Norge

Nyhetsstudio: Siste nytt

  • Les alt om koronasituasjonen her
Festet innlegg
Tilbakekaller ammeinnlegg som kan danne klumper
11. juni kl 09:19av NTB
DEL

Ammeinnleggene blir kallet tilbake på grunn av kvalitets- og sikkerhetsproblemer.

Tilbakekallingen gjelder Libero Nursing pads, skriver selskapet i en pressemelding.

Innleggene festes på innsiden av BH-en ved hjelp av teip, og det er dette limet som i noen ammeinnlegg kan danne små klumper som kan løsne. Libero skriver at det ved svelging ikke vil være farlig for babyens helse, men at det kan få alvorlige implikasjoner hvis klumpene kommer inn i luftveiene.

Libero tilbakekaller produktet med øyeblikkelig virkning og anbefaler forbrukere om å ikke bruke produktet. Dette er andre gang i år at ammeinnleggene blir tilbakekalt. De ble nylig relansert, men også det nye produktet har altså kvalitetsproblemer.

Libero understreker at de ikke kjenner til at noe barn har blitt skadd av produktet.

Siste innlegg
Har du innspill til redaksjonen? Vi vil gjerne høre fra deg!
Send inn
  • av Siril Thesen / NTB
    DEL
    Venstre støtter mistillitsforslag mot Lan Marie Berg

    Ventres bystyregruppe støtter mistillitsforslaget mot Lan Marie Berg (MDG) som ble fremsatt i bystyrets møte 9. juni. Det skriver partiet i en pressemelding.

    Gruppeleder for Venstre i Oslo, Hallstein Bjercke, sa til VG onsdag at de var av den klare oppfatningen at de parlamentariske spillereglene var brutt, og at byråden som konsekvens må fratre sin stilling.

    Saken gjelder milliardsprekken i vannprosjektet som skal sikre ny reservevannforsyning i Oslo. Prosjektet ser ut til å bli 5 milliarder dyrere enn antatt, og bystyret reagerte på at miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg ikke hadde informert dem om kostnadssprekken tidligere.

    Det skal stemmes over mistillitsforslaget som ble stilt av Fremskrittspartiet onsdag.

    Les mer om saken her

  • av NTB
    DEL
    Norge vil forlenge drift av feltsykehus i Kabul ut 2021

    Norge har sagt seg villig til å drive feltsykehuset i Kabul ut året, selv om Nato trekker styrkene sine ut.

    Statsminister Erna Solberg (H) kom med nyheten på Natos toppmøte i Brussel.

    – Akkurat nå er det en skjør og ustabil situasjon i Afghanistan. I en overgangsperiode har Norge sagt seg villig til å sikre fortsatt drift av feltsykehuset, frem til et ordinært sivilt sykehus er på plass, sier Solberg.

    Hun tar forbehold om at sikkerheten må ivaretas for dem som jobber på sykehuset. Det må også foreligge en invitasjon fra Afghanistan, slik at det folkerettslige grunnlaget for sykehuset er på plass.

  • av NTB
    DEL
    Rettssaken mot Suu Kyi er i gang
    Aung San Suu Kyi, her fotografert i desember 2019, skal mandag møte i retten i Myanmar. Da er det ventet at fredsprisvinneren vil få uttale seg om anklagene fra de militære kuppmakerne. Foto: Peter Dejong / AP / NTB
    Aung San Suu Kyi, her fotografert i desember 2019, skal mandag møte i retten i Myanmar. Da er det ventet at fredsprisvinneren vil få uttale seg om anklagene fra de militære kuppmakerne. Foto: Peter Dejong / AP / NTB

    Mange politibetjenter vitnet da rettssaken mot Myanmars avsatte leder Aung San Suu Kyi startet mandag. Advokatene hennes sier de er forberedt på det verste.

    Ifølge advokat Khin Maung Zaw så Suu Kyi «ikke veldig bra ut» da rettssaken startet, men hun virket fremdeles interessert og fulgte med.

    I mandagens rettsmøte skal hennes forsvarsteam ha fått muligheten til å spørre ut vitner, og det var ventet at Suu Kyi selv vil få uttale seg. Det er ikke kjent om hun gjorde det.

    Suu Kyi har sittet i husarrest siden hæren kuppet makten 1. februar.

    – Vi håper på det beste, men er forberedt på det verste, sa Zaw før rettssaken startet.

    Det har vært nesten daglige demonstrasjoner siden militærkuppet, og mer enn 850 mennesker er drept, ifølge menneskerettsgrupper.

