Trine Skei Grande: – Det lange håret er vår kulturs hijab

Er det blitt færre kvinner med kort hår? Trine Skei Grande mener forventningen om å ha langt hår kan bli like tvangspreget som det å dekke til håret i andre kulturer.

Hvor fastlåste er egentlig nordmenns oppfatninger om kvinners hår?

Det ble et tema i kommentarfeltet da «kvinne (50)» lurte på om man i godt voksen alder bør gå for «konestil» (kort hår) eller «hekselook» (langt hår) i helgemagasinet D2s spalte «Stilkoden».

I en lett humoristisk tone svarte moteskribent Anders Kemp:

«Det kortklipte, praktiske håret, offentlig sektor-sveisen, har i årtier vært frisyren kvinner sverger til når de runder et gitt punkt i livet. Triumviratet Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande er eksempler på at sveisen ikke nødvendigvis er konete, men også forbundet med makt. Dette er håret du må ha om du skal bestemme!»

«Det lange håret er vår kulturs hijab», kommenterte tidligere Venstre-leder Trine Skei Grande på Facebook-gruppen DN Kvinner.

– Tvangspreget

– Det er en forventning om at kvinner skal ha langt hår. Det er det jeg mener med at det lange håret er vår kulturs hijab, sier Trine Skei Grande (V) til Aftenposten.

Gjennom sin politiske karriere har hun fått mange kommentarer og spørsmål om sitt korte hår.

– Det korte håret var et politisk statement for Hulda Garborg. Det er det blitt for meg også. Det handler om å frigjøre seg fra et skjønnhetsideal, sier Grande.

Når hun er på skolebesøk, teller hun gjerne hvor mange unge jenter som har kort hår.

– Ofte er det bare et par stykker på en skole med 600–700 elever. Jeg mener ikke at alle 17-åringer skal klippe seg kort, men forventningen om å ha langt hår kan bli like tvangspreget som det å dekke til håret i andre kulturer.

– En viktig motsats

– Menneskekulturen har alltid vært opptatt av hår og behåring. Hår, skjønnhet og skiftende ideer om kjønn, skjønnhet og hygiene er like gamle som oss, sier kunst- og motehistoriker og spaltist Ragnhild Brochmann.

Hun mener at måten man forvalter sin egen kropp på, bare er negativ dersom man følger en norm man gjerne skulle vært foruten.

For unge jenter og kvinner har moten handlet om langt hår siden rundt 2005:

– Her er det særlig likheten blant unge jenter som er interessant. Vi kunne sett for oss at den siste bølgen med feminisme, kroppspositivisme, antimote og den standhaftige forkjærligheten for 90-tallet hadde båret med seg en ny bølge av kort hår, sier Brochmann.

For dagens godt voksne og eldre handler det korte håret ikke lenger bare om friheten til å kunne velge kort, men også at man kan velge det lettstelte.

– Hyppige frisørbesøk koster også tid og penger for å si det sånn, men kort hår uten permanent er i tillegg manne-praktisk. Og det er en stil som stadig uttrykker en viktig motsats til det tradisjonelt feminine.

Det mener Brochmann er et poeng i politikken.

– Pek på kvinnelige topp-politikere verden over, og du finner få med lange lokker. Selv blant de yngre.

– Praktisk

Det er ikke mange kvinner med kort hår Aftenposten møter på tur gjennom Oslo sentrum en søndag ettermiddag. Men så kommer Anne Louise Fougli Haave (79) forbi.

– Har du noen gang følt på et press om å ha langt hår?

– Nei, det har jeg ikke følt på. Jeg har alltid hatt kort hår. Det er praktisk.

Men Haave har lagt merke til at det er mye langt hår blant yngre kvinner.

– Ja, så skal det liksom gjerne ligge foran på brystet og være litt sånn krøllete. Før var det kanskje sånn at man var litt «business-like» dersom man hadde kort hår, men sånn virker det ikke som om det er lenger, sier hun.

Den yngste med kort hår vi finner, er Linn Anette Østensen (34).

– Det er liksom en oppfatning om at man ikke er like feminin hvis man har kort hår, sier hun.

Det irriterer henne.

– Da får jeg et behov for å gå mot strømmen. Det vokser jo ut igjen.

Hun har aldri fått negative tilbakemeldinger selv. Isteden sier folk at hun kler det og at de skulle ønske de også våget å klippe håret kort. Men hun har kjent på en annen slags forventning.

– Det er ikke akkurat sånn at det er så mange på Instagram med kort hår. Eller mange yngre kvinner generelt.

– Ubeskrivelig lei

Trine Skei Grande synes at diskusjoner om kvinners klær og hår ofte får en helt annen karakter enn tilsvarende debatter om menn.

– Man bryter med et skjønnhetsideal dersom man har kort hår. Siden tidenes morgen har kvinners hår vært diskutert av menn. Vi må ta et oppgjør med holdningene våre. Alle som én, sier Grande.

Da Ap-nestleder Hadia Tajik i fjor høst lanserte boken Frihet, fikk hun kritikk for å ødelegge for seg selv med bokomslaget. Et par Converse-sko gjorde at et bilde av USAs visepresident Kamala Harris ble diskutert opp og ned.

– Jeg er så ubeskrivelig lei av at særlig kvinnelige politikeres utseende alltid må kommenteres. Vi må slutte å si at det ene er rett og det andre er galt, sier Grande.

Vottene til demokraten Bernie Sanders ble diskutert på en helt annen måte, mener hun.

– Da er det liksom bare sjarmerende. Man diskuterer menn med et helt annet fortegn og mye mindre aggresjon.

– Jeg vil ikke virke sur og bitter altså, men dette irriterer meg skikkelig, legger hun til.

– Er ikke det en typisk kvinneting å si?

– Nei, jeg tror veldig få av oss ønsker å bli oppfattet som sure, selv om vi engasjerer oss i en sak som vi mener er urettferdig eller frustrerende. Men det er kanskje litt typisk at «sur»-merkelappen klistres på kvinner, og at vi derfor er mer obs på å unngå det.