Nylig fortalte Aftenposten at Studentersamfundet (DNS) er på husjakt. «Storstua» Chateau Neuf på Majorstuen er altfor stor, tungdrevet og lite sentral.

Studentersamfundet med Andreas Thomassen Slørdahl i spissen vil flytte fra Chateau Neuf på Majorstuen og lage nytt studenthus ved Slottsparken, i St. Olavs gate 32 - Tidligere Norges geografiske oppmaaling (se også fakta).
Rolf Øhman

Hva har egentlig skjedd?Det var første gang på en god stund Samfundet dukket opp i spaltene. Hva har egentlig skjedd med debattarenaen som var med på å sette dagsorden i Norge?

— Det blir veldig mye snakk om gullalderen, sier Andreas Thomassen Slørdahl.

Han er «formand» i Samfundet, eller DNS, i dag.

— Nå er Studentersamfundet driftsselskapet som låner ut huset, sier han.

Det er opp til andre foreninger å arrangere eventuelle debatter.

Nedgangen startet med eget hus

Det kan virke som en slags skjebnens ironi. I gullalderen, da gigantene møttes til foredrag og diskusjoner, var det i leide lokaler. I 158 år drømte organisasjonen om sin eget storstue. Da det omsider sto der, i 1971, begynte nedgangstidene.

Chateau Neuf - oslostudentenes storstue.
Karsten Wiik

— Etter 1971 er historien vår egentlig historien om et hus.Slørdahl har spurt rundt, og de fleste fingre rettes mot Rød Front når syndebukken skal utpekes.

Rød Front var AKP (ML)s organisasjon på universitetene. De hadde makten i DNS gjennom nesten hele 70-tallet. Fra bitter politisk kamp mot konservative, Grønt Gras og SV, endte debattene på slutten av tiåret med sekteriske diskusjoner som selv de ivrigste deltagerne i dag ser på som temmelig fjollete.

Siden er det ikke blitt sagt mye minneverdig fra talerstolen som i 150 år var en av landets viktigste.

  • Høsten 2011 - etter terroren 22. juli - kom Aksel Braanen Sterri, som da var hovedstyremedlem i studentersamfunnet, med en sterk appell i Aftenposten: Studenter, engasjer dere!

De røde kommer

Men 1970-tallet var ikke første gang de konservative fryktet at Samfundet ble styrt mot undergangen av radikalere.

I 1870 uttrykte regjeringen bekymring for Samfundets fremtid, da den rå agitatoren og rabulisten Bjørnstjerne Bjørnson ble valgt som formann.

I 1922 ble Arne Ording leder, som representant fra kommunistiske Mot Dag . Han ga klar beskjed om at Samfundet skulle være «en misjonsmark for våre ideer».

I 2013 skrev masterstudenten Halvor Meling en artikkel om denne perioden i bladet Fortid. Parallellene til det som skjedde 50 år senere er slående. Møtene i Samfundet ble kamper om dagsorden og makt.

Radikalere er blitt anklaget for å ødelegge fornuftig debatt mange ganger, som i Andreas Blochs tegning fra vittighetsbladet korsaren i 1908.

Ut med studentikosenKommunistene avskaffet borgerlig fest og moro, som de tradisjonelle grisefestene, utdeling av humoristiske ordener og ridderslag.

Det finnes mange beskrivelser av Mot Dags hersketeknikker, ikke minst av latterliggjøringen da motstandere dristet seg til å ta ordet.

Dikteren og forfatteren André Bjerke mente at den kunne øke barnedødeligheten og få bladene til å gulne på trærne. Bjerke sa også at de akademiske kommunistene hadde «dynamitt i smilehullene». Dette var i årene streikende i anleggsbransjen la dynamitt i borehullene for å skremme streikebrytere.

Gjenreisning og nytt fall

Etter annen verdenskrig ble Samfundets møter på Dovrehallen arena for noen av tidens beste foredrag og store debatter. Listen over den tidens formenn er samtidig en oppramsing av mennesker som de neste tiårene styrte norsk politikk og akademia. Alle de borgerlige ritualene, med grisefester, ordensbånd og ridderkåringer dukket opp igjen.

Inntil den store politiske vekkelsen hjemsøkte vårt land, og kommunistene igjen overtok.

Nok en gang forsvant Hans Majestet Grisen ut på historiens skraphaug. Man spøker ikke med proletariatets diktatur. Men hånlatteren var tilbake.

Knallhard front

— En gang jeg holdt innlegg i en debatt om Kambodsja, visste jeg hva som kom, sier Kåre Verpe.

Kåre Verpe visst hva som kom da han som konservativ studentleder sto på talerstolen i Chateau Neuf. Han tok høyde for opptil ett minutts pauser med hånlatter og buing fra salen.

Han var en av de mest synlige konservative i opposisjonen mot Rød Front.— Det sto i manuset mitt at det kom til å bli 45 sekunder med hånlatter og buing. Da de var ferdige, sa jeg at det neste i manuset mitt var at nå kommer de til å bråke i 45 sekunder.

Verpes forklaring på at Samfundet falt sammen er:

— Fordi det du kan kalle en intellektuell og sivilisert samtale opphørte i denne ekstreme formen for studentopprør. Det ble en kamp om hegemoniet. De vant hver gang, med sin enorme evne til å mobilisere.

— Dessuten: Det grunnleggende var at alt du sa var et klassestandpunkt, og uansett var det ikke et gyldig argument.

