Norske hytteeiere i Sverige tapte mot staten

Norske hytteeiere i Sverige har tapt ankesaken mot staten i Borgarting lagmannsrett. Dommen er enstemmig.

Borgarting lagmannsrett slår fast at hytteeierne ikke kan vinne frem, og at de strenge norske koronarestriksjonene verken bryter med den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) eller den norske Grunnloven.

Seks hytteeiere sto bak søksmålet mot staten.

I motsetning til tingretten kom lagmannsretten til at den omstridte forskriften om innreisekarantene var gyldig.

Forholdsmessige og rettferdige inngrep

I dommen går det også frem at inngrepene overfor hytteeierne var forholdsmessige og rettferdiggjort av hensyn til å beskytte liv, helse og økonomi. Inngrepene var heller ikke i strid med EØS-rettens regler om fri flyt av personer, tjenester, varer og kapital.

Tiltakene lå videre innenfor hjemmelsgrunnlaget i smittevernloven. Det forelå heller ikke andre grunner som tilsa at forskriften var ugyldig. Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet ble derfor frifunnet, går det frem av en pressemelding fra Borgarting lagmannsrett.

Etter at saken gikk tingretten, har en rekke hytteeiere i Sverige organisert i seg i foreningen Norske Torpare.

Hytteeierne vurderer anke

– Vi er sjokkert over at lagmannsretten har valgt å se bort fra tingrettens vurdering, sier Heidi Furustøl, talsperson for Norske Torpare til E24.

Furustøl sier de nå vurderer en anke til Høyesterett.

Førsteamanuensis Anne Kjersti Befring med ansvar for smittevernrett og helserett ved Universitetet i Oslo sier dette om dagens dom:

– Denne dommen er ikke overraskende og den virker riktig. Tingretten valgte nærmest å se helt bort i fra at vi befinner oss i en pandemi. Lagmannsretten gjør det motsatte. De går helt konkret og ser på nødvendigheten og forholdsmessigheten av innskrenkningene som er gjort i forholdet til hytteeierne og deres menneskerettigheter, sier hun. Den tvilen som lagmannsretten uttrykker og etterlysningene av mer konkrete avveininger, er viktig i denne sammenhengen.

- Saken, som nå er blitt vurdert i to instanser, viser for øvrig hvor krevende det er å regulere karanteneordninger som skal beskytte samfunnet mot innførsel av smitte og virke rettferdig. Dommen gir oss et fundament for å vurdere hvordan vi kan videreutvikle disse reguleringene, legger hun til.

Ba om lettere tiltak

Hytteierne ba overfor lagmannsretten om at de måtte få lettere tiltak enn andre norske borgere, siden de har eiendom i Sverige. Men det ser Borgarting lagmannsrett ingen grunn til å innføre:

«Lagmannsretten kan ikke se at disse hytteeierne rammes særlig hardt, og på en slik måte, at de må innvilges et særskilt unntak fra det generelle regelverket».

I dommen går det frem at 12.400 hytter i Sverige eies av norske statsborgere. Konservativt regnet fastslår Borgarting lagmannsrett at ca. 37.000 personer kan besøke hyttene.

«Antallet medfører i seg selv større risiko for at noen innenfor denne gruppen ikke etterlever kravene om å unngå nærkontakt og bruk av egen transport. Det medfører også større risiko for at det kan oppleves urimelig av øvrige grupper som eventuelt ikke blir innvilget unntak. Unntak for denne gruppen kan derfor føre til manglende regeletterlevelse av andre grupper», heter det i dommen.

Seiret i tingretten, men under sterk tvil

’Hytteeierne vant i Oslo tingrett i februar. Saken ble da anket av staten, og i mai startet ankesaken i Borgarting lagmannsrett.

Dommen i tingretten ble avsagt under sterk tvil:

«Retten mener at reglene om innreisekarantene gjør inngrep i hytteeiernes grunnleggende bevegelsesfrihet og deres rett til respekt for hjem og familieliv. Det er ikke mulig for retten å kontrollere om regjeringen har tatt tilstrekkelig hensyn til dette i sine vurderinger, fordi vurderingene enten ikke er skrevet ned eller er inntatt i dokumenter som offentligheten ikke har tilgang til. Retten har derfor – under sterk tvil – kommet til at de omstridte vilkårene må kjennes ugyldige», het det i dommen.

Slipper å betale statens saksomkostninger

Hytteierene har tapt ankesaken fullstendig, men slipper å erstatte statens kostnader med å føre den for tingretten og lagmannsretten.

«Lagmannsretten viser særlig til at saken har reist prinsipielle spørsmål
som det har vært av betydning å få prøvd for domstolene», heter det i dommen.