  • av NTB
    DEL
    Taliban har tatt seks distrikter på ett døgn

    Afghanske regjeringsstyrker har forlatt eller blitt presset ut av seks nye distrikter det siste døgnet og Taliban har rykket inn.

    Taliban har tatt kontroll over minst 23 nye distrikter siden USA og Nato begynte sin tilbaketrekning 1. mai.

    De afghanske styrkene, som hadde vært beleiret i lengre tid, har enten rømt for å slutte seg til andre styrker eller blitt evakuert, ifølge provinsrådene. Noen etterlot også igjen militærutstyr og ammunisjon.

    De seks distriktene ligger i Farah-provinsen vest i landet. I tillegg ble ett distrikt i Kunduz-provinsen inntatt av opprørerne, men regjeringsstyrkene tok det tilbake.

  • av NTB
    DEL
    Helsetilsynet: – Uforsvarlige ambulanseflytjenester i nord
    Luftambulansetjenesten i Nord-Norge er uforsvarlig, mener Helsetilsynet. Arkivfoto: Lise Åserud / NTB
    Luftambulansetjenesten i Nord-Norge er uforsvarlig, mener Helsetilsynet. Arkivfoto: Lise Åserud / NTB

    Ambulanseflytjenestene i Nord-Norge er uforsvarlige, skriver Helsetilsynet i en ny rapport.

    Etter et omfattende tilsyn med tjenesten har Helsetilsynet kommet frem til at pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp har fått forsinket transport til forsvarlig behandlingssted, og at det er faktorer innenfor tjenestens kontroll som har bidratt til forsinkelsene.

    – De regionale helseforetakene har dermed ikke sørget for at pasienter i Nord-Norge med behov for øyeblikkelig hjelp tilbys forsvarlige, koordinerte og helhetlige ambulanseflytjenester, skriver de.

    De viser til flere faktorer innenfor tjenestens kontroll som skaper forsinkelser, og legger ansvaret på helseforetakene.

    – Eksempler på slike faktorer blant annet tidkrevende prosesser for rekvirering og bruk av ambulansefly, tidkrevende avklaring av forsvarlig behandlingssted før transport, mangel på medisinsk følgepersonell, vaktbytter, og koordinering av ambulansebil og ambulansefly, skriver Helsetilsynet.

    Det var mye bråk rundt ambulanseflytjenesten i Nord-Norge i kjølvannet av operatørskiftet til Babcock i 2019. Helsetilsynet understreker at de ikke har sett på problemstillingene rundt driftsmodellen.

    – Ambulanseflytjenesten har normalisert seg etter operatørskiftet. Tjenesten er nå i en normal driftssituasjon, der en i all hovedsak står overfor de samme utfordringene som en også gjorde før operatørbyttet, skriver Helsetilsynet.

  • av Hans Marius Tonstad
    DEL
    Stortinget sier ja til tvungen lønnsnemnd i Unio-streiken

    Et flertall på Stortinget støtter regjeringens proposisjon om bruk av tvungen lønnsnemnd i Unios kommunestreik og streiken i Oslo.

    Det er klart etter at innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen ble klar mandag ettermiddag.

    I komiteen var det kun SV som var imot bruken av tvungen lønnsnemnd. Også Rødt og MDG har varslet at de vil stemme imot når saken behandles i Stortinget.

    Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) valgte å avslutte Unios kommunestreik fredag 4. juni etter å ha fått varsel om brannfare ved gjenvinningsanlegget Frevar i Fredrikstad. Streiken hadde da vart i to uker.

    I Oslo ble streiken avsluttet tre dager senere på grunn av mangel på sykepleiere i hjemmetjenesten i bydel Nordre Aker.

    Grunnlaget for å avslutte streiken var reelt, mener Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet.

    – Det er ikke tvil om at det var fare for liv og helse. Grunnlaget for bruk av tvungen lønnsnemnd var derfor riktig, sier han til NTB. (NTB)

  • av Hans Marius Tonstad
    DEL
    Mannen med verdens antatt største familie, er død

    En indisk mann som antas å ha verdens største familie, er død. Han skal ha hatt 38 koner og 89 barn.

    Ziona Chana, som var overhodet for en religiøs sekt som praktiserte polygami, døde i delstaten Mizoram, ifølge delstatsmyndighetene. Han ble 76 år gammel.

    Han skal ha hatt 38 koner, 89 barn og 33 barnebarn. En typisk middag for den enorme familien var 30 kyllinger, 60 kilo poteter og 100 kilo ris, ifølge nyhetsbyrået DPA.

    Det er ikke mulig å fastslå sikkert at mannen var overhode for den største familien i verden, men ifølge delstatens myndigheter var det tilfelle.

