Norge

Harald Stabell: Jeg ble avlyttet

Advokat Harald Stabell mener hans advokatkontor ble romavlyttet i 2010 og 2011. I denne perioden jobbet han med gjenopptagelse av spion-dommen mot Arne Treholt.

  • Robert Gjerde
    Journalist

I mai 2012, nøyaktig ett år etter at Arne Treholts siste begjæring om gjenopptagelse ble avslått, fikk Stabell et tips han nesten ikke tok alvorlig: Advokatkontoret ditt har vært romavlyttet.

- Jeg fikk et tips fra en person i PST om at kontoret mitt var blitt avlyttet under den siste behandlingen av Treholt-saken i kommisjonen som var i 2010 og 2011, sier Stabell.

- Kilden i PST opplyste også at avlyttingen fortsatt kunne pågå, sier han.

Les også:

Les også

Grav i de hemmeligeTreholt-opptakene

Les også:

Les også

Et nytt Treholt-mysterium?

Forskrekket

Stabell engasjerte straks, sammen med Treholt, en ekspert i datasikkerhet, Stein A. J. Møllerhaug, for å sjekke advokatkontoret.

Møllerhaug fant tydelige merker etter gjenstander som nylig hadde stått gjemt bak tykke og nedstøvede årganger av Norsk Retstidene i en bokhylle på Stabells kontor.

Han fant også en helt fersk, bred tapebit med et hull i (se bildene over). Han kunne ikke «kategorisk fastslå at avlytting har funnet sted», fordi utstyret som angivelig hadde stått der, var blitt fjernet. Men han fant det han beskriver som «tydelige spor» som «indikerer at det har vært plassert utstyr på Stabells kontor som advokaten ikke har vært informert om».

Møllerhaug konkluderte slik:

  • Avtrykkene er «konsistent med avlyttingsutstyr» som vil kunne «ta opp lyd fra rommet uten synlig mikrofon og bilde via mikrokamera gjemt mellom bokpermene».
  • Plasseringen er «optimal for avlyttingsutstyr» med tanke på å ta opp lyd.
  • Tapebiten har et hull som er egnet for å trekke en antenneledning gjennom tapen.
  • Utstyr av denne størrelse vil kunne virke i 6-12 måneder uten batteriskift og med fullstendig fjernstyring.
Tapebiten til venstre og avtrykket etter en firkantet gjenstad til høyre i bohyllen på kontoret.

Politiet henla saken med den begrunnelse at «det ikke er fremkommet tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsmannen». Stabell sier han ble forskrekket da han så de tydelige avsetningene i støvlaget. Ifølge advokaten er det ikke blitt tørket støv på baksiden av disse bøkene siden 1998.

- De tydelige merkene i støvlaget er garantert ikke avsatt av meg. Det er heller ingen andre enn meg som bruker dette kontoret. De ferske avtrykkene, og tapen, må stamme fra personer som har brutt seg inn her, og som har hatt uhederlige motiver.

- Er du overbevist om at ditt kontor er blitt avlyttet?

- Med det tipset jeg får, fra en i PST, og som knytter avlyttingen til Treholt-saken, kombinert med funnene som gjøres, Møllerhaugs rapport og politiets konklusjon om en gjerningsmann, så er det vanskelig å se noen annen forklaring.

Les også:

— Bekrefter tipset

- Hvem er denne informanten i PST, og hvordan fikk du tipset?

- De tydelige merkene i støvlaget er garantert ikke avsatt av meg. Det er heller ingen andre enn meg som bruker dette kontoret, sier Harald Stabell.

- Jeg kan naturlig nok ikke gå nærmere inn på detaljer om det. Det tror jeg alle forstår. - Men vi har ikke annet en ditt ord for at du snakker sant?

- Nei, for så vidt ikke, men både funnene og politiets etterforskning bekrefter jo innholdet i tipset.

- Og for at du ikke har «rigget til» og arrangert alt dette for å holde liv i Treholt-saken?

- Selvsagt har jeg ikke gjort det. Det ville være meg fullstendig utenkelig.

- Kan det være noe annet enn Treholt-saken som har ført til at noen hadde behov for å romavlytte ditt kontor?

- Tipset gikk konkret på Treholt-saken, og det er vanskelig å tenke noe annet. Mine arbeidsoppgaver som forsvarer er neppe av så stor interesse at noen ville gått til et slikt skritt.

Konkrete tips

- Hvem tror du står bak dette?

- Jeg er ganske sikker på at det ikke kan være folk som jobber i PST i dag. Risikoen ved å gjennomføre en slik avlytting er meget stor. Treholt-saken er dessuten en gammel sak som få i PST i dag har så stor prestisje knyttet til at man ville risikere så mye.

- Men hvem kan ha gjort det, da?

- Tipset var konkret knyttet til siste runde av Treholt-saken, der vi krevde gjenåpning på grunnlag av bevisjuks. Det er nærliggende å tenke at noen kan ha fryktet en gjenåpning og avsløring av bevisjuks.

Dette bildet viser Harald Stabells arbeidsbord i forhold til bokreolen.

