Norge

Er klar over rånestempelet

Ungdom på bygda er fullt klar over mange byfolk ler av dem.

  • Dag Yngve Dahle

— Mange av bygdeungdommene ga uttrykk for at de vet at byfolkene ser på dem som rånete. Bygdeungdom er altså mer bevisst på at byungdom mener noe om dem enn motsatt, sier Marit S. Haugen, forskningsleder ved Norsk senter for bygdeforskning i Trondheim, til Aftenposten.no.

Også i byene

I rapporten "Idyll eller kjedelig bygd? Bygdeimage blant ungdom" viser hun og kollega Mariann Villa hvordan norsk ungdom ser på bygde-Norge.

- Føler bygdeungdommen at de blir sett ned på?

— De føler seg ikke underlegne, men er klar over rånestempelet. Selv om byungdom beskriver råning og høy harryfaktor som et bygdefenomen, sier både by- og bygdeungdom at råning også foregår i bystrøk, sier hun, sier hun.

— Men i byen er råningen mindre synlig, og ikke alle blir stemplet som rånere. På bygda blir råning mye mer synlig selv om det bare er en liten del av de unge som er en del av rånekulturen, sier forskeren.

Kan definere

Selv om bygdeungdommen ikke føler seg underlegne, mener hun bygdene er det.

— Dette er en del av et større bilde der byen er overlegen bygda, og der byen gis makt til å definere hva som er tidsriktig og moderne, sier hun.

Det handler ikke bare om stylede biler og fete spoilere. Byungdommen finner også positive trekk ved de jevnaldrende utenfor byen.

— I vårt materiale ser vi at byungdommen sier at de unge på bygdene er stolte og fysisk sterke. De tåler en trøkk. De mener dessuten at bygdeungdommen har mer samhold og åpenhet seg imellom, sier Haugen.

Moods of Norway

Norges Bygdeungdomslag (NBU) mener byungdommen misforstår sine jevnaldrende på bygda.

— Jeg tror forskerne har rett det er like mye råning i byene som på landet, men der er det mindre synlig, sier Elin Anette Bjørnstad, leder i Norges Bygdeungdomslag. Hun viser til stort mangfold utenfor urbane strøk.

— Det er et mangfold i distriktene som vi vil vise fram også utenfor turistsesongen. Alt fra gårdsturisme, gårdsysterier og annen ny næringsvirksomhet knyttet til landbruket, til for eksempel nytt design, sier

NBU trekker spesielt frem klærne fra Moods of Norway i Stryn.

— De populære klærne fra Moods of Norway er utviklet i Stryn med inspirasjon fra norske bygder. Klærne brukes både av bygdeungdommer og urbane ungdom i byene, sier Bjørnstad.

Les også

- Bygda er kun for turister

Vet de ses på som rånete. Foto: Knut Fjeldstad