Norge

Virus liker ikke sol og varme. Men omikron BA. 5 smitter lett mellom folk likevel.

Omikron BA. 5 er nå dominerende, og smitten stiger. Men de aller fleste som smittes, vil bare få lette symptomer.

Sol, varme og ferietid kan dempe koronaviruset noe – før det tar seg opp igjen til høsten, sier Preben Aavitsland i FHI.
  • Bethen Steenbuch
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Omikron BA. 5 dominerer i Norge nå, til tross for sol og høye temperaturer stiger smitten. Årsaken er at denne virusvarianten smitter mye lettere.

Immunolog Gunnveig Grødeland ved UiO sier det er overraskende at virus-smitten øker samtidig med sol og varme.

– Men da omikron kom før jul, så vi at vaksinene fikk svært liten effekt. Det skyldes at det er relativt stor forskjell på Omikron og på Wuhanvarianten i vaksinen.

Hun understreker at immunresponsene vi har fått likevel er viktige for å hindre at smitte utvikler seg til alvorlig sykdom.

– Og vi ser at boosterdoser beskytter de eldste fra alvorlig sykdom.

Preben Aavitsland, overlege i FHI, sier de regner med at tre-fire millioner nordmenn ble smittet i vinter og vår. Han tror ikke den nåværende bølgen blir så stor.

– Da var det ikke aktuelt med noen ekstra tiltak. Derfor er det heller ikke aktuelt med flere tiltak i offentlig regi nå. Personer som gjerne vil unngå å bli smittet, kan selv velge å skjerme seg mer.

Dette svarer Grødeland og Aavitsland om sommerens dominerende virusvariant:

– Hvordan bør vi forholde oss til omikron BA. 5?

– Den er stort sett ufarlig for de fleste. Selv om BA. 5 smitter veldig enkelt fra person til person, gir det en mildere sykdom. Infeksjon setter seg i øvre luftveier, sier Grødeland.

Man må akseptere at koronaviruset er kommet for å bli, akkurat som influensa.

– Felles for begge disse to virusene er at vi kan bli syke igjen og igjen, men for de aller fleste vil det kun være snakk om mild sykdom.

Samtidig understreker hun at eldre har høyere sannsynlighet for å bli alvorlig syke og legges på sykehus om de har to i stedet for tre doser.

– Dette er fordi eldre danner svakere immunresponser.

– Hvor god er immuniteten i befolkningen nå?

– Nesten alle voksne er vaksinert to eller tre ganger. Over halvparten av befolkningen har vært smittet minst én gang. Det er derfor mye immunitet i befolkningen. Og risikoen for alvorlig forløp av covid-19 er dermed redusert hos den enkelte, sier Aavitsland.

– Dessverre vil de eldste ha økt risiko for alvorlig forløp til tross for vaksinasjon.

– Hvem bør ta en boosterdose nummer tre eller fire?

– Vi ser at blant personer over 65-årsalderen, er det en mye bedre beskyttelse mot alvorlig sykdom for dem som har tre i forhold til to vaksinedoser, sier Grødeland.

– De samme gruppene vil trolig ha nytte av en fjerde vaksinedose. I Danmark har de besluttet at alle over 50 år skal få tilbud om en fjerde dose til høsten.

– Risikoen for bivirkninger øker for hver dose. Hva med den fjerde dosen?

– Man skal kun ta vaksinedosene som er nødvendige. Hvis koronavaksinen kun settes som en årlig vaksine for å opprettholde de responsene som er dannet, reduseres risikoen for bivirkninger sammenlignet med en kortere tid mellom dosene, sier Grødeland.

Koronavaksine kan etter hvert bli satt som en sesongvaksine for folk over 60–65 år, i likhet med influensavaksinen.

Det er fortsatt lite data på hva som skjer etter den andre oppfriskningsdosen (den fjerde vaksinedosen).

– Den settes for å friske opp immunresponser. Det er ikke grunn til å tro at en årlig vaksinering vil øke forekomsten av bivirkninger hos eldre. Muligheten ville vært større hvis vi hadde fortsatt med å repetere doser med 6 til 12 ukers mellomrom. Koronavaksine en gang i året teller ikke som repetert dose.

– Hvordan følger FHI med på smitteutviklingen?

– Vi følger symptomer og testing i et utvalg av befolkningen, virus i avløpsvann, konsultasjoner ved landets legekontorer og legevakter, positive tester, utbrudd ved sykehjem, sykehusinnleggelser og dødsfall. De fleste av indikatorene peker oppover, sier Aavitsland.

– Hva er strategien til FHI fremover?

– Vi er i ferd med å få en slags balanse mellom befolkningens immunitet og virusets stadige endringer. Vi kan påvirke balansen med mer vaksinasjon, vår adferd og eventuelle andre tiltak, sier Aavitsland.

Han tror viruset alltid vil være her.

– Det vil til enhver tid være noen i befolkningen som er smittet, men denne andelen kan gå litt i bølger. Strategien er ikke lenger å presse ned epidemien med sterke tiltak, men å beskytte dem som har særlig risiko for alvorlig forløp.

Til høsten vil Norge få et antiviralt middel kalt Paxlovid, som skal tas tidlig i sykdomsforløpet av covid-19.

– Paxlovid skal tas for å unngå at sykdommen utvikler seg, sier Aavitsland.

Les også

  1. Får vi nye koronavaksiner til høsten? Det avgjør hvem som anbefales å ta en ny dose.

  2. Ekspert: Personer over 60 år bør ta koronavaksine hver høst. Yngre personer trenger ikke.

Les mer om

  1. Omikron-varianten
  2. Koronaviruset
  3. Sykehjem
  4. koronavaksine