Norge

EOS-utvalget: Skal granske PSTs bruk av basestasjoner

Stortingets EOS-utvalg undersøker om PST har brukt falske basestasjoner i Oslo på lovlig måte.

Eldbjørg Løwer, leder i Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, vil gå nye runder om utvalgets sikkerhetsrutiner etter Aftenpostens avsløringer.
  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

— Vi er ikke ferdig med denne saken, og kommer tilbake med en grundig oppfølging når vi er ferdig, sa EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer da hun onsdag la frem utvalgets årsrapport.

Løwer viser til at det er utvalgets oppgave å undersøke om tjenestene har brukt ulovlige metoder.

— EOS-utvalget har i denne forbindelse bedt om og fått informasjon fra PST, E-tjenesten og NSM av rettslig, faktisk og teknisk karakter. Utvalget vil fortsette å kontrollere lovligheten av PSTs egen bruk av falske mobilbasestasjoner, skriver EOS-utvalget.

Avdekket signaler

Før jul i fjor avslørte Aftenposten ved hjelp av avansert kontraetterretningsutstyr signaler fra det som høyst sannsynlig var aktive falske basestasjoner, såkalte IMSI-catchere,flere steder i Oslo sentrum.

Tilsvarende utstyr brukes av en rekke store vestlige etterretnings- og sikkerhetsorganisasjoner for å avsløre mobilovervåking.

Før påske opplyste PST for første gang at de har brukt IMSI-catchere omlag 30 ganger de siste tre årene. Ifølge PST-sjef Benedicte Bjørnland brukes slikt utstyr når det foreligger en domskjennelse.

Les alle Aftenpostens saker om mobilovervåking her.

Konkluderte med funn - deretter avviste de alt

Den eneste undersøkelsen norske myndigheter gjorde før Aftenpostens saker, som ble gjort av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og PST, konkluderte med at det er " sannsynlig at det finnes falske basestasjoner, slik Aftenposten har avslørt".

Da PST rett før påskeferien for første gang på over tre måneder snakket åpentom Aftenpostens funn, var historien en annen.

en pressekonferansetilbakeviste PST-sjef Benedicte Bjørnland både egne målinger gjort av NSM og PST og Aftenpostens funn som feil.

— Vår konklusjon er at det ikke er funnet indikasjoner på bruk av falske basestasjoner eller imsi-fangere i det grunnlagsmaterialet som Aftenposten har basert sine artikler på, og de målinger Aftenposten har gjort i samarbeid med flere sikkerhetsselskaper, sa Bjørnland.

PST har konkludert med alle signalene har naturlige forklaringer. Ifølge PST inneholder Aftenpostens målinger flere svakheter, blant annet at de var gjort i for kort tid og i bevegelse.

Undersøkelsene PST har gjort i samarbeid med Etterretningstjenesten i etterkant har ikke påvist noen falske basestasjoner, ifølge PST-sjefen.

Selskapene som har bistått Aftenposten,reagerer kraftig.

Les PST sin egen redegjørelse her.

Fulgte ikke varslingsplikten

EOS-utvalget har også undersøkt opplysningene fra Aftenposten om at PST og politiet siden 2013 ikke har fulgt varslingsplikten, som skal sikre at tilsynsmyndighetene og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er orientert når norske myndigheter bruker falske basestasjoner.

Ifølge årsrapporten har EOS-utvalget bedt NSM og PST om å redegjøre for sinpraksis.

"I en inspeksjon av NSM opplyste direktoratet at hjemmelen sålangt ikke er benyttet. PST opplyste i en inspeksjon at tjenesten ikke etterlevervarslingsplikten til Nkom når tjenesten benytter mobilregulerte soner", skriver EOS-utvalget.

Over Stortingets kontrollorgan har PST sagt at varslingsplikten står i strid med taushetsplikt som gjelder forPSTs tvangsmiddelbruk.

"Etter PSTs syn kan varslingsplikten også medføre atsikkerhetsgradert informasjon kompromitteres", skriver utvalget.

EOS-utvalget peker på, slik Aftenposten tidligere har skrevet, at Justis- og beredskapsdepartementet tidligere har slått fast at taushetspliktsbestemmelsene ikke var til hinder for varslingsplikten.

"Utvalget kontrollerer regelmessig metodebruken i de enkeltetilfellene, og vil følge opp PSTs varsling til Nkom", skriver EOS-utvalget.

Før påske sa både justisministeren og PST at varslingsplikten skal følges.

Siden nyttår har antallet varslede saker om bruk av falske basestasjoner i regi av norske myndigheter gått kraftig opp, ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Rapport med funn unntatt offentlighet

To dager etter at Aftenposten publiserte sine saker besluttet PST og Oslo politidistrikt at det var "rimelig grunn" å starte etterforskning, som fortsatt pågår.

Målingene NSM og PST gjorde før Aftenposten publiserte, var bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet etter at de hadde mottatt informasjon fra Aftenposten.

De bunnet ut i en gradert rapport som ble unntatt offentlighet og som igjen dannet grunnlaget for at PST og Oslo politidistrikt startet etterforskning etter Aftenpostens avsløringer.

Slik svarte Signe Alling, politiadvokat i PST før påske på spørsmålet om hva slags funn som ble gjort av NSM og PST før publisering.

— Jeg kan svare på det på den måten jeg mener det er riktig å svare. NSM vurderte det slik at det er sannsynlig at det har eksistert falske aktive basestasjoner i Oslo. Det fremkommer av deres rapport. Det er ikke PSTs rapport.

- Men PST-var jo med på de tekniske undersøkelsene, sa justisministeren i Stortinget, så det var ikke bare NSM som gjorde det. Men kan du si mer om hva de funnene viste?

— Jeg kan ikke si noe detaljert om det som ble antatt å være funn i den forbindelse.

Konkluderte i februar

Etter det Aftenposten erfarer konkluderte PST allerede i februar med at det Aftenposten var "ordinære basestasjoner som i en periode har fått oppjustert styrke", en konklusjon de også sendte videre til justis— og beredskapsdepartementet.

Denne påstanden blir avvist av sikkerhetsselskapene som utførte målingene i Oslo.

— Dersom de tror at det vi fant har noe med signalstyrke å gjøre, viser det at de ikke forstår hva slags metoder og utstyr vi har brukt, svarte Gordon McKay, leder av sikkerhetsselskapet Delma i Storbritannia, som utførte målingene.

Les også:

Les også

PST avviser mobilovervåking - slik svarer spionjegerne

Les mer om

  1. Mobilspionasje