Norge

Fire personer som har tatt Astra Zeneca-vaksinen, har fått blodpropp eller hjerneblødning. Dette vet vi så langt.

FHI og Sigurd Hortemo fra Legemiddelverket opplyste lørdag om bivirkninger av Astra Zeneca-vaksinen.

Flere unge pasienter har også meldt om hudblødninger. Alle under 50 år bes nå om å være ekstra oppmerksomme på tegn til sykdom etter vaksinering.

  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist
  • Sigrid Gausen
    Journalist
  • Tine Dommerud
    Journalist

Tre helsearbeidere ved Oslo universitetssykehus (OUS) er lagt inn med blodpropp, meldte Aftenposten lørdag. De er alle relativt unge, og fikk nylig Astra Zeneca-vaksinen.

– Alle de tre er fortsatt alvorlig syke, opplyser pressevakt Hedda Holth ved Oslo Universitetssykehus (OUS) søndag morgen.

– Vi kan foreløpig ikke si noe sikkert om sammenheng mellom vaksinen og blodpropp. På grunn av alvorligheten undersøker vi grundig, sa Sigurd Hortemo i Legemiddelverket på en pressekonferanse lørdag ettermiddag.

Les også

Astra Zeneca: Ikke forhøyet risiko for blodpropp etter at 17 millioner vaksinedoser er gitt

Både kvinner og menn

Tilstanden til de syke helsearbeiderne er veldig alvorlig, og ganske uvanlig. Det sier Geir Bukholm, smitteverndirektør ved FHI, til Aftenposten lørdag.

Her er en oversikt over hva vi vet om de tre syke helsearbeiderne:

  • De har hjerneblødning og/eller blodpropp. Felles for alle er at de har nedsatt antall blodplater.
  • De er både kvinner og menn.
  • De er alvorlig syke.
  • De kommer fra forskjellige helseforetak.
  • Det er ikke kjent om de har underliggende sykdommer.

I tillegg er det ukjent om de har fått vaksine fra samme «batch».

– Det holder vi på å undersøke nå, så det vet vi ikke, forteller Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.

Han sier de forventer å få svar i løpet av en dag eller to.

Blodplatene er viktige for blodets evne til å levre seg. Lavt antall blodplater, trombocytopeni, gjør at du lett får blåflekker eller blør mer enn normalt.

Unge pasienter melder om hudblødninger

I tillegg har Legemiddelverket fått «flere meldinger» fra pasienter som har tatt vaksinen. Disse har hudblødninger i større eller mindre grad.

– Dette kan være et alvorlig tegn på nedsatt antall blodplater, sa Hortemo.

Han ga ikke tall på hvor mange unge som har fått disse sykdomstegnene. Det er ikke bekreftet om det er en følge av vaksinen. Likevel bes unge mennesker under 50 år som er blitt vaksinert de siste to ukene, om å være ekstra oppmerksomme på tegn til sykdom.

– Dersom de opplever økt sykdomsfølelse med flere blå flekker mer enn tre dager etter vaksinasjon, bør de oppsøke legevakt eller fastlege umiddelbart, sa Hortemo.

Fredag ble det kjent at en kvinne i 30-årene på Tynset døde uventet, som følge av hjerneblødning. Vedkommende jobbet i helsevesenet og hadde blitt vaksinert med Astra Zeneca-vaksinen ti dager tidligere.

Legemiddelverket og FHI orienterte om saken, men har så langt ikke funnet sammenheng mellom dødsfallet og vaksinen.

Les også

FHI: Oslo kan få 43 prosent flere vaksiner

Midlertidig pause ufarlig

Torsdag ble det kjent at Norge setter vaksinasjonen med Astra Zeneca på vent. Danmark hadde da allerede gjort det samme.

Det er i strid med anbefalinger fra Det europeiske legemiddelverket (EMA). Organisasjonen ber land fortsette vaksineringen med Astra Zeneca. «Vaksinens fordeler veier fremdeles opp for nedsidene», skrev EMA i en pressemelding 11. mars.

