Hans-Erik Dyvik Husby åpen om selvmordstanker: - Har fått enormt mange tilbakemeldinger

Kirkens SOS roser Hans-Erik Dyvik Husby åpenhet om selvmordstanker. Selv er han overveldet over responsen.

«Jeg mistet det. Hele perspektivet. Det bare ble sånn. Lyset gikk av.»

Slik starter Hans-Erik Dyvik Husby et innlegg på bloggen sin og i Aftenposten i går.

Han skildrer en opplevelse i fjor høst der han var så langt nede at han vurderte å ta sitt eget liv. Redningen ble en telefon til Kirkens SOS. Nå har han valgt å dele opplevelsen.

– Jeg bestemte meg for at dette er et tema som er veldig alvorlig og noe vi må ta tak, og da må noen fortelle. Det smeller litt hardere når noen sier fra, sier Husby til Aftenposten.

Han har tidligere forsøkt å skape engasjement rundt den britiske kampanjen «It's OK to talk», som oppfordret til åpenhet om menn og selvmord.

– Men det var veldig liten respons på det. Så da jeg fikk høre at Kirkens SOS skulle starte en kampanje om åpenhet rundt selvmord, bestemte jeg på eget initiativ å fortelle om opplevelsen min.

• Les hele innlegget her

Sjokkert over responsen

Husby sier han er overveldet over responsen innlegget har fått.

– Jeg fikk sjokk da jeg våknet og så at innlegget hadde tatt helt av. Det hadde jeg ikke regnet med. Det virker som at en hel nasjon har våknet og tenkt at her er det noe vi har glemt, sier Husby.

Han forteller at mange menn har kontaktet ham det siste døgnet.

– De takker meg og sier at dette var veldig viktig for dem. Flere sier at de nå har lagret nødnummeret og brukt hjelpetelefonen.

• Også artist Lene Marlin har tidligere vært åpen om å ha vært langt nede. Les innlegget: Jeg ville ikke leve lenger

Roser åpenheten

Generalsekretær Leif Jarle Theis i Kirkens SOS roser Husby for at han valgte å fortelle om selvmordstankene.

– Vi mener at det er grunnlag for å si at større åpenhet rundt selvmord og selvmordstanker ikke fører til at flere får denne typen tanker, sier han.

– Tvert imot gjør åpenhet det mer akseptert å snakke om. Det kan være positivt og forebyggende.

• Hver måned tar i gjennomsnitt seks unge menn livet sitt. – Jeg tror han ble rammet av en bunnløs, svart tomhet.

– Stor utfordring

Hvert år tar rundt 500 personer sitt eget liv i Norge, ifølge Kirkens SOS.

– Det er et utfordrende helseproblem at så mange mennesker opplever en livssituasjon som får dem til å tenke at «dette orker jeg ikke mer». Åpenhet rundt tema og hvordan man søker hjelp er derfor veldig viktig, sier Theis.

Han forteller at Kirkens SOS krisetelefon daglig får mellom 400 og 500 henvendelser.

– På telefonen vår møter man et vanlig menneske som ikke er terapeut eller fagperson. De er opplært til å være et medmenneske, til å lytte, støtte og ikke minst å ha tid til personen som ringer inn, sier Theis.

• Det kan være vanskelig å se at en person har det vanskelig. Barn og unge som tar sitt eget liv er ikke nødvendigvis tristere enn andre barn

Få menn tar kontakt

Hans-Erik Dyvik Husby tror at særlig menn kan vegre seg for å oppsøke hjelp når de er langt nede.

– Jeg tror mange tenker at hjelpeapparatet ikke er for dem. Man er vant til å klare seg selv.

Theis i Kirkens SOS bekrefter at menn i alderen 20–45 år er en gruppe som i liten grad ringer hjelpetelefonen.

– Derfor er Hans-Eriks innlegg veldig viktig, sier han.

– Har det veldig godt

For Husby ble telefonen med Kirkens SOS i fjor et vendepunkt. Han forteller at han i dag har det veldig bra.

– Jeg hadde ikke valgt å dele dette hvis jeg ikke var på et godt sted i livet. Akkurat nå kommer jeg rett fra scenen i Stockholm der jeg har en rolle i et teaterstykke. Livet mitt har ordnet seg fint og jeg har det veldig godt.

HER KAN DU FÅ HJELP

Det finnes mange steder å henvende seg for å få råd, veiledning og noen å snakke med. Her er noen:

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Psykiatrisk legevakt i Oslo: 22 93 22 93

Denne lenken fører til en mer fullstendig oversikt over en rekke hjelpetelfoner og nettsteder.

Les også:

• Fem myter om selvmord
• Lene Marlin: Jeg ville ikke leve lenger
• Barn og unge som tar sitt eget liv er ikke nødvendigvis tristere enn andre barn
• Jeg er etterlatt etter selvmord