Norge

Kampen er vunnet - kampen fortsetter

På mange områder har kvinnekampen endt, med seier. Men den fortsetter på nye måter og i nye former. I dag er det 8. mars og internasjonal kvinnedag.

Nina Skranefjell (t.v.) og Marit Kvamme representerer hver sin generasjon kvinnefrontere. De har forskjellig syn på mye, men i dag går de i det samme toget.
  • Forf>jan Tomas Espedal (foto)
  • <forf>stein Erik Kirkebøen <

Midt på 70-tallet meldte Marit Kvamme (53) seg inn i Kvinnefronten: — Jeg ville organisere meg, gå sammen med andre og kollektivt forandre verden.I fjor meldte Nina Skranefjell (25) seg inn i Kvinnefronten: - Jeg hadde lyst til å jobbe med Ladyfest.Ambisjonene var vidt forskjellige, men begge ganske typiske for sin tid og sin generasjon.- Medlemstallet vårt er mye mindre enn for noen tiår siden. Engasjementet i dag er annerledes, men det betyr ikke at det er mindre eller når færre. Jeg tror det snarere er tvert imot, sier veteran Kvamme. - I de største byene har oppslutningen om 8. marstoget vært økende de siste årene, og det er mange unge som er kommet til. Forskjellen er at det i dag skjer så mye mer, spredd på mange flere områder. Det synes ikke så godt.

Som samfunnet.

Tone Hellesund jobber ved Rokkansenteret i Bergen. Sammen med flere andre forsker hun på kvinnebevegelsen i Norge. - Som så mye annet rundt oss har også kvinnekampen forandret seg. Den er mindre kollektivt orientert, og mer rettet inn mot individuelle livsbetingelser. Mens kvinnebevegelsen, i likhet med andre politiske og sosiale bevegelser la vekt på det kollektive, av og til monolittiske, på 70- og 80-tallet, har debattene etterpå åpnet opp for mangfoldet.Bevegelsen har utviklet seg i takt med samfunnet forøvrig.

Seieren følger våre faner.

Forandringen skyldes også at den på mange områder har vunnet frem. Det som for 20 og 30 år siden ble oppfattet som ganske utopiske krav, er i dag blitt en integrert del av dagliglivet. Det var umulig å tenke seg tredelt svangerskapspermisjon som debatt-tema på 70-tallet. Barnehagetilbudet er enormt utvidet, kvinner har større økonomisk selvstendighet, det er blitt legitimt å være enslig forelder og det er mangfold i bo- og familieformer. - Kvinnekampen er på en måte brakt fra demonstrasjonstogene og inn i departementene. Den er kanskje mindre synlig fordi vi mangler den store, samlende kampsaken som kampen for selvbestemt abort lenge var, sier Hellesund.Kvinnekampen har på mange måter endt med hjemmeseier, men det betyr ikke at den er avsluttet. Selv om vi er kommet langt, er det mye som gjenstår.- Vi har nylig igjen fått dokumentert at det er langt frem til likelønn mellom kvinner og menn, og vi har et arbeidsmarked som er mer kjønnsdelt enn mange andre land, sier Hellesund. Og parolen "Ta natten tilbake" var like aktuell i fjor som den var i 8. marstoget i 1985.

Kampen er ikke over.

Nina innrømmer at vi er kommet langt, men det er likevel langt til mål: - Vi er et godt stykke fra å være likestilte i Norge, med tanke på fordeling av lønn, husarbeid og toppstillinger. Et land hvor du går og er redd for å bli voldtatt på gaten fordi du er kvinne, kaller jeg ikke et likestilt land.Marit er helt enig. - 8. mars er en internasjonal kvinnedag, og ute i verden er det enda mer å kjempe både for og mot. Vold mot kvinner er ett av problemene som er felles i hele verden.

Les også

  1. Annenhver mamma tar deltid

  2. Hvem er mest opptatt av barna?

  3. De deler uken i to

  4. Ferske foreldre fnyser av forskerne