    Den lille kristne sekten Chana tilhørte, har rundt 2.000 medlemmer.

    Polygami er ikke tillatt i India, men det kan gjøres unntak i enkelte tilfeller.

    (©NTB)

  • av NTB
    DEL
    Jente død etter å ha falt i elv i Bamble

    Jenta som ble funnet livløs i Herreelva i Bamble fredag, døde søndag formiddag.

    Dødsårsaken er foreløpig ukjent, opplyser politiadvokat Ingrid Wiik til Telemarksavisa. Samtidig sier politiet at det er sannsynlig at jenta har falt av sykkelen sin og ned i vannet, ettersom sykkelen ble funnet i nærheten.

    Jenta skal obduseres, opplyser politistasjonssjef Annie Sandersen ved Grenland politistasjon til NRK.

    Ungdomsskoleeleven ble fløyet til sykehus i kritisk tilstand etter å ha falt i elven fredag morgen. Vitner fikk henne opp av vannet og iverksatte livreddende førstehjelp.

    Jenta var på vei til sommeravslutning på Tomta på Herre, hvor hele ungdomstrinnet på Herre ungdomsskole skulle møtes.

  • av NTB
    DEL
    BP går inn i havvindsamarbeid i Norge
    BP, Aker og Statkraft skal utvikle havvind i Norge. Dette er et arkivfoto fra 2017 av Equinors vindmølleanlegg utenfor Skottland.
    BP, Aker og Statkraft skal utvikle havvind i Norge. Dette er et arkivfoto fra 2017 av Equinors vindmølleanlegg utenfor Skottland. Foto: Øyvinf Gravås, Equinor / NTB

    Den britiske oljegiganten BP skal samarbeide med Aker og Statkraft om å utvikle havvind i Norge.

    Selskapet kunngjorde mandag at de blir med i et konsortium som aktivt vil søke konsesjon for utvikling av havvind i lisensområdet Sørlige Nordsjø II (SN2). BP, Statkraft og Aker Offshore Wind skal eie en tredjedel hver i partnerskapet, opplyser selskapene i en pressemelding.

    Sørlige Nordsjø II ble åpnet for søknader om fornybar energiproduksjon til havs i juni i fjor. Området grenser mot dansk økonomisk sone sørøst i Nordsjøen, noe som ifølge regjeringen gjør det aktuelt for direkte eksport av kraft.

    Området er på over 2500 kvadratkilometer og har dybder som gjør det mulig å utvikle bunnfast vindkraft, i tillegg til mulighetene for flytende vindkraft.

  • av NTB
    DEL
    Stadig færre adopsjoner fra utlandet

    Det ble gjennomført 46 utenlandsadopsjoner i Norge i 2020. Det er en halvering fra året før, og hele 749 færre enn toppåret 1998. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

    I alt ble det gjennomført 243 adopsjoner i Norge i fjor, noe som er 90 færre enn i 2019.

    – Blant annet gjør økt levestandard og lavere dødelighet at det blir færre barn tilgjengelig for adopsjon. I tillegg er det politiske og juridiske avgjørelser i flere land som har medført restriksjoner for internasjonal adopsjon, skriver SSB.

    I fjor kan også innreiserestriksjoner i forbindelse koronapandemien ha spilt en rolle for antallet utenlandsadopsjoner.

    Flest barn ble adoptert fra Colombia (13) i fjor, mens Filippinene var land nummer to med seks adopsjoner.

    Kina har tidligere toppet listen over land som Norge adopterer fra. I løpet av de siste årene har det imidlertid ikke vært noen adopsjoner derfra, ei heller i fjor. Nedgangen er en del av en global trend, ifølge SSB.

  • av NTB
    DEL
    Millionkutt i tilskuddsordning for sesongarbeidere
    Jordbærplukkere i Asker i 2017. Nå reduseres en ny tilskuddsordning for opplæring av sesongarbeidere i landbruket.
    Jordbærplukkere i Asker i 2017. Nå reduseres en ny tilskuddsordning for opplæring av sesongarbeidere i landbruket. Foto: Torstein Bøe, NTB

    Kort tid etter at det ble mulig å søke om penger i en ny tilskuddsordning for opplæring av sesongarbeidere i landbruket, slankes ordningen med 40 prosent.

    I revidert nasjonalbudsjett foreslo regjeringen å bevilge 40 millioner kroner til ordningen. Regjeringspartiene og Frp har imidlertid kuttet beløpet med 15 millioner kroner fordi interessen for ordningen har vært lav, melder NRK.

