Har 35 års erfaring med skader på skip: – Jeg tviler på at dette blir båt igjen

Motor. Alt elektrisk utstyr. Det aller meste av inventar. Alt må nok skiftes ut. – Det spørs også om skroget på fregatten kan reddes, sier skipsekspert Erik Tveten.

I 35 år har han vurdert skadeomfang på alt fra trålere til alle typer lasteskip og ulike offshoreinstallasjoner. Studert skader på stål, maskineri, hydraulikk, kjøleutstyr og en rekke andre typer utstyr, og dessuten forventede kostnader ved undersøkelser av skip, reparasjoner og opphold ved verft.

Det var natt til torsdag at fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet Sola TS like ved Stureterminalen i Hjeltefjorden. Fregatten mistet styringsevnen, gikk på grunn og har siden ligget med slagside ved Ådneset i Øygarden.

Siden kollisjonen har Forsvaret jobbet med å sikre fregatten. Ti kraftige stålvaiere binder nå fregatten til land. Den skal ligge sikkert nok til at våpen og annet utstyr skal kunne hentes ut.

Selve bergingsoperasjonen – jobben med å få det mer enn 5000 tonn tunge krigsskipet opp på lektere og fraktet til Sjøforsvarets base Haakonsvern – er fremdeles under planlegging. Den jobben utføres av Forsvarsmateriell i samarbeid med rederiet Boa Offshore og Kystverket.

Lang liste over alt som må skrotes

Aftenposten har fått Erik Tveten (65), tidligere Maritime Management AS, i dag Tveten Marin AS, til å vurdere hva som kan brukes og hva som må skiftes ut på den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad, ut fra generell kunnskap om skip som havner i denne situasjonen.

– Grovt sett må alt elektrisk utstyr skiftes ut, inkludert alle ledninger som har trukket vann. Vi snakker nok hundre prosent utskifting av alt ledningsmateriell, begynner Tveten.

– Broen ligger delvis under vann. I prinsippet må all instrumentering her skiftes ut. Også all innredning som har vært våt. Det vil nok i dette tilfellet si 70–80 prosent, sier han.

Motor – ventilasjon – alt militært utstyr

– Når det gjelder det maskintekniske ser jeg for meg at en type motor som dette, som har sunket mens den har vært i drift, allerede er rammet av alvorlige rust- og korrosjonsskader. I prinsippet må hovedmotor, hjelpemotor og alle elektriske motorer skiftes ut, sier Tveten.

Det mener han også at all ventilasjon må. Noen rør kan brukes, med mindre det har gått hull på dem.

– Hva angår det rent militære utstyret og materiellet som har vært i sjøvann må nok også det erstattes. Det virker lite sannsynlig å skulle sette i stand kanoner og ammunisjon som har ligget i sjøvann.

– Hva med hydraulikk?

– I prinsippet kan hydraulikk brukes igjen. Men om det er fullt av vann, og det uansett kreves en stor rengjøring, er spørsmålet om det er lønnsomt å ta vare på det.

– Blir regningen større jo lenger skipet ligger i sjøen?

– Nei, ikke i prinsippet. Men her har det oppstått så store skader at fokus er skiftet fra dette med tidsaspektet til om det er noen vits i å reparere, sier Tveten.

• Her forteller to fra besetningen om hvordan det var om bord i fregatten da kollisjonen med tankskipet skjedde:
• – Var ti centimeter fra å bli revet i stykker.
• – Da jeg så vann på gulvet skjønte jeg at dette var ekte.

– Tviler på at dette blir båt igjen

– Hva med skroget, kan det ha oppstått vridninger som gjør at det må skiftes ut?

– Jeg tviler på at det har oppstått vridninger. Men om skroget er alvorlig skadet kan det bære mot skraphaugen, sier Erik Tveten.

Han sier at en tommelfingerregel innenfor forsikring sier at skip bør repareres om det, der det ligger, har en verdi på 80–90 prosent av ny verdi.

– Forsvaret gjør litt forskjellige vurderinger. Men jeg har mine tvil om dette blir båt igjen. Skipet har ligget og skurt og vridd seg på skjæret, bruddskadene er enorme, sier Tveten.

– Min vurdering er at det kan bli både januar og kanskje februar før den kan tas vekk fra havaristedet. I dag finnes det ikke oppdrift i skipet, som kan gi hjelp til å løfte det over på en lekter, sier han.

• Dette vet vi om fregatthavariet. Les fra lydlogg og se grafikk og bilder.

Tror skipet skal kunne hentes raskere

Det er Taubåtkompaniet AS, Boa Offshore, som har fått oppdraget med å løfte KNM Helge Ingstad over på lekter og frakte den til Haakonsvern.

Direktør for rederiet, Ole Torberg Bjørnevik, sier til Aftenposten at han tror arbeidet kan gjøres raskere enn det Erik Tveten ser for seg.

– Jeg har ikke vært på stedet og har derfor ikke noen klar formening om hvor lang tid dette vil ta. Men på generelt grunnlag vil jeg si at det bør gå an å gjøre dette raskere, sier Bjørnevik.

Slik skal fregatten heves

Ifølge Bjørnevik pumpes det vann inn i ballasttanker på lekteren slik at den synker. Samtidig har lekteren oppdriftstanker som holder den flytende. Og når lekteren er dyp nok, trekkes fregatten om bord, og så tømmes lekteren for vann.

– Og da er lekteren klar til å frakte fregatten dit den skal. Det er Forsvaret som avgjør når bergingsaksjonen kan starte, sier Ole Torberg Bjørnevik til Bergens Tidende.

Ifølge kommandør Håvard Mathisen fra Sjøforsvaret måles enhver bevegelse i skroget med lasermåler. Men hvordan det ser ut inni skipet vet han ikke.

– Vi har ingen formening om hvordan skadebildet ser ut inne i fartøyet. Vi har vært om bord en gang for å hente navigasjonsdata, for å overlevere det til politi og havarikommisjon, sier Mathisen.

Aftenposten har konfrontert Forsvarsmateriell, som skal skaffe Forsvaret materiell og bidra til økt operativ evne, med Erik Tvetens vurderinger. De sier det samme som Mathisen. De har ikke vært om bord og synes det er vanskelig å uttale seg om skadeomfanget. Men de fastslår at sjøvann er svært skadelig.