Norge

Bygdestrider kan stoppe kommunereform

Vennesla i Vest-Agder: Det er mer enn tall og fremtidige servicetilbud som dikterer debatten om kommunesammenslåing. For eksempel om folk tåler trynet på hverandre.

KopiavKopiavCMYK_img593-5BE8bSi5tp.jpg Foto: Inge Grødum

  • Geir Salvesen

Vi kommer jo alle fra et sted. I mitt tilfelle Vennesla, der jeg vokste opp og tilbrakte formende år. Kommunesenteret ligger bare 20 kilometer fra Kristiansand by, men avstanden mentalt kunne nesten utregnes i jordkloders omkrets.

Kristiansand: Den gamle handelsbyen fra 1600-tallet, full av skipsredere og kjøpmenn som talte den mest danske av de norske dialekter. Handelsborgerskapet. Bløde konsonanter. Det var der gymnaset var, på den gamle latinskolen, den siviliserte kulturarven.

Industribygda Vennesla: Røyk fra fabrikkpiper, ovner på smelteverk, enorme turbiner som laget fossefall om til strøm. Arbeidere. Nynorsk dialekt.

For utenforstående (kristiansandere) fortonte venndøler seg som ignorante bondetamper, IQ 50-kandidater med verdens tåpeligste dialekt. Hvite tennissokker i spisse sko. Venndølene hadde imidlertid en måte å bli skuls på. Å steine kristiansandere som måtte finne på å gå av toget på Vennesla stasjon. De var angivelig «på jakt etter damene våre». Og måtte tas.

— Jeg har ikke hørt det med steiningen, men at fotballspillere fra Kristiansand fikk juling når de kom opp hit, har jeg hørt, sier ordfører Torhild Bransdal (KrF) i Vennesla.

Vil ikke endre på idealstørrelsen

Men kommunalminister Jan Tore Sanners (H) befaling om at all verdens norske kommuner skal innskrives til sammenslåingsdrøftinger, blir tatt alvorlig i Agder. Knutepunkt Sørlandet, heter det. Modellene er flere: Alt fra én storkommune som sluker én stor (Kristiansand) og seks mindre (Iveland, Birkenes, Lillesand, Søgne, Songdalen og Vennesla) til status quo, hvor alt er som før. Venneslas ønske? Status quo.

- Kristiansand har ikke greid å forklare hvorfor de trenger oss, annet enn til å legge litt mer trøkk på den regionale kjøttvekten, sier Vennesla-ordfører Torhild Bransdal (KrF). Foto: GEIR SALVESEN

— Vi er for å stå alene. Vi passerer snart 15.000 innbyggere, som jo er fremholdt som en idealstørrelse. I tillegg har ikke Kristiansand greid å forklare hvorfor de trenger oss, annet enn til å legge litt mer trøkk på den regionale kjøttvekten. Man har heller ikke vist at tjenestetilbudet blir bedre.Bransdal kommer selv fra Hægeland, som ble tvangssammenslått med Vennesla i 1966.

— Sårene er ikke grodd ennå, sier hun.

- Er det historiske forholdet til Kristiansand problematisk i en diskusjon om sammenslåing?

— Mye av det gamle er i ferd å bli borte, lillebrorkomplekset, eksempelvis. Venndøler er blitt mer urbane. Men det er likevel en stor kulturforskjell, det er et skarpt dialektskille ved kommunegrensen, og så er det litt sånn: Borgerskapet i Kristiansand mot arbeiderklassen i Vennesla, sier ordfører Bransdal.

Det er ikke bare derfor hun er imot sammenslåing. Forarbeidet til kommunereformen er for dårlig. Hva med å se på hele forvaltningen under ett, heller?

Lokalidentitet vs. administrasjon

— Ja, det blir ofte litt «oss mot dem»-mentalitet, sier Geir Vinsand hos NIVI Analyse. Han er en av Norges fremste eksperter på kommunesammenslåinger. NIVI står bak et forslag om én storkommune i Kristiansand-regionen. Han er villig til å slå hull på det han mener er myter rundt lokal identitet: For eksempel at storkommuner tar bort lokal identitet.