En helsearbeider viser frem flasker med koronavaksinen Astra Zeneca. Norge skal etter planen få 220.000 månedlig frem mot sommeren. Foreløpig er bruken satt på pause.

En midlertidig pause vil ikke få veldig store konsekvenser for arbeidet, opplyser Madsen.

– Men hvis dette blir en mer langvarig stopp i bruk av vaksine, vil det få betydelige konsekvenser, sier han.

– Hvor mange doser av Astra Zeneca er det Norge har fått hittil, som nå ikke er i bruk?

– Vi har satt cirka litt over 130.000 doser. Det er omtrent det vi har mottatt så langt. Så er det planlagt at vi kommer til å få 220.000 doser pr. måned fremover til sommeren.

Ber vaksineringen fortsette

Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet (FHI) skal undersøke om det er noen sammenheng mellom sykdomstilfellene og Astra Zeneca. De vil samarbeide med OUS, og dele resultatene internasjonalt.

– Alle slike alvorlige hendelser blir rapportert til EU, og diskutert på felles europeisk nivå. Så vil alle dataene bli samlet sammen og diskutert, sier Madsen.

Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.

Også i andre europeiske land har unge blitt syke etter å ha fått koronavaksinen. En østerriksk statsborger døde tidligere denne uken av blodpropp. Ti dager før hadde vedkommende fått vaksinen. En annen ble innlagt på sykehus med blokkerte arterier i lungene.

Det europeiske legemiddelverket (EMA) vurderer fortløpende om sykdomstegnene kan spores til Astra Zeneca.

Så langt er det ingen tegn på at det er vaksinen som har forårsaket sykdommene. Det sa EMA i en pressemelding 10. mars. Konklusjonen var basert på funnene i Østerrike. Organisasjonen fortsetter kartleggingen.

EMAs vurdering av sammeheng mellom blodpropp og Astra Zeneca skal komme neste uke eller uken etter. Det sa fagdirektør Madsen til Aftenposten tidligere denne uken.

Han er ikke bekymret for at sykdomshendelsene vil føre til økt vaksineskepsis.

– Hvis FHI kommer til at de skal starte vaksinasjon med Astra Zeneca igjen, vil det være bygget på gode grunner som vil bli forklart til folk. Så jeg tror folk vil stole myndighetene, og jeg tror ikke det blir noe stort problem med vaksinasjon.

Ikke grunn til panikk

Per Morten Sandset er viserektor for forskning og innovasjon ved Universitetet i Oslo og kanskje Norges fremste ekspert på blodpropp. Han mente for noen dager siden at en stopp i utgivingen av Astra Zeneca-vaksinen kunne forårsake unødvendig frykt.

Sandset stiller fortsatt spørsmål ved å stoppe vaksineringen, men sier situasjonen nå er annerledes ettersom vaksineringen allerede er stoppet og det har kommet inn flere tilfeller av pasienter med blodpropp.

– Det er veldig alvorlig. Det er avgjørende at vi undersøker disse tilfellene og finner ut om de har en sammenheng med vaksinen.

Blodpropp hos yngre mennesker er veldig sjeldent, understreker han. Et eksempel er veneblodpropp. Det forekommer hos ca. 2 pr. 10 000 pr. år i normalbefolkningen i 20-årene.

Likevel at det ikke er grunn til noen panikk for dem som har fått vaksinen, mener Sandset.

Jo lengre tid det går etter vaksinering, jo mindre sannsynlig er det at bivirkninger oppstår.

– Det viktigste er at folk må kontakte legen sin om de opplever noen bivirkninger etter å ha tatt vaksine. Dette er essensielt for å få kartlagt sammenhengen mellom vaksine og eventuelle bivirkninger, sier Sandset.

Les også

  1. Høie mener Astra Zeneca-stansen vil øke tilliten til vaksinen

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Legemiddelverket
  3. Astra Zeneca
  4. Folkehelseinstituttet