Først da det i 1964 ble innført obligatorisk fødselsnummer med 11 tall, fikk myndighetene en sikker identifikasjon av hvem som er hvem her i landet. Da var antallet sen-navn på retur.

Slike sen-navn kalles et patronymikon — et slektsnavn som er laget av faren eller en annen av forfedrenes fornavn med tilføyelsen sen, søn, son eller datter/dottir. På samme måte viser metronymikon til morens navn.

Halvparten hadde sen-navn

Industrialiseringen og store flyttestrømmer til byene på 1800-tallet skapte behov for faste navn for familier. Ettersom mannen vanligvis var forsørger, var det naturlig å velge sen-navn med hans fornavn. På slutten av 1800-tallet hadde halvparten av innbyggerne i byene sen-navn. I 2012 var andelen sunket til 22 prosent, ifølge forskning.no.

I de største byene var Olsen det mest brukte sen-navnet (4-7 prosent) rundt 1900. Deretter fulgte Hansen (2-5 prosent).

Forvirring ledet mot forbud

I arbeidet med den første navneloven her i landet var ikke Justisdepartementet fremmed for å forby eller begrense bruken av slike sen-navn.

« Det vilde visstnok i og for sig være det ønskeligste, om man kunde faa begrenset den nu så utbredte anvendelse av patronymika som slektsnavn », skrev departementet i utkastet til loven om personnavn av 1923. Da hadde departementet i flere tiår forsøkt å lage lovregler og prinsipper for hvilke etternavn eller slektsnavn som skulle være tillatt. I 1902 forelå et lovforslag, men det ble aldri vedtatt.

Falsen og Ibsen er neppe de første man tenker på når det gjelder de mye brukte etternavnene på-sen. Falsen er blant de få sjeldne sen-navn som er beskyttet ved lov. Her er dikteren Henrik Ibsen malt av Eilif Peterssen. «Grunnlovens far» Christian Magnus Falsen er malt av Christian Olsen.
WIKIMEDIA

Sorenskriveren på Hønefoss skrev til departementet og påpekte det kaos som rådet for rettshåndheverne med alle sen-navnene:

« Man kan saaledes ofte paa en og samme Dag, se en Person underskrive sig først Nils Olsen og saa Nils Pedersen. Og enker og gifte Koner varierer med 4 Navne respektive efter Far, Bedstefar, Mand og Svigerfars Fornavn. Hvis Maren er Datter av Hans Nilssen og gift med Per Jenssøn, kalder hun sig vexelvis Maren Hansdatter, Hansen, Nilssen, Persen og Jensen. Jenterne indskrænker sig heller ikke til bare 2 Farsnavne. Hvis hun f.Ex. er Datter til Ole Hanssøn og Steddatter til Lars Anderssøn, saa kalder hun sig vexelvis Maren Olsdatter, Olsen, Hanssen, Larssen og Anderssen. »Folkeregisteret i hovedstaden rapporterte om lignende kaotiske forhold.

Innførte slektsnavn for alle

1923-loven fastslo at alle skulle ha et slektsnavn. Norge var sammen med Sverige og Tyrkia det siste land i Europa som fikk rettsregler for etter— eller slektsnavn. Innføring av faste slektsnavn foregikk gradvis. Helt frem til en lovendring i 1979 fantes det folk som ikke hadde slektsnavn.

Men forslaget om å forby sen-navnene ble lagt i en skuff. Bruken av dem var allerede så innarbeidet « at den vanskelig lar sig rokke », konkluderte departementet. Utfallet av lovarbeidet i 1923 ble i stedet at den gamle skikken med sen-navn ble lovfestet for folk som manglet slektsnavn eller brukte gårdsnavn som etternavn.Ikke alle sen-navn deles av kaotisk mange. Navnelovutvalget som ble oppnevnt på 1950-tallet vurderte at enkelte ble brukt av så få personer at de kunne ha krav på rettsbeskyttelse. Utvalget nevnte Falsen og Ibsen som eksempler.

LES OGSÅ:

Fikk uønsket hjelp til å fornorske navn

I 1940-årene ble det utgitt to bøker med forslag til slektsnavn med tilsammen ca. 3700 navn. I 1960 var forslagene «faktisk oppbrukt». Arbeidsgruppen konstaterte at ingen av de foreslåtte nye etternavnene var i bruk som slektsnavn 40 år senere.

Debatten om sen-navn og navneskikk har gått i bølger det siste hundreåret. Denne artikkelen sto i Aftenposten i 1975.
Aftenposten AS
Artikkelen er hentet fra siste utgave av Aftenpostens nye, månedlige historiemagasin.Du kan bestille abonnement på Aftenposten Historie til introduksjonspris ved å ringe 05041, eller sende SMS til 1905 med kodeord APH6 for 6 utgaver til kr 249 eller APH11 for 11 utgaver til kr 399.

Men minoritetsgrupper som samer, kvener og skogfinner (etterkommere av finske innvandrere) og romanifolk (tatere) følte seg fra slutten av 1800-tallet tvunget til å ta i bruk sen-navn som ledd i fornorsk­ningen av deres navn.Selv om det ikke var utstedt noe pålegg fra myndighetene om å skifte til norskklingende sen-navn, foreligger flere vitnemål som tyder på at særlig samer og kvener opplevde et slikt press.

Dessuten kan det ha utviklet seg til en vane — eller rettere sagt uvane - blant prester og klokkere i Finnmark og andre sameområder å føre inn norske navneformer i kirkebøkene, kanskje også uten at navnebrukeren visste om det, skriver arbeidsgruppen som laget oversikten over navneskikkene her i landet.

Les også: Ga døtrene navn etter vindruer

Navneforsker: Flere velger uvanlige navn