– Ungdom opplever at hovedårsaken til de psykiske helseplagene er skole

Over halvparten av 10. klassejenter i Oslo opplever psykiske helseplager, ifølge en ny rapport. Det skyldes sterkt press fra skolen og frykt for dårlige fremtidsutsikter, ifølge ungdommer selv.

– Jeg syns deler av sisteåret var tøft, og jeg kunne fort bli lei meg og utslitt etter skolen. Det var mye å gjøre og mye press rundt karakterer og snitt, sier Isabella Schack (16).

Hun er nettopp gått ut av Hundsund ungdomsskole ved Snarøya. Neste år vil hun ta et friår i Spania, der hun fokuserer på å lære spansk.

– Siste året var det veldig mye lekser og prøver. Enkelte uker var det prøver nesten hver dag, og noen ganger vurderinger hver dag.

Høyere forventninger

Også venninnen Julia Bjørling (16) mener det er mye press på ungdom.

– Skolesystemet er blitt strengere. Jeg tror nivået er blitt høyere, og det forventes mer av oss på alle arenaer. Selv driver jeg mye med trening, og må ofte gjøre mye arbeid i helgene for å henge med, sier hun.

– Dagens ungdom tåler like mye som før, men vi presses hardere enn tidligere generasjoner, legger hun til.

Jentene forteller at de selv kjenner mange som synes presset kan bli stort, spesielt i 10. klasse.

– Vi har venner som bare ikke orker mer, og slutter å møte opp på skolen.

Flere unge plaget

Ingunn Marie Eriksen er en av forskerne som har jobbet med en fersk NOVA-undersøkelse om skolestress. Forskerne har sett på selvrapporterte data og gjort kvalitative intervjuer med en gruppe ungdom om deres hverdag.

– Vi ser at ungdom opplever at hovedårsaken til de psykiske helseplagene er skole. Særlig jentene sier de opplever at de aldri får hvile i en stressfylt hverdag. De opplever også at det er viktig å gjøre det bra, sier Eriksen.

53 prosent av jentene og 26 prosent av guttene på 10. trinn rapporterte i «Ung i Oslo 2015»-undersøkelsen at de er «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av psykiske helseplager. Ungdommene knytter selv symptomene på psykiske plager til skolestress.

– Vi ser at det er en sammenheng mellom psykiske helseplager og opplevd skolepress. Andelen av ungdom som rapporterer at de er mye plaget med depressive symptomer, stiger klart med økende nivå av skolestress, sier Eriksen.

Rapporten viser også at elevene er preget av en frykt for fremtiden og karrière.

– Mange opplever at skolen er deres eneste alternativ, sier hun.

Ikke fornøyde med utseende

Også kroppspress og sosiale medier er undersøkt i rapporten.

Andelen jenter som er «litt» eller «svært» misfornøyde med eget utseende er på 24 prosent, mens den er på 11 prosent for gutter. Det er en relativt sterk sammenheng mellom kroppsbilde og depressive symptomer for jenter. Det er også påvist tydelige sammenhenger mellom oppfatninger av utseende og hvor ofte ungdom opplever skolerelatert stress.

Jenter er også overrepresentert blant storbrukerne av sosiale medier. Mer enn én av fire bruker mer enn tre timer på sosiale medier hver dag. Sammenhengen mellom sosiale medier og psykiske helseplager er mindre enn sammenhengen med skolestress og kroppspress.

– Hvis man legger sammen dette, så er det tydelig at dersom du er jente som bruker mye sosiale medier, opplever skolestress og ikke liker eget utseende, så er det stor sannsynlighet for at du sliter psykisk, sier Eriksen.

Hun presiserer at studien ikke kan påvise årsakssammenheng.

Peker på karakterjag og testing

Forskeren er enig med ungdommene i at presset i skolen har økt. Hun tror mye kan skyldes målinger og testing.

Også leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet mener at for mye testing er uheldig. Han er ikke overrasket over resultatet i rapporten.

– Tallene er alvorlige. Lærere har meldt fra om dette tidligere. Mange barn utsettes for altfor stort press i for ung alder, sier Handal.

Også han tror testing og karakterjag kan føre til økt stress.

– Det er en overdreven tro på måling, testing og konkurranse som veien til læring og økt kvalitet. På den ene siden har du politikere som presser skolene når de vil ha bedre resultater, og på den andre har du elever som trenger å oppleve mestring, sier fagforeningslederen.

Ønsker mer elevfokus

Eriksen mener skolen har tatt for lite hensyn til elevene og deres opplevelse av skolen som en årsak til stress.

– Elevene klandrer læreren for stresset de utsettes for. Men først og fremst klandrer de seg selv og mener de må bli tøffere eller bli bedre til å mestre stresset. Det er en urettferdig individualisering. Det er ikke ungdommens feil at én av fire sliter, sier han.

– Selv om det er nødvendig med en viss grad av krav, er det nødvendig å se på ungdoms arbeidsmengde og hvordan dette påvirker helsen – og livsgleden deres, legger han til.

Også ungdommene Aftenposten møtte, mener skolen kunne tatt mer hensyn til deres utfordringer.

– Eksamenstiden generelt er svært slitsom. Skolearbeidet og testingen kunne blitt porsjonert mye bedre fra skolenes side, sier Bjørling.

Rapporten viser også at det skolerelaterte stresset er høyest på slutten av ungdomstrinnet, og på slutten av videregående.

Ønsker mer informasjon

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener ikke det er for mye testing i norsk skole.

– Eksamen er ikke nytt. I de nasjonale prøvene som ble innført i 2005, får elevene veldig lite tilbakemelding på individnivå. Mange kan nok oppleve mer press fordi det er større konkurranse for å komme inn på studier nå enn før, sier han.

– Det er flere undersøkelser som sier at mye tyder på at flere jenter blir negativt påvirket av livet, da inkludert skolen. Det tror jeg ikke bare handler om skolen, men presset fra samfunnet rundt, sier han også.

Røe Isaksen mener skolen må bli flinkere til å ruste elevene til å håndtere press.

– Vi har foreslått at livsmestring og folkehelse skal bli et fagovergripende tema i den nye læreplanen. I tillegg har vi satset sterkt på å få helsesøstre inn i skolen.

Han understreker likevel at det er mye som er uvisst rundt utviklingen i psykisk helse.

– Disse tallene er kun Oslo-tall. Årsaken til økt skolestress og psykiske plager er ikke kjent. Kunnskapsdepartementet har derfor bestilt en systematisk oversikt over tilgjengelig forskning fra Kunnskapssenteret for utdanning, som kommer til høsten.