Norge

Kripos’ prestisjesenter skal styrke digital etterforskning

Politiets digitale storsatsing har hele veien støttet etterforskningen i forsvinningssaken i Lørenskog.

Det høyteknologiske laboratoriet brukes til å hente ut data fra telefoner, datamaskiner og all mulig annen elektronikk som beslaglegges. Digitale spor er viktig i alle store kriminalsaker i Norge i dag.
  • Trond J. Strøm
    Trond J. Strøm
    Journalist / researcher

Ved nyttår åpnet Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) hos Kripos.

Senteret skal samle og utvikle spisskompetanse og være et ressurssenter for politiet i hele landet. Fire eksisterende avdelinger fra Kripos er allerede blitt en del av NC3.

I Politidirektoratets trusselvurdering av IKT-kriminalitet for 2017, ble det erkjent at politiet mangler kompetanse og kapasitet til å følge opp det nye kriminalitetsbildet. Opprettelsen av NC3 er ett tiltak for å styrke politiets evne til å håndtere cyberkrim.

Senteret har nå 80 ansatte, men skal styrkes med 120 nye ansettelser i løpet av tre år.

Inne i forsvinningssaken på Fjellhamar

En sak der NC3s kompetanse kommer til nytte, er den pågående forsvinningssaken på Lørenskog, hvor politiet står overfor en vanskelig digital kommunikasjonskanal og krav om løsepenger i kryptovaluta.

– Vi har selvsagt støttet etterforskningen i den saken hele veien, sier Olav Skard Jørgensen, som leder NC3, til Aftenposten.

Olav Skard Jørgensen er leder for Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) hos Kripos.

Han forteller at senteret har bidratt med å etterforske elektroniske spor, sporsikring og gitt internettrelatert etterforskningsstøtte, men vil ikke si noe mer om saken.

Han trekker frem at senteret har spisskompetanse på blokkjeder og kryptovaluta.

– Det er selvsagt en type teknologi hvor vi trenger mer kunnskap. Vi ønsker oss flere som kan dette.

Har fire avdelinger

NC3 består i dag av fire avdelinger.

Seksjon for bekjempelse av internettrelaterte overgrep jobber nesten utelukkende med overgrep mot barn. Jørgensen forteller at avdelingen har bygget opp et solid fagmiljø.

Han håper seksjonen kan få tilført flere ressurser, slik at de kan håndtere et større antall saker enn de gjør i dag.

Seksjon for datakriminalitet driver med etterforskning av ren datakriminalitet, som hacking. Antall etterforskere er allerede doblet.

– Men vi må nok doble en gang til før vi kan ta saker selv. Vi ønsker å velge sakene som bygger mest kompetanse når vi løser dem. Slik kan vi bidra ut til politidistriktene, sier Jørgensen.

Les også

Les også: Kjøpte dataangrep på nettet, slo ut arbeidsgivers nettverk

Lone Charlotte Pettersen er leder for Seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte ved NC3. Kripos’ nettpatrulje er deres mest kjente aktivitet utad.

Marokko-videoen

Seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte omfatter blant annet Kripos’ nettpatrulje og det seksjonsleder Lone Charlotte Pettersen kaller aktiv patruljering på nettet.

Seksjonen jobber med åpne kilder gjennom sosiale medier og nett, men også skjult etterforskning, hvor de må få tilgang til lukkede grupper og fora.

Denne seksjonen driver også et tipsmottak om radikalisering og ekstremisme.

Et eksempel på en sak de har jobbet med, er drapene på en norsk og en dansk student i Marokko før jul. I tillegg til å jobbe med selve saken, fikk de et uventet problem når videoen som viste det ene drapet ble delt av flere nordmenn.

Seksjonen måtte kartlegge hvor videoen ble spredt og kontakte de som sto bak spredningen, for å få dem til å fjerne videoen.

– Vi oppfordret folk om å ta videoen ned, blant annet av hensyn til pårørende. Men noen mener de har lov til å poste slikt. I stedet for å krangle, går vi rett til plattformene, som Facebook og Twitter.

– Er plattformer som Facebook og Twitter raske til å respondere når dere kontakter dem?

– Ja, vi har hatt mye dialog med dem før, så de har stor tillit til oss.

Steffen E. Thorkildsen er seksjonsleder for Seksjon for elektroniske spor ved NC3.

Seksjon for elektroniske spor driver med avanserte datatekniske undersøkelser. Her henter de ut data fra beslaglagte datamaskiner, telefoner, minnebrikker eller annet, gjerne delvis ødelagt av saltvann, blod eller brann.

Laboratoriet har avansert utstyr for å hente ut data, og er ifølge Kripos blant de beste på området i Europa. Nå bygges det kraftig ut. En stor del av laboratoriet skal brukes av politidistriktene. De kan komme inn og hente ut elektroniske spor fra beslag og få veiledning når det trengs.

– En av medarbeiderne har jobbet i ti år med å lage datachiper. Det er slik kompetanse vi trenger. Vi må komme nærmere de som har produsert chippene for å få ut data, sier seksjonsleder Steffen E. Thorkildsen.

På laboratoriet handler alt om å hente ut data fra elektroniske gjenstander. Ofte må det gjøres raskt, fordi gjenstandene er skadet.

50/50 politi og sivile

Blandingen av sivilt utdannet dataekspertise og politiutdannede etterforskere er typisk for NC3, sier leder Olav Skard Jørgensen.

– Det viser seg å være veldig effektivt å sette sivilutdannede eksperter innenfor for eksempel elektroniske spor sammen med etterforskere. I sum blir det en forståelse for både kriminalitet og åsted. Når du kombinerer det med kunnskap om hvor man finner informasjon, blir det effektivt.

Les mer om

  1. Politiet
  2. Kripos
  3. Datakriminalitet
  4. Etterforskning