Norge

Skampletten fra Eidsvoll

I dag er det 200 år siden Europas mest liberale grunnlov utelukket religionsfrihet og nektet munkeordener, jesuitter og jøder adgang til riket.

Motviljen mot jøder var utbredt i hele Europa, basert blant annet på forestillinger om rituelle mord. Dette tresnittet forestiller navngitte jøder idet de torturerer en også navngitt gutt, Simon fra Trento. Bildet, som er hentet fra <i>Das Judentum in der deutschen Vergangenheit av </i>Georg Liebe, 1903, er en del av den nye utstillingen på Holocaust-senteret.

  • Liv Berit Tessem
  1. mai 1814 var en effektiv dag på Eidsvoll. De 112 representantene vedtok 20 paragrafer, blant dem paragraf 2, som stengte den norske grensen for jøder, jesuitter og munkeordener. Det tok 37 år før jødene fikk innreise, 83 år før munker slapp inn og 142 år før jesuitter var velkomne i Norge.

I ettertid har historikere og forskere vært mer opptatt av Henrik Wergelands engasjement for å oppheve jødeparagrafen enn hvorfor den ble innført. Hans lærde far, presten Nicolai Wergeland, samt filosofiprofessoren Georg Sverdrup og Grunnlovens far Christian Magnus Falsen argumenterte sterkt under riksforsamlingen på Eidsvoll.

Ettertiden har valgt å gi uopplyste bønder ansvaret for at den liberale norske Grunnloven stengte jødene ute mens tendensen ellers i Europa var å gi jødene borgerrettigheter. Det finnes få skriftlige kilder fra diskusjonene om paragraf 2 på Eidsvoll, men det er notert at Lista-bonden Theis Jacob Thorkildsen, som representerte Selvstendighetspartiet, under debatten om paragrafen reiste seg og ropte:

— Stå opp alle som ingen jøder vil ha i landet!

Ropet fikk flertallet til øyeblikkelig å reise seg, og paragrafen ble vedtatt.

Elitens tankegods

Håkon Harket, idéhistoriker og forlegger, innså i 2005, da han var medforfatter av en bok om antisemittismens historie, at bakgrunnen for at Grunnloven fikk denne paragrafen, som er omtalt som «skampletten» fra 1814, ikke var dokumentert i norsk historie.

— Flertallet av eidsvollsmennene var svært godt orientert om samtidens store debatter i Europa, det er utenkelig at de ikke var lydhøre for religionsdebatten og det som angikk jødenes situasjon, sier han.

— I Danmark fikk jødene formelt fribrev i slutten av mars 1814, knappe to uker før riksforsamlingen på Eidsvoll. Riksdagsmennene gikk motsatt vei da de valgte å stramme inn det eksisterende lovverket. Jeg tror ikke paragraf 2 var en forglemmelse eller glipp, slik det er blitt hevdet, men et bevisst valg, ledet an blant de mest toneangivende delegatene.

Teologen Nicolai Wergeland (t.v.), filosofen Georg Sverdrup og den historieinteresserte juristen Christian Magnus Falsen tilhørte den ideologiske eliten på Eidsvoll og argumenterte for å stenge norske grenser for jøder, jesuitter og munkeordener. Jødeparagrafen i Grunnloven var ingen glipp eller forglemmelse, i hvert fall ikke uvitende bønders ansvar. Wergeland skiftet mening og støttet i 1842 innsatsen til sønnen Henrik Wergeland for å få opphevet paragrafen. WIKIMEDIA COMMONS

Etter åtte års dykk i håndskriftsamlinger, bestillingslister og auksjonskataloger har Håkon Harket ristet støv av den europeiske elitens tankegods i bøker, tidsskrifter og pamfletter fra opplysningstiden og revolusjonene i Amerika og Frankrike. Boken Paragrafen er ferdig akkurat i tide til å rekke jødeparagrafens 200-årsjubileum. Les også: Dramatiske 1814 dag for dag

Middelalderens myter

Jødene, enten de var omtalt som kanaitter, hebreere, talmudister eller israelitter, var omgitt av myter og fordommer. Antikkens intoleranse overfor menneskene som hadde som leveregel at de var «Guds utvalgte folk» ble videreført da de ikke lot seg assimilere inn i de ulike kristne, europeiske kulturene. I middelalderen ble motstand mot jødene systematisert i klosterbibliotek, og med boktrykkerkunsten begrunnet studerte og lærde menn sin motstand og frykt mot jødene i bøker og tidsskrifter.

