Norge

4 av 100 kvinner får falsk beskjed i mammografiprogrammet

Fire av hundre kvinner som deltar i Mammografiprogrammet vil, over en 20-års periode, bli kalt tilbake for ekstra undersøkelser med nåleprøve før man sikkert kan utelukke kreft.

sp33bbf2-DKAJCsHUSj.jpg Nordli, Katrine/Aftenposten

  • Tine Dommerud

Dette avdekkes i en ny studie publisert i Cancer. Studien er ledet av Solveig Hofvind, leder av Mammografiprogrammet. Førsteforfatter er den spanske kreftforskeren, Marta Roman, som nå er tilknyttet Kreftregisteret. Studien inkluderer 231.310 kvinner og 715.300 undersøkelser.

I Norge anbefales alle kvinner over 50 år å delta i mammografiprogrammet, med en røntgenundersøkelse av brystene annethvert år.

Tjue av hundre

Studien viser at dersom en følger hundre kvinner gjennom ti screeningundersøkelser i Mammografiprogrammet, hvert annet år fra de er 50 til de er 69 år, så vil 20 kvinner bli kalt tilbake til ny undersøkelse — uten at det er kreft. Årsaken til at de blir kalt tilbake er funn på bildene som krever at de blir sett nøyere på.

Les også

«Angelina Jolie og jeg»

Kun fire gjennomgår en nåleprøve — uten at det påvises kreft. Det forskers nå på om disse kvinnene er mer disponert for kreft senere, og i følge Solveig Hofvind viser blant annet forskning fra Danmark dette.

Falske positive

Dette er såkalt «falske positive resultater» innenfor mammografi, og uunngåelig i et screeningprogram siden hensikten med å screene er å sile ut usikre funn.

— Alle screeningprogrammer prøver å holde andelen av «falske positive» så lav som mulig siden kvinner kan oppleve det som psykisk belastende å bli kalt tilbake etter å ha vært til screening, forteller Marta Roman. Hun forteller at antallet falske positive må balanseres opp mot målsetningen om å finne brystkreft i så tidlig stadium som mulig. Og presiserer at man ikke kan kalle dette unødvendige undersøkelser.

Les også

Påfører friske kvinner skade

Mange flere i USA

Funnene samsvarer helt med andre store europeiske studier. I USA derimot er det mellom 42 og 61 prosents sjanse for å bli kalt tilbake på nytt — uten at man finner kreft. Solveig Hofvind antyder at det er mange grunner til ulikhetene mellom Europa og USA.

— Det er yngre kvinner som screenes i USA og de radiologiske prosedyrene er forskjellige fra det vi har i Norge og Europa.

Dobbel sikring i Norge

I Norge er det alltid to radiologer som studerer screeningbildene. Bildene tydes og gis en score på en skala fra 1-5, der 1 er ingen funn og 5 er høy sannsynlighet for kreft. Alle bilder med en score på 2 og høyere diskuteres av flere radiologer før man bestemmer om kvinnen skal kalles tilbake for nærmere undersøkelser. Slike tydeprosedyrer er ikke vanlig i USA og er et av flere kvalitetsstempler i det norske screeningprogrammet.

Om lag 70 prosent av de kvinnene som kalles tilbake trenger ekstra bilder og ultralyd (16 av de 20 som blir kalt tilbake), men fire må undersøkes med en nåleprøve.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Helse

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ny norsk studie: Mammografiscreening er til mer skade enn nytte

  2. NORGE

    Studie: 3D-mammografi fant ikke mer kreft enn vanlig mammografi

  3. NORGE

    Tarmkreftundersøkelse til alle over 55 år skal redde 300 liv

  4. NORGE

    Enkemann saksøker Unilabs etter konas død - mener selskapets bonussystem er et faremoment

  5. NORGE

    Uenighet om verdien av kreftscreening

  6. VITEN

    Hva med alle dem som ikke har tarmkreft?