Norge

Forsvarsminister og forsvarssjef med ulike versjoner av helikopterskandalen NH90

Forsvarssjef Sigurd Frisvold overleverer Forsvarsstudie 2000 til forsvarsminister Bjørn Tore Godal (Ap). I dag er de to kraftig uenige om prosessen som førte til at Norge valgte skandalehelikopteret NH90. Foto: Morten Ovesen / Forsvaret

Det var ikke politisk press som avgjorde valget av helikopteret NH90, sier eks-forsvarsminister Bjørn Tore Godal. Forsvarssjefen hans har en annen versjon.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Onsdag klokken 11.30 møter tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) til høring om den norske helikopterskandalen. Hun tok over høsten 2001, og hadde vært statsråd ca. en måned da Norge inngikk kontrakt med produsenten NHI om 14 NH90-helikoptre.

I 2019 er ni av disse helikoptrene kommet til Norge, men ingen av dem er i planlagt bruk.

Samtidig som Krohn Devold spørres om sin rolle er oppvasken i gang om hva som skjedde før kontrakten ble underskrevet, og etterpå.

Sa at Luftforsvaret slett ikke ønsket NH90

I år 2000 var Bjørn Tore Godal (Ap) forsvarsminister og Sigurd Frisvold forsvarssjef. Det var året før Norge bestilte skandalehelikopteret 14 NH90.

Godal var en av fem forsvarsministere som sist uke møtte til høring i Stortinget sist om NH90-kjøpet. I likhet med de fem andre skyldte han på Forsvaret, mens Forsvaret skyldte på den italienske leverandøren NHI.

Før helgen opplyste Tomas Colin Archer, som var sjef for Luftforsvaret i år 2000, at de ikke ønsket seg NH90, men det amerikanske helikopteret Sea Hawk. I likhet med flere kilder sa han også at det forelå et sterkt politisk press for å velge NH90.

«Hadde stanset prosjektet om Luftforsvaret protesterte»

Uttalelsene har provosert Bjørn Tore Godal. Han har tatt kontakt med Aftenposten for å avvise fullstendig at det var noe politisk press og for å understreke at et ønske fra Luftforsvaret om en amerikansk løsning var fullstendig ukjent for ham.

– Hadde vi hørt et eneste pip fra Luftforsvaret om at de ønsket et annet helikopter enn NH90, ville vi satt bremsene på. Da hadde det vært helt utenkelig å gå videre med prosjektet, sier Godal.

– Snakket du noen gang med Archer om dette temaet?

– Nei, ikke om dette.

– Flere kilder i din tid i departementet, som din materielldirektør, er klare på at et politisk press var medvirkende til at Norge valgte NH90. Kjenner du deg igjen i det?

– Vi var for utviklingen av et europeisk materiellsamarbeid. Men det var ikke noe press utover det som fulgte av en enighet fra nordiske forsvarsministre om å få til et felles helikopterprosjekt, sier Godal.

Et NH90-helikopter gjør et sjeldent besøk på et kystvaktfartøy, i dette tilfelle KV Senja. Kystvakten skulle for rundt ti år siden hatt åtte slike helikoptre i sving om bord på fartøyene. Nå ligger de an til å få to eller tre, som er ferdig samtrent med besetningen om bord i 2024–2025. Foto: Ina Nyås Moe / Forsvaret

NH90 trener med Kystvakten. Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

Eks forsvarssjef: Et sterkt politisk press

Aftenposten har snakket med flere nøkkelpersoner i Forsvaret som har en annen versjon enn Godal.

Dette sier Sigurd Frisvold, som var forsvarssjef fra 1999 til 2005:

– Jeg husker godt at det var et sterkt politisk press for å velge NH90. Både på nordisk nivå og på europeisk, sier han.

Offiser og helikopterflyver Kjell H. Martinsen har deltatt i prosesser med å skaffe Kystvakten helikoptre og har vært sjef for utdanningen av norske helikopterpiloter i USA.

Mot slutten av 1990-tallet satt han i det som ble kalt Luftforsvarets enhetshelikopterutvalg. Med enhetshelikopter menes en type som kan brukes i flere deler av Forsvaret.

– Vi vurderte flere typer, men konkluderte med at vi ville ha amerikanske Sea Hawk til Marinen og Kystvakten og Black Hawk til Hæren, sier Martinsen.

– Men da det begynte å dra seg til og det nærmet seg anskaffelse av nye helikoptre, fikk vi klare styringssignaler på at det skulle foregå i en nordisk sammenheng, og at man skulle velge europeisk. Dette var en politisk beslutning, sier Martinsen.

Han undertegnet avtalen

Norges nøkkelperson i det nordiske samarbeidet om helikoptre var generalmajor Ivar Gjetnes. Han tilhørte det som ble kalt Luftforsvarets forsyningskommando. I dag er arbeidet med å skaffe materiell til Forsvaret, fartøy inkludert, plassert hos Forsvarsmateriell, en etat som i dag ligger direkte under Forsvarsdepartementet.

Det var Gjetnes som 30. november 2001 undertegnet kontrakten om 14 NH90.

– Det var kravene fra landene som ble avgjørende. De viktigste norske kravene kom fra marinen og Kystvakten. Av fem helikoptre kom NH90 best ut, sier han.

Luftforsvaret ville bryte kontrakten i 2008

Under høringen fremholdt flere forsvarsministre at det aldri er kommet noe ønske fra Forsvaret om å kansellere kontrakten om NH90.

Aftenposten får imidlertid nå opplyst at Luftforsvaret i 2008 skriftlig la frem en betenkning der de anbefalte nettopp å bryte kontrakten. Dokumentet, som var gradert, viste til at prosjektet var i ferd med å bli uhåndterlig og veldig dyrt.

Les også

De er Norges viktigste spionjegere. Spionjakten kan være over dersom de finner kjærligheten utenfor Norge.

Nå sier Godal: Vi ministre har et medansvar

Aftenposten har konfrontert Bjørn Tore Godal med at ingen av forsvarsministrene som deltok i høringen på Stortinget, påtok seg noe ansvar for skandalekjøpet.

– Hvilke tanker gjør du deg om det?

–Jeg mener at hele saken er skandaløs. Helt utrolig. Det sa jeg også klart fra om under høringen. Vi forholdt oss til faglige råd.

– Er det ikke umusikalsk at ingen tok på seg ansvar?

– Vi benektet det heller ikke. Men selv om hovedproblemet er leverandøren, hviler det politiske ansvaret på regjeringen. Det er det ingen tvil om. Jeg mener forsvarsministre må ta et medansvar. Jeg gjør det, sier Godal.

Les mer om

  1. NH90
  2. Forsvaret
  3. Kystvakten