— Vi godtar faktisk at lokal identitet skal være kriterium for å styre velferdspolitikken i Norge. De som blander lokal identitet og administrative strukturer, er helt på viddene. Som tror at Ørsta går til grunne hvis man går sammen med Volda. For lokal identitet vil det være en fordel å komme inn i en stor kommune. Mellomstore kommuner er de mest undertrykkende mot lokal identitet, mener Vinsand.

Fra syv til én? Hvordan skal man kunne slå sammen blant annet Kristiansand og Vennesla når venndøler pleide å steine kristiansandere som kom med toget? Lignende eksempler finnes trolig mange steder i landet.

Kommunalminister Sanner har ikke utelukket tvangssammenslåing som mulig ris bak speilet i spesielle tilfeller. På 1960-tallet, da den siste store kommunereformen fant sted og der antall kommuner ble redusert fra 744 til 443, var det noen tvangssammenslåtte kommuner det gikk skeis med. Det ble skilsmisse ca. ti år senere. 10 sammenslåtte kommuner ble til 21. Men det er ikke hele sannheten, ifølge Vinsand:— Vi finner mange suksesser etter tvangssammenslåtte kommuner. Det er for billig når mange i lokale diskusjoner opptrer som «nærhetsagenter», mener han.

  • Usikker på hva kommunereformen egentlig handler om? Her er kommunereformen for dummies.
    Kjære leser, send oss din reaksjon: Hvor mye spiller gamle bygdestrider og kulturforskjeller inn i kommunesammenslåingsdebatten, som ellers er sentrert om effektivitet og fremtidens servicetilbud? Hva med ulik økonomi i nabokommunene, der den ene er rik og den andre er fattig? Hvorfor mener du din kommune bør slå seg sammen med nabokommunen? Hvorfor ikke? Send reaksjoner, så vil Aftenposten sammenfatte dem. Og lage reportasjer på steder der dette er journalistisk interessant. Send e-post til: geir.salvesen@aftenposten.no

Nazi-rede?

To av skilsmisse-kommunene fra 70-tallet illustrerer hvor kompleks materie dette er: Tolga og Os.

Under krigen var Tolga ett av Norges mest nazi-vennlige steder. Åtte prosent NS-medlemmer var klart i norgestoppen. Nabokommunen Os hadde bare 2,5 prosent. De ble tvangssammenslått i den store reformen på 1960-tallet, men greide ikke å samarbeide og ble skilt igjen, sammen med 18 andre kommuner, på 1970-tallet.

Steinar Simensen fra Tolga skrev bok om den mislykkede sammenslåingen.

— Det var mest økonomiske årsaker, to fattige ble ikke sterkere av å slås sammen. Det var også generelle nedgangstider i Distrikts-Norge med nedgang i folketallet og kamp om ressurser.

Simensen forteller at det også var to svært like kommunale enheter som ble slått sammen.

— Så ble det kamp om lokalisering og ungdomsskole, som kun ga impulser til vekst i det andre senteret, det var voldsomme strykeaksjoner, et lokaldemokrati som løp løpsk, det ble veldig vondt. Det var faktisk en lettelse da Stortinget delte kommunen på ny. Det ga optimisme og bedre samarbeid. Også i dag er folk redde for å miste motorer i utviklingsarbeidet.

- At Tolga var den ledende nazi-bygda under krigen – hadde det noe å si for skilsmissen?

— Det har jeg tenkt mye på. Man kunne i folkedypet høre noen spredte kommentarer om Tolga som nazi-høl og lignende.Men det var aldri noe sentralt tema eller argument.

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Slike kommuner kan bli tvunget til å slå seg sammen

  2. POLITIKK

    Her er jusfinten som vil sette fart på nye kommunesammenslåinger – selv med Sp i regjering

  3. POLITIKK

    Nå starter thrilleren på Sørlandet

  4. POLITIKK

    – Kommune- og regionreformen er Erna Solbergs største reformtabbe som statsminister

  5. POLITIKK

    KrF sier nei til enhver form for tvang i kommunereformen

  6. POLITIKK

    Slik blir kommunereformen: 13 kommuner tvangssammenslås