Norge

Utvalgets dom: Unge syke prioriteres foran eldre kreftpasienter

Hvor mange leveår en sykdom tar fra deg, kan avgjøre hvor mye penger staten vil bruke på å behandle deg.

Gudrun Sofie Østhassels må ta MS-medisiner som årlig koster ca. 115.000 kroner. Signe Dons

  • Tine Dommerud
  • Thomas Olsen
    Journalist

Gudrun Sofie Østhassel (23) har multippel sklerose (MS). Hun tilhører en pasientgruppe som kan bli prioritert i et helsevesen med begrensede midler.

Onsdag overleverer professor Ole Frithjof Norheim en utredning om prioriteringer i helsevesenet til helseminister Bent Høie (H). Forslagene kan bli styrende for hvem som skal få gratis behandling fra staten i årene fremover, og hvilke behandlinger og medisiner det offentlige skal dekke.

Et av hovedpoengene er å se på pasientens alder. Utvalget mener det er riktig å se på hvor mange gode leveår en pasient har hatt og hvor mange gode leveår pasienten kan forvente når man skal prioritere.

Fikk synsforstyrrelse og balanseproblemer

Gudrun Sofie Østhassel fikk MS-diagnosen sommeren 2012.

— Jeg var kvalm, kastet mye opp og etter hvertfikk jegsynsforstyrrelser og balanseproblemer.

Det eskalerte og etter noen uker med symptomer ble hun lagt inn på sykehus. Etter noen dager fikk hun diagnosen MS. I dag trenger hun medisiner for å mestre hverdagen – og studere teologi.

Måtte få hjelp til det meste

— Jeg ble veldig overrasket. Jeggikk fra å være normal frisk til å bli MS-pasient. Da jeg kom ut fra sykehuset måtte jeg ha hjelp til det meste, og kunne ikke reise tilbake til studiene i Oslo, forteller Kristiansands-jenta.

Hun fikk behandling, og symptomene roet seg. Østhassel tar medisiner daglig som bremser sykdomsutviklingen. Men hun må trolig medisineres resten av sitt liv.

— Selv om jeg har god effekt av medisinen merker jeg at jeg har MS gjennom synsforstyrrelser, balanseproblemer,utmattelse ogsmerter. Det er viktig at jeg unngår stress og setter grenser for meg selv for å minske symptomene.

Hvem skal få helsehjelp?

Norheim-utvalget legger onsdag frem en rapport som gir konkrete råd om hvordan man bør prioritere midlene i helsevesenet. Et av de viktigste rådene er å innføre et helsetapskriterium.

Unge foran eldre?

Utvalget har tatt som utgangspunkt at en norsk kvinne eller mann i gjennomsnitt lever 80 år. Statistisk sett regner man at 67 år av disse er forventede gode leveår.

I praksis betyr det at for et ungt menneske har hvert nytt år større verdi enn for en eldre person.

Gode år foran eller bak seg?

— På denne måten mener vi å fange opp et viktig fordelingshensyn; at de helsegevinster som tilfaller de dårligst stilte, skal gis ekstra vekt, sier professor i medisinsk etikk Ole Frithjof Norheim.

— De som lever lenge, har hatt mange gode leveår bak seg. Mens de som blir alvorlig syke i ung alder, kan få færre gode leveår over hele livsløpet.

Prøv Aftrenpostens prioriteringsspill:

Les også

Hvem vil du gi behandling?

Norheim sier definisjonen av helsetap gjør det mulig å beregne og sammenligne diagnosegrupper med ulik prognose for livsløpet med dagens behandling. Han trekker frem MS-pasienter som eksempel:

Hjerteflimmer eller MS

— Pasienter med den mest alvorlige formen for MS har i gjennomsnitt et helsetap over livsløpet på om lag 40 gode leveår. Pasienter med diagnosen hjerteflimmer har i gjennomsnitt et helsetap på 10 gode leveår. Fordelingshensyn, basert på størrelsen av helsetapet, tilsier at helsegevinster for pasienter med MS bør gis en noe høyere verdi enn helsegevinster fra tiltak mot hjerteflimmer.

— Et mulig helsetap på 10 år for en hjerteflimmerpasient er av stor betydning, men like effektive tiltak for MS-pasienter bør prioriteres enda høyere, sier Norheim.

- Helsetap avgjørende

- Betyr dette at unge mennesker alltid skal prioriteres foran eldre, fordi de har levd kortere?

— Nei, ikke nødvendigvis. Men enkelte pasientgrupper får mindre helse enn andre, hele livsløpet sett under ett. Vi mener dette er et hensyn som bør vektlegges i tillegg til størrelsen på helsegevinsten og ressursbruken. Pasientgrupper vi mener har stort helsetap, etter denne definisjonen, er blant annet MS-pasienter, ruspasienter og pasienter med schizofreni. Det handler ikke bare om tapte leveår, men også om tapt livskvalitet.