Historiens høydepunkt

Jørn Magdahl var formann for Rød Front i 1977, og ser annerledes på historien:

- Debattene var hardtslående, egentlig ganske brutale. Men akkurat det var vi vel ikke alene om, sier Jørn Magdahl som var formann for Rød Front i 1977.
Kagge Gunnar

— Det har aldri vært større oppslutning om DNS enn midt på 1970-tallet. På mange måter var det et høydepunkt i Samfundets historie. Noe av det positive var at vi ville knytte DNS til resten av samfunnet. I min tid hadde vi for eksempel kulturarrangement til støtte for de streikende bryggearbeiderne. Jeg møtte opp på havna med ryggsekk, oppi lå det 50.000 kroner i innsamlede kontanter. Geir Imset og Rød Front gikk seirende ut av formannskampen i 1976, med Verpe som konservativ motkandidat.

- Mange sier at det var Rød Front som ødela Samfundet?

— Jeg har hørt det tidligere også. Men vil minne om at det ikke har vært flere på debattmøtene, hverken før eller senere, sier Imset.

- Ikke alt jeg var med på, var like bra. Det var mer snakk om å vinne debatten enn å bli klokere, vedgår tidligere rødfronter Geir Imset.
Richardsen, Tor

— Fortsatt himler folk med øynene når man spør dem om debattklimaet?- Ikke alt jeg var med på, var like bra. Det var mer snakk om å vinne debatten enn å bli klokere. Men det var en del av tiden, og jeg kan ikke si at høyresiden var veldig mye bedre, når de for eksempel støttet bombing av Hanoi, hovedstaden i daværende Nord-Vietnam.

«Hardtslående, egentlig ganske brutale debatter»

Akkurat det med bombingen mener Verpe ikke stemmer.

Magdahl: Debattene var hardtslående, egentlig ganske brutale. Men akkurat det var vi vel ikke alene om. Og, ja, vi forsøkte å få inn noen latterliggjørende elementer.

Verpe: Så var det forakten for studentikosen. Den passet ikke inn i alvoret og hatet deres. Jeg kan egentlig ikke se at de bidro med annet enn brutalisering av debatten.

«Studentikos» gikk fra å være en beskrivelse av sorgløst studenterliv til å bli et slags skjellsord.

Magdahl godtar ikke stempelet som gledesdreper:

— Ofte hører jeg at det var så humørløst. Men husk at Tramteatret var vår teatergruppe. De tok studentikosen og studentlivet på kornet.

Han har sjekket på nettet, for å se hva Samfundet driver med i dag:

— Nå ser jeg at studentikosen er tilbake for fullt, med Hans Majestet Grisen og alt det der.

0001054033.JPG
Svensson, Per

Hans majestet Den gyldne gris:«Ja, ja, da finnes det to Majesteter i dette landet, Grisen og Vi», skal kong Olav V ha sagt.

De revolusjonære klarte bare å velte grisen.

  • Den 2. oktober 1813 møttes 17 studenter for å stifte Det Norske Studentersamfund. Bedre oppslutning på et møte har Samfundet aldri hatt, alle universitetets studenter var der.
  • DNS var en diskusjonsklubb og interesseorganisasjon for akademikere. Men det var også en selskapsklubb. I 1859 ble Hans Majestet Den Gyldne Gris' Orden lansert, som en parodi på riddervesen og ordener.
  • Grisen var et symbol på sparingen til eget hus. Ordenen ble gitt til borgere som gjorde en stor innsats for Samfundet.
  • I dag har Grisen sin egen hjemmeside på www.hmgrisen.com, og det arrangeres grisefester hvert fjerde år.
  • Samfundets 202 år lange historie er en veksling mellom de store debattene og moro.
  • Det var i Samfundets regi Wergeland og Welhaven kranglet på rim og rytme i «stumpefeiden». Ibsen redigerte medlemsbladet og Bjørnson holdt foredrag.
  • Det var også der Arnulf Øverland foredro om kristendommen som den tiende landeplage, Jens Bjørneboe om ytringsfrihet, og Jens Arup Seip om embetsmannsstat og ettpartistat.
Hans Majestet den Gyldne Gris er et slags mål på kommunistenes makt i Samfundet. Her er den i en borgerlig periode, i 1956. Fra venstre ser vi grisen, så Hans Coucheron Aamot, Per Haugestad, Chr. Apenes, Tor Erling Staff, Øystein Eskeland og C.J. Hambro.
NTB Scanpix

I etterpåklokskapens lys:Tilbake til Imset og Magdahl:

De er enige om at debattene mot slutten av 1970-tallet ble ganske sære og til tider sekteriske, der man gravde seg ned i detaljspørsmål om kommunismens teori.

Magdahl peker også på den grunnleggende svakheten i hele Rød Front og ML-prosjektet:

— Samtidig som jeg er stolt over mye, må det sies at vi bandt oss til kinesisk politikk. Det var den råtne bærebjelken i prosjektet.

Imset sier at de var flinkere til å analysere kapitalismen enn sosialismen.

«Debattene var etter hvert bare tull»

Evelyn Dyb ble valgt som leder i 1980 , da Rød Fronts makt gikk mot slutten. Hun ledet et samlingsstyre som forsøkte å rydde opp i finansene.

— Vi så jo at det ikke nyttet å drive slik lenger. Debattene var etter hvert bare tull, mellom oss i Rød Front og Kommunistisk universitetslag. Man plukket ut setninger her og der i ganske sære skrifter.

De tre Rød Front-lederne virker enige om at det hele ble ganske parodisk mot slutten,og at alle – fra SV til de konservative – ga opp å delta.

Men de synes det er drøyt å gi dem skylden for at Samfundet virker varig svekket, og minner om at det har gått en generasjon siden de mistet makten.

Altfor stor plass

I dag er Samfundet først og fremst et slags driftsselskap som forvalter Chateau Neuf. Universitetet har overtatt huset. Det lånes ut gratis til studentforeninger, og leies ut kommersielt for å få inntekter.

Årlig er det rundt 500 arrangementer i huset.