    – Det må jeg si er veldig skuffende og uheldig, at man bare noen få dager at ordningen ble lansert, velger å redusere den med 15 millioner. Det synes jeg er veldig skuffende og på grensen til å ikke være seriøst, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

    KrFs Tore Storehaug mener 25 millioner kroner er nok og sier regjeringen har hatt en god dialog med grøntnæringen om ordningen.

  • av NTB
    DEL
    Kina hardt ut mot G7 etter Xinjiang- og Hongkong-kritikk
    Joe Biden og Emmanuel Macron på G7-toppmøtet.
    Joe Biden og Emmanuel Macron på G7-toppmøtet. Foto: Doug Mills, The New York Times / AP / NTB

    Kina anklager G7-landene for løgn og ryktespredning etter at menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang-provinsen og Hongkong ble tatt opp.

    Slutterklæringen G7-toppmøtet som ble lagt frem søndag, tok en tøffere tone mot Kina enn tidligere, blant annet gjennom å oppfordre Beijing til å respektere menneskerettighetene i Xinjiang og Hongkong.

    – G7-gruppen utnytter Xinjiang-relaterte spørsmål til politisk manipulasjon og innblanding i Kinas interne anliggende, noe vi tar sterkt avstand fra, sier en talsperson for den kinesiske ambassaden i Storbritannia i en uttalelse.

  • av NTB
    DEL
    Kina avviser lekkasje fra atomkraftverk

    Kina avviser at en hendelse ved et atomkraftverk i Guangdong-provinsen påvirket sikkerheten ved anlegget eller førte til radioaktive utslipp.

    Det fransk selskapet Framatome, som er medeier og operatør av Taishan-kraftverket, har ifølge CNN varslet om kritisk fare og en «nært forestående radioaktiv trussel».

    I advarselen, som ifølge CNN gjengis i offisielle amerikanske dokumenter, påstås det at kinesiske sikkerhetsmyndigheter har hevet grensen for hvor høy stråling det kan være i området.

    Framatome bekrefter overfor CNN at det er et problem ved kraftverket, men vil ikke si noe om den påståtte varslingen til USA.

    Taishan-kraftverket opplyste i en kunngjøring søndag at det ikke er registrert radioaktive utslipp ved kraftverket, ifølge New York Times' korrespondent Austin Ramzy.

    Myndighetene i Hongkong, som ligger øst for Taishan, opplyser i en kunngjøring at hendelsen ved kraftverket fant sted 5. april, men at den ikke påvirket arbeidernes helse. Det er heller ikke registrert økt radioaktivitet, heter det.

  • av NTB
    DEL
    Rettssaken mot Aung San Suu Kyi starter i Myanmar
    Det er ventet at Aung San Suu Kyi vil få uttale seg i rettssaken mot henne som starter mandag. Her var Suu Kyi i Thailand i 2019.
    Det er ventet at Aung San Suu Kyi vil få uttale seg i rettssaken mot henne som starter mandag. Her var Suu Kyi i Thailand i 2019. Foto: Chalinee Thirasupa, Reuters / NTB

    Under mandagens rettsmøte får hennes forsvarsteam muligheten til å spørre ut vitner, og det er ventet at Suu Kyi selv vil få uttale seg. Hun har sittet i husarrest siden hæren kuppet makten 1. februar.

    – Vi håper på det beste, men er forberedt på det verste, sier advokaten Khin Maung Zaw.

    Det har vært nesten daglige demonstrasjoner siden militærkuppet, og mer enn 850 mennesker er drept, ifølge menneskerettsgrupper.

    Suu Kyi er anklaget for en rekke lovbrudd, blant annet korrupsjon. Hæren anklager henne for å ha tatt imot 600.000 dollar i kontanter og 11 kilo gull. 75-åringen risikerer å bli fengslet i mer enn et tiår hvis hun blir dømt.

    – Det er umulig å benekte det politiske bakteppet, sier forsvareren Khin Maung Zaw.

    – Målet er å holde henne ute av offentligheten og sverte hennes politiske prestisje. Én av grunnene til å tiltale henne er å holde henne unna offentligheten, sier advokaten.

    Suu Kyis parti, NLD, vant valget i Myanmar i fjor høst, men hæren kuppet makten og påsto det hadde vært valgfusk. Dette er blitt tilbakevist av internasjonale granskere.

  • av NTB
    DEL
    Økning i kampklare atomvåpen
    Fakkeltoget da Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) fikk Nobels fredspris i 2017.
    Fakkeltoget da Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) fikk Nobels fredspris i 2017. Foto: Audun Braastad, NTB

    Antallet kjernefysiske våpen i verden fortsetter å synke, men én trend vekker uro: Det er stadig flere kampklare atomvåpen.

