Norge

Den skjønneste dag

Presis klokken 12.00 stiger den høyreiste, ranke og slanke skikkelsen i admiralsuniform i land på Honnørbryggen i Oslo. Jubelen bryter for alvor løs.

  • Pedersen Dag

Alle som kan er på bena, fra nær og fjern. Hundretusener. Småfolk og storfolk. Regndråper har dusjet dem alle gjennom en våt morgen og formiddag, men det gjør ikke noe. For det er 7. juni 1945, og Hans Majestet kong Haakon VII setter sin fot på norsk jord for første gang etter at han og den norske regjering ble tvunget i utlendighet fem år tidligere. Samtidig bryter solen gjennom skydekket.

Hovedstaden har riktignok allerede vært i et vedvarende gledesbrus i en måned siden meldingen kom om den tyske okkupasjonsmakts kapitulasjon 8. mai og, ikke minst, ved kronprins Olavs ankomst 13. mai. Men nå inntrer selve høydepunktet. Folkekongen er tilbake. Freden er virkelig her. Tanken på hverdager som kommer og en nødvendig gjenreisning av landet må vente litt til. "Den største og skjønneste dag i det frie Norges historie", proklamerer Aftenposten over hele sin førsteside.

Kongebanneret

Majestetens gjensyn med sitt kongerike begynner noen timer tidligere, der en liten flotilje gråmalte krigsfartøyer siger inn Oslofjorden i det regntunge morgengryet. Skipene passerer en ubåt av den slagne tyske marine på vei til opplag og internering. Fra aktermasten på den britiske krysseren "Norfolk" vaier kongebanneret, bak duver krysseren "Devonshire", som på dagen fem år tidligere hadde bragt en konge på flukt fra Tromsø og til eksil i Storbritannia. Datoen for hjemkomst, 7. juni, er valgt med omhu.

Ved flaggsmykkede Drøbak blir "Norfolk" omkranset av større og mindre farkoster i hundrevis; sirener uler, bluss tennes og et orkester spiller Kongesangen. På dekk står kongefamilien; kongen, kronprinsessen, de to prinsesser og arveprinsen. De hilser og smiler og vinker i det stormende gjensyn med hjemlandet. Etter oppankring i Oslo havnebasseng går følget om bord i en barkasse og bringes inn til Honnørbryggen, hvor den røde kokosløperen ligger klar og en imponerende gruppe honoratiores står og venter.

Sorg og savn

Men, det er på en dyster bakgrunn av frykt, savn og lidelse denne triumfens dag kan feires. Avisene meddeler samme dag at 1300 norske KZ-fanger sannsynligvis har satt livet til i tyske leirer i løpet av krigen. På verdenshavene har den norske handelsflåte tapt mer enn 700 skip og ca. 4000 norske sjøfolk og passasjerer er omkommet. Aftenposten har en lang rekke dødsannonser over nordmenn som for år tilbake falt i kamp eller gikk til grunne i dødsleirer eller på sjøen. Først nå kan de etterlatte fritt meddele omverdenen sine tap. Befolkningen oppfordres også til å være hurtig ute med sine rasjoneringskort for å rekke å få utdelt sine knapt tilmålte porsjoner kjeks, hvetemel og kaffe. Kjøtt har ikke vært å oppdrive siden før jul, men nå kommer nye forsyninger i hyllene; 200 gram karbonadedeig til hver.

Hjemmefrontens leder, høyesterettsjustitiarius Paal Berg, minner da også midt i jubelen i sin velkomsttale til Kongen om den nære fortid og landets dyrekjøpte frihet; om alle dem som forsaket, som sloss og som ga sine liv.

— Herre konge! De kommer tilbake til et folk som har måttet tåle meget, som har lidd meget i disse årene, men som også har lært meget. Vi bøyer oss aldri under åket !

Folkets hyldest

Det er en nyskurt og renvasket by som feirer kongens hjemkomst dagen til ende. Oslo-lottene har bokstavelig talt skrubbet tyskernes og nazistenes etterlatenskaper ut av deres tidligere kvarterer. I åpen bil kjører kongen fra Rådhusplassen til Slottet forbi de nesten vanvittig jublende menneskemengdene; forbi grupper fra hjemmefront, lærerfront, universitetsfront og prestefront. De sistnevnte ikledd sine embedsdrakter og høye, høytidelige flosshatter. Det er avsatt plass til skolebarn og russ og håndverkernes laug; det er bygget en egen tribune for gamle og syke. Kortesjen ender opp på Slottsplassen, hvor det er reist to æressøyler. Om ettermiddagen marsjerer et imponerende folketog gjennom de flaggsmykkede hovedgatene, og det største festarrangement i Oslo til nå avsluttes med et enormt fyrverkeri.

Det var Oslo kommune som sto for det storslåtte arrangementet, og kommunen vil også på årets jubileumsdag sørge for en minnerik folkefest, som vil bli den første på en bilfri Rådhusplass i ny drakt. Og det skal ikke bli noen mimrefest bare for tilårskomne. Arrangøren lover kvelden til ende mye musikk og underholdning av våre beste artister fra mange forskjellige scener. For barn og ungdom i alle aldre. Det hele avsluttes med fanfare og et audiovisuelt fyrverkeri som fra en kjempeskjerm trekker trådene tilbake i historien.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Andre verdenskrig

Relevante artikler

  1. NORGE

    Bergensk skip tatt i arrest under skattejakt

  2. NORGE

    Bomberester funnet under graving i Vestfold

  3. NORGE

    I dette jublende menneskehavet fikk han øye på en helt spesiell dame

  4. NORGE

    Slik gikk det da vi fulgte tungtvannsheltenes skispor

  5. NORGE

    Savner bevis for at Hjemmefronten ble varslet om jødedeportasjonene: – Vi må huske på at dette var en tid da det var mye rykter

  6. NORGE

    Fortsatt bitterhet i Vestfold: Allierte bomber jevnet tettsted med jorden – rett før freden