlig at man unngår dette scenarioet og hadde forventet at den nye regjeringen prioriterte dette i statsbudsjettet for 2022. Hvis det likevel blir realisert, så vil det bety veldig mye for reisende med dårlig økonomi.

– Det vil redusere bevegelsesmuligheter for folk med lav inntekt, fastslår Rønning.

Les også

Ruter får ikke krisehjelp. Venter kutt i tilbudet i april.

Vanskelig å sykle hele året

Susanne Nordbakke er forskningsleder for reisevaner og mobilitet i Transportøkonomisk institutt (TØI). Hun deler bekymringen til Rønning i Norgesbuss.

– Kuttene vil særlig ramme de som har lang vei til jobb og ikke har tilgang til bil. For alle kan ikke gå eller sykle på grunn av lange avstander eller dårlig vær. I Norge må vi ha et godt kollektivtilbud på grunn av det været vi har og årstidene vi har. Selv tre kilometer kan være langt når det er kaldt og glatt, sier Nordbakke.

Susanne Nordbakke er forskningsleder i Tøi.

Tall fra Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2018/19 viser at andelen kollektivreisende til jobben er 50 prosent for medlemmer i husstander med inntekt på under 600.000 kroner. De fleste i husstander med inntekt over 800.000 kroner kjører bil til jobben.

– Effekten av inntekt på valget mellom bil og kollektivtransport består selv når vi kontrollerer for andre forhold som mulighet for parkering, tilgang til kollektivtransport og distanse mellom hjem og arbeid. Enkelt sagt, når alt annet er likt, så har inntekt betydning på om man bruker bil eller kollektivtransport til jobb, sier Nordbakke.

Les også

Statens vegvesen: Oslo har ikke lov til å forby fossilbiler i sentrum

Frykter ond sirkel

Nordbakke frykter en ond sirkel hvis kollektivtilbud kuttes.

– Våre studier viser at det er en sammenheng mellom hvor godt kollektivtilbudet er og andel av reisende som bruker det. Derfor kan man si at bedre rutetilbud vil gi flere reisende generelt sett, selv om grad av begrensninger på bilbruk spiller inn. Rutekutt vil trolig gi færre reisende, noe som igjen vil føre til mindre inntekter for kollektivselskapene, sier Nordbakke.

Det er mange som har fått andre reisevaner under pandemien. Flere kjører bil eller sykler til jobben. Nordbakke frykter at reisevanene kan bli permanente hvis kollektivkuttene blir realisert.

– Kollektivselskapene prøver å få tilbake de reisende. Og da er det kanskje ikke lurt å kutte tilbudet.

– Hvor lenge bør man opprettholde dagens tilbud?

– Inn i evigheten. Det er gode samfunnsøkonomiske argumenter for å opprettholde dagens tilbud. Det gir økt velferd i befolkningen at man støtter kollektivtransporten opp til et visst nivå, svarer Nordbakke.

Hun legger til at kollektivselskapene for øvrig bør se på muligheten for fleksible billetter.

– Det er flere som nå kombinerer hjemmekontor med vanlig kontor. Dagens billettløsninger er kanskje ikke tilpasset den nye hybridhverdagen. Fleksible billettløsninger kan være en måte å få flere til å bruke kollektivtrafikken igjen.

Les mer om

  1. Kollektivtrafikk
  2. Koronaviruset
  3. Transport
  4. Hjemmekontor