Jødene var stengt ute fra laugene og bodde i egne ghettoer over nesten hele Europa, med unntak av Norge, hvor det kun var registrert et par jødiske kremmere i forbindelse med handel med hansabyene.

— De av grunnlovsfedrene som hadde studert i København, hadde sannsynligvis truffet på jøder der. Men størstedelen av kunnskapen de hadde om jødisk kultur og samfunnsliv hadde de hentet fra bøker når de leste historie, sier Harket.

Ta Aftenpostens grunnlovsquiz

Også ny informasjon om jødedommen formidlet i bøker fra begynnelsen av opplysningstiden var bygget på antijudaisme, disse vrangforestillingene om jødenes hat mot kristne blomstret opp igjen i romantikken og la grunnlag for nazismens ugjerning og folkemord.

Sertifikat som erklærer bankmannen (rentier) Simon Wolff Oppenheim og hans etterfølgere som respekterte innbyggere og statsborgere i Prøyssen i henhold til forordningen av 11. mars 1812. Det er datert 4. mars 1813 etter jødefeidene i Tyskland og Danmark, som førte til en mer liberal holdning til jøder.

Frihet, likhet og brorskapOpplysningstiden førte ikke til at den folkelige uviljen mot jøder ble redusert, tvert imot ble skepsisen mot jøder forsterket fordi de var dyktige kjøpmenn og gode bankfolk. Men i enkelte prøyssiske og tyske byer vokste det frem salonger hvor også jøder var velkomne, og i handelsnasjonene Nederland og Storbritannia var synet på jødene mer liberalt.

— Den franske revolusjonen, som definerte at alle mennesker var like, førte til at også synet på jødene måtte vurderes, hvordan skulle man forstå jødene, som mange betraktet som en stat i staten fordi de respekterte Moseloven, steintavleloven, ikke de moderne lovene, sier Harket.

— Det var særlig to store diskusjoner som må ha påvirket beleste nordmenn som Falsen, Wergeland og Sverdrup. Det var den tyske jødefeiden ved århundreskiftet og den danske feiden som raste i 1813 og dreide seg om hvorvidt jødene skulle få borgerretter på lik linje med andre innbyggere.

For Håkon Harket har boken om jødeparagrafen vært en reise inn i en annen tid med en annen forståelse av religion og historie enn hva vi har i dag.

— Det kan være vanskelig å forstå måten de tenkte og argumenterte på, derfor har jeg valgt å la disse intellektuelle kapasitetene slippe til i boken med sine stemmer slik at argumentasjonen viser samtidens tenkesett.

Dette er ett eksempel:

«Næppe vil man kunne opvise et folk, der har spillet en merkverdigere rolle paa det store verdens-theater, end det i almindelighed saa foragtede jøde eller hebræer . Mange glimrende mere ved erobringer, mange indaget sig et større navn ved nyttige opfindelser, men ikke saa man noget hænge saa fast i sine fædres skikke og indretninger, ikke saa bestemt vedligeholde sin charakter, sin originalitet, og det til trods de haardeste forfølgelser, trods mangel, foragt og alle de ulykker, mennesker i almindelighed frykter for, som jødene.» Teksten er fra innledningen til « Moses, eller Hebræerne til deres tilbagekomst til Canaan. En historisk Skisse af C. M. Falsen».

Jesuittene

Heller ikke Øyvind Norderval, professor i kirkehistorie ved Universitetet i Oslo, tror paragraf 2 var en arbeidsulykke. Han har interessert seg særlig for utestengningen av munkeordener og jesuitter.

— Det var et bevisst valg for å beholde Norge som et homogent samfunn. Nøkkelordet i paragraf 2 er forbliver , og den lutherske religionen blir knyttet direkte til den konstitusjonelle kongemakten. Jesuittene ble betraktet som en stor konspirasjon, begrunnet med at jesuitter hadde oppsøkt de nordiske land for å vinne folk tilbake til pavekirken. Flere av dem hadde fått opphevet sølibatet slik at de kunne arbeide «undercover» som protestantiske prester.

Les flere saker om grunnlovsjubileet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Grunnloven
  2. Grunnlovsjubileet

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hva mente Eidsvollsmennene? | Finn Erik Vinje

  2. KRONIKK

    Når ble Norge født?

  3. NORGE

    Mener nye overvåkingstiltak er i strid med Grunnloven

  4. NORGE

    Mener innesperring av barn på Trandum er klare lovbrudd

  5. NORGE

    Mener nytt overvåkingsforslag er i strid med menneskerettighetene og Grunnloven

  6. NORGE

    Regjeringen vurderer å gi Finland en fjelltopp