Stabell sier han synes det er vanskelig å gå nærmere inn på dette.- Men det er åpenbart at noen hadde mye å frykte hvis Treholt-saken ble gjenåpnet. Et slikt innbrudd, midt i Oslo sentrum, hos et advokatkontor, var svært risikofylt, og medførte åpenbart stor fare for å bli avslørt. Det er bare desperate personer som kan utføre slike handlinger, sier Stabell.

Krenket

Han sier han plages med tanken på at hans klienter, familie, venner, kolleger og ansatte kan har vært utsatt for alvorlige integritetskrenkelser.

- De fleste av mine samtaler med Treholt fant sted akkurat her, på dette kontoret. Som regel via denne telefonen. Eller han satt i stolen, rett overfor meg.

- Du tror ikke dagens PST står bak dette. Likevel kom tipset fra en kilde i PST. Da har vel også trolig PST hatt nytte av eventuell informasjon fra avlyttingen?

- På et eller annet tidspunkt kan nok noen i PST ha skjønt at de fikk informasjon som kunne ha blitt innhentet ulovlig. Men selv om enkeltpersoner i PST kan ha hatt en egeninteresse i at saken ikke ble gjenåpnet, ville de neppe tatt risikoen ved en straffbar avlytting.

- Tror du PST har brukt informasjon fra en eventuell avlytting mot deg og Treholt under behandlingen for kommisjonen?

- Det vet jeg ikke. Men det var faktisk flere ganger Treholt og jeg stusset over uttalelser og spørsmål fra kommisjonen, som jo kommuniserte med begge partene, meg og påtalemyndigheten. Vi følte kommisjonen kunne svare på spørsmål vi ennå ikke hadde stilt. Særlig gjaldt det forholdet rundt parketten i Treholts leilighet, som var et tema for å vurdere når politiets bilder inne i Treholts leilighet, i forbindelse med pengebeviset, var tatt.

Jobber fortsatt med saken

- Mener du statsadvokat Lasse Qvigstad, som representerte påtalemyndigheten, brukte opplysninger fra ulovlig avlytting i sin dialog med kommisjonen?

- Jeg kan ikke vite noe sikkert om hva påtalemyndigheten fikk av informasjon, eller ikke. Det er ingen grunn til å mistenke påtalemyndigheten for ulovligheter.

- En blanding av insinuasjoner og dobbelkommunikasjon, sier førstestatsadvokatn Lasse Qvigstad.

Stabell sier han fortsatt jobber med Treholt-saken, men at han ikke jobber med en begjæring om gjenåpning nå.

Qvigstad: — Insinuasjoner

Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad ønsker ikke å kommentere innholdet i artikkelen, utover følgende:

- Jeg har fått meg forelagt et artikkelutkast fra Aftenposten der advokat Harald Stabell angivelig fremsetter en blanding av insinuasjoner og dobbelkommunikasjon. Undertegnede er helt ukjent med at Stabell på noe tidspunkt ble avlyttet, sier Qvigstad.

— Derimot er jeg i ettertid blitt gjort kjent med at Stabell har inngitt en anmeldelse til Oslo politidistrikt.

PST: Underlig

En av de tidligere ansatte i overvåkingspolitiet, som forklarte seg for Gjenopptagelseskommisjonen i 2011, ønsker heller ikke å kommentere saken, utover dette:

- Dette er bare vås. Dette har jeg ingen kommentar til, sier han.

Også en annen tidligere POT-ansatt avviser å kommentere.

PST ønsker ikke å kommentere saken, eller at Stabells kilde angivelig var en PST-ansatt.

— Dette høres underlig ut. Det er vanskelig å si så mye mer enn det, sier informasjonssjef Martin Bernsen.

Politiets konklusjon: Ukjent gjerningsmann

Politiet fant fingeravtrykk og DNA-spor på advokat Harald Stabells kontor som ble analysert, men fant ingen match i politiets registre.

  1. juni 2012 leverte Stabell en anmeldelse til politiet om «innbrudd og ulovlig romavlytting». Først fem måneder senere, etter gjentatte purringer fra Stabell, rykket åstedsgruppen ved Sentrum politistasjon ut til Stabells kontor og sikret bevis.
Denne tapebiten ble funnet i bokhyllen på Stabells kontor.

Tapebiten ble sendt Folkehelseinstituttet, avdeling for biologiske spor, for analyse, mens ukjente fingeravtrykk ble sjekket av Kripos. Det ga imidlertid ikke treff i noe register. Tre måneder senere, i februar 2013, var politiet ferdig.

Saken ble henlagt «da det ikke er fremkommet tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsmannen». Utover det avviser påtaleansvarlig Ingrid Vormeland Salte å kommentere saken. Hun sier at politiet tok saken alvorlig, men at igangsetting av etterforskning er en vurdering ut fra de ressurser man til enhver tid har tilgjengelig.

I henleggelsen heter det videre: «Dersom gjerningsmannen senere skulle bli kjent og etterforskning gjenopptatt, vil De få ny underretning.»