Myndighetene tar i bruk sterke, digitale virkemidler mot radikalisering

videoradikalisering5_doc6n5x61mpn82k385u7yi-0gCv9MbLWL.jpg
  • Vi trenger ikke nødvendigvis flere eksperter på radikalisering, men at folk bryr seg, sier spesialrådgiver bak ny radikaliseringsportal.

«Jeg vil bli hyllet for mine handlinger. Vesten skal dø. Vi er i krig!» sier oppdiktede Faisal (24) i åpningsvideoen på myndighetenes nye kunnskapsportal mot radikalisering.

De fiktive historiene til Faisal (24,) Erik (19) Jasmine (17) er utgangspunktet når man klikker seg inn på portalen. Unge skuespillere viser forskjellige veier inn i radikaliseringsprosesser, både rasistisk og islamistisk ekstremisme.

  • Se åpningsvideoen her:

— Når vi vet hvorkynisk IS og andre destruktive krefter bruker propaganda, mener vi det er på tide at også gode krefter tar i bruk tilsvarende sterke virkemidler, sier Lars H. Lyster, spesialrådgiver ved RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Han har ledet arbeidet med portalen på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Den nye portalen får skryt fra medieforskere for å være visuelt spennende.

Vil avmystifisere radikalisering

— I mange tilfeller kan det være lite som skal til for at en ungdom snur i tide og foretar et bedre valg, sier han.

«Førpremièren» på den digitale kunnskapsportalen «Radikalisering og voldelig ekstremisme – prosesser inn og veier ut» var i forrige uke, på Den nasjonale radikaliseringskonferansen.

Hensikten med portalen, som vil bli formelt lansert i desember, er å avmystifisere fenomenet radikalisering, gi leserne kunnskap om fenomenet – og kompetanse til å handle.

- Mye er gjort hvis folk flest bryr seg

— Mye er gjort hvis folk flest bryr seg, sier Lyster. – Tidlig intervensjon er viktig. I en innledende fase kan alle bidra. Altfor mange tenker at dette angår ikke meg, at man må ha ekspertkunnskap for å kunne hjelpe.

På nettsiden står det hvordan sårbare personer kan ledes fra overbevisning til handling. «Kriser eller negative hendelser i livet kan skape en «kognitiv åpning» som gjør en person mottagelig for ekstremistisk retorikk og budskap,» heter det.

Portalen er delt inn i ulike temaområder: veien inn, hva er radikalisering, hvorfor akkurat ham, veien ut og spesialisthelsetjenesten.

Når sårbarheten er størst, er hjelpen nærmest

— Når sårbarheten er som størst, vil ikke personen bare være mottagelig for negativ påvirkning – den positive påvirkningen som hjelperne i samfunnet kan tilby kan ha like stor effekt, påpeker Lyster.

Portalen henvender seg til alle som kommer i kontakt med folk som står i fare for å bli radikalisert, og er særlig aktuell for dem som arbeider i førstelinjetjenesten i kommunesektoren- for eksempel lærere, helsesøstre og sosialarbeidere. En egen del henvender seg til spesialisthelsetjenesten.

  • Kommuner blir ikke varslet om personer som anses som trussel:
Les også

PST varsler om ufarlige Syria-krigere, men ikke om de farlige

Får godt skussmål fra medieforskere

— Denne portalen ser visuelt flott ut, fanger interessen umiddelbart og er ikke noe man forbinder med en typisk statlig informasjonsside, sier Unn Conradi Andersen, sosiolog og førsteamanuensis ved Avdeling for ledelse ved Westerdals Oslo ACT.

Sammen med kollega, medieforsker og førsteamanuensisAnders Olof Larsson har hun vurdert portalens førsteinntrykk på forespørsel fra Aftenposten.

De liker åpningsvideoen med de tre historiene, og synes det er fint at man har med ulik etnisitet og forskjellige problemstillinger når det gjelder ekstremisme.

  • Les om mannen som oppgis å være hjernen bak terrorangrepet i Paris:
Les også

Denne bydelen i Brussel produserer terrorister – igjen og igjen

— Hjelper ikke med fin side hvis ingen finner den

— Videoen kan nok demonisere ungdommene noe og sier lite om bakgrunnen for at noen blir ekstremister. Dette er en hårfin balansegang, sier Conradi Andersen. Larsson legger til at den noe overdrevne dramaturgien samtidig kan ha et pedagogisk formål: å nå voksne i ungdommers nærhet.

— For voksne fungerer portalen fint. Men om den var tenkt å nå ungdommer som er på vei inn i problematisk adferd, burde man tenkt annerledes og brukt sosiale medier, påpeker Larsson.

De to bemerker at det ikke hjelper om man har laget en fantastisk side, dersom ingen finner frem til den. – Folk i målgruppen må kanaliseres inn på siden. Lanseringen bør følges opp av en kampanje, foreslår de.

  • Norsk politi er offensivt i bruken av rettsapparatet mot ekstremister:
Les også

Ny strategi: slik skal PST ta flere fremmedkrigere

Svenskene har reist rundt til 170 kommuner

Svenskene har i et par år hatt en lignende nettside kalt Samtalskompassen, som ble utviklet og oppdatert i februar-mars i år. Tidligere visestatsminister i Sverige, Mona Sahlin, ble i fjor sommer utnevnt til «Nasjonal samordner for å verne demokratiet mot voldelig ekstremisme.» Sekretariatet hun leder har som hovedoppgave å styrke og støtte lokalt samarbeid på feltet.

Hovedsekretær Daniel Norlander forteller at Samtalskompassen er blitt godt mottatt. – Den kan fritt benyttes av ansatte i Sveriges 290 kommuner, og vi har reist rundt til i 170 kommuner og snakket om den, sier han. Opplegget er ennå ikke evaluert.