- Riktig å prioritere unge

- Jeg gikk fra å være normal frisk til å bli MS-pasient. Da jeg kom ut fra sykehuset måtte jeg ha hjelp til det meste, og kunne ikke reise tilbake til studiene i Oslo, forteller Gudrun Sofie Østhassel. Signe Dons

Gudrun Sofie Østhassel skulle selvfølgelig helst sett at alle hadde fått den hjelpen de trenger.— Men jeg synes det er positivt at når først noen må prioriteres, så blir de unge prioritert. De har livet foran seg og er i en livssituasjon hvor god helse ofte er en nødvendighet. Jeg er selv student, og snart på vei inn i jobbmarkedet. Mange ønsker seg barn og vil stifte familie. Det er viktig for dem, og for meg, å bremse sykdomsaktiviteten

- Hvordan måler dere livskvalitet?

— Prioriteringsutvalget mener ikke at for eksempel MS-pasienter eller andre kronisk syke har mindreverdige liv, men at smerter, tap av funksjonsnivå eller evne til å delta i daglige gjøremål gjør at de har et sterkere krav på ressurser enn andre med mindre helsetap. God behandling som gir bedre livskvalitet er derfor særlig viktig, svarer Norheim.


— Diskriminerende å se på alder

Det er urettferdig hvis eldre skal stille bakerst i behandlingskøen kun basert på alder, mener Aksel og Aase Gresvig. Han ble kreftoperert fordi han var sprek som en ung mann.

— Det vil være å diskriminere eldre som har betalt skatt hele livet. Jeg har bidratt med så mye at jeg anser meg berettiget til behandling fra det offentlige, sier Aksel Gresvig.

Aksel Gresvig (72) er en av de eldste i landet som har gjennomgått høydosenbehandling og benmargtransplantasjon mot lymfekreft. Det har gitt han og Aase muligheten til flere aktive år sammen. Signe Dons

Den høyreiste 72-åringen, som sto bak en treningsrevolusjon i Norge som medgründer av Sats-kjeden, bruker nå selv deler av hverdagen i eget treningsstudio for å komme tilbake i form.

— Frekt mot alle som har bidratt

— Aksel er et stjerneeksempel på at man ikke skal se på alder. Alle trodde han skulle bli lenket til rullestol, men nå er han i ferd med å lære seg å gå igjen uten støtte. Jeg synes det er både paradoksalt og frekt hvis man skal bruke alder som kriterium i helsevesenet. Et år er et år, det er like mye verdt for unge som eldre, sier ektefellen Aase Gudding Gresvig.

Ble testet før behandling

Aksel Gresvig er en av de eldste i landet som har fått omfattende høydosebehandling og beinmargstransplantasjon mot lymfekreft. Takket være dyktige leger og et helt liv med aktiv idrett og trening, slapp han gjennom nåløyet og fikk den knalltøffe og ressurskrevende behandlingen.

- Savner å kjøre super-G

I dag er kreften borte, men Gresvig er i gang med enda en opptrening etter at bena ble lammet av nervekomplikasjoner etter behandlingene.

— Jeg går turer på 10–12 kilometer med staver og trener daglig i treningsstudio. Men det triste er at jeg ikke får kjørt super-G i alpinbakken. Men det viktigste nå er å kunne gå, sier Oslo-mannen.

- Ville gjort alt for å få behandling

- Hva ville du gjort hvis helsevesenet sa nei til den livreddende behandlingen du har fått?

— Det er en helt håpløs problemstilling, mener Gresvig.

— Det er en voldsom belastning å måtte betale slik behandling selv, men alle ville jo gjort sitt ytterste. Det er provoserende hvis helsevesenet nå skal sette strek ved alder, selv om vi har holdt oss friske hele livet og kun vært på sykehuset for å føde, sier ektefellen.

- Bør heller belønne trening

Ekteparet mener at kriteriet om å holde seg godt i form er vel så viktig som alder isolert.

— Hvor godt man kan tåle og derved fortjene behandlinger, er nøkkelordet.

Les også:

Les også

Professor: Rosa sløyfe-kampanjer grunn til overbehandling 

Les også

Hvem skal få helsehjelp?

Les også

Prioriteringsdebatten: Hvilke hensyn skal vektlegges

Prøv Aftenpostens prioriteringsspill:

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Et samlet Helse-Norge vil ha åpenhet om prisen på medisin. Likevel har Regjeringen sagt ja til legemiddelindustriens krav om hemmelighold.

  2. A-MAGASINET

    Det tok 16 år før Anja Stenslette (40) fikk vite hva som feilte henne. Var det fordi hun er kvinne?

  3. A-MAGASINET

    Hele livet har hun hjulpet folk å dø. Nå må hun hjelpe seg selv.

  4. NORGE

    Forsvarsbygg bruker millioner på PR-konsulenter mens forsvarsbygninger forfaller

  5. NORGE

    Slik overlister du høstørreten

  6. NORGE

    Møter en forandret rusomsorg