    Fredsforskningsinstituttet Sipri skriver i sin årsrapport at det nå er 3825 operative atomstridshoder i verden. Det 105 flere enn året før.

    Antallet atomvåpen totalt synker, ettersom flere og flere gamle stridshoder avvikles.

    Totalt er det nå anslått å være 13.080 kjernefysiske våpen på jorden, 320 færre enn året før. 90 prosent av disse tilhører USA og Russland, mens resten er fordelt på Kina, Frankrike, Storbritannia, Pakistan, India, Israel og Nord-Korea.

    Sipri-forsker Hans M. Kristensen sier i en pressemelding at det er urovekkende at antallet kampklare atomvåpen øker.

  • av NTB
    DEL
    Fire nye opposisjonspolitikere pågrepet i Nicaragua
    President Daniel Ortega avbildet i mars 2019.
    President Daniel Ortega avbildet i mars 2019. Foto: Alfredo Zuniga, AP / NTB

    En rekke opposisjonsfigurer med håp om å utfordre sittende president Daniel Ortega er pågrepet de siste ukene. Fire toppskikkelser i opposisjonspartiet Unamos ble pågrepet søndag.

    Det gjelder partileder Suyen Barahona Cuan, nestleder Hugo Torres, Dora Maria Tellez og Ana Margarita Vigil Guardian. Politiet bekrefter at de fire er pågrepet.

    Ifølge politiet er opposisjonspolitikerne mistenkt for handlinger som undergraver Nicaraguas uavhengighet.

    Unamos, tidligere kjent som Bevegelsen for sandinistisk fornyelse (MRS), er et parti med dissidenter som har brutt med Ortegas sandinistparti.

    Dora Maria Tellez kjempet side om side med Ortega, men har de siste årene blitt en av hans fremste kritikere.

    Ortega styrte Nicaragua fra 1979 til 1990, før han tok makten igjen i 2007. Det er ventet at han vil stille til gjenvalg i november.

  • av NTB
    DEL
    Netanyahus avgang feires stort i Tel Aviv
    Tusenvis av israelere feirer søndag at landet har fått ny statsminister. Foto: Oded Balilty / AP / NTB
    Tusenvis av israelere feirer søndag at landet har fått ny statsminister. Foto: Oded Balilty / AP / NTB

    Tusenvis av israelere strømmet ut i gatene i Tel Aviv søndag kveld der de feiret at Israel har fått ny regjering.

    På Rabin-plassen i sentrum av byen klappet og jublet folk da det ble klart at nasjonalforsamlingen Knesset hadde godkjent den nye regjeringen til Naftali Bennett og at Benjamin Netanyahu dermed er ute av regjeringskontorene etter tolv år.

    Mange ropte «forandring» mens de lo og danset og klemte hverandre. Biler tutet og folk veivet med israelske flagg. Byens rådhus lyste opp i nasjonalfargene blått og hvitt. Flere bar skilter med tekster som «Bye bye Bibi,» som spiller på Netanyahus kallenavn.

  • av NTB
    DEL
    Palestinske myndigheter ikke imponert over ny regjering

    Palestinske myndigheter på Vestbredden og Gazastripen sier de ikke ser forskjell på den gamle og den nye israelske regjeringen.

    Hamas, som styrer på Gazastripen, sier Benjamin Netanyahus avgang som statsminister ikke vil forandre på deres syn på Israel, skriver Times of Israel.

    – Uansett hva slags form den israelske regjeringen måtte ta, vil det ikke forandre hvordan vi håndterer Israel. Det er en okkupasjonsmakt som må motstås, sier Hamas' talsmann Fawzi Barhoum.

    I Ramallah sier de palestinske selvstyremyndighetenes utenriksdepartement at de venter få endringer i Israels politikk overfor Palestina med Naftali Bennetts åttepartiregjering.

    – Det er upresist å kalle dette en «forandringens regjering,» med mindre man mener at forandring betyr at Netanyahu ikke er der lenger, sier de i en uttalelse.

  • av NTB
    DEL
    Bakke-Jensen: Ingen indikasjon på spionasje mot norske politikere
    Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sier at det ikke er noe som tyder på at USA har spionert på norske politikere. Her er han avbildet i Brussel søndag, hvor han mandag skal delta på Nato-toppmøtet. Foto: Torstein Bøe / NTB
    Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sier at det ikke er noe som tyder på at USA har spionert på norske politikere. Her er han avbildet i Brussel søndag, hvor han mandag skal delta på Nato-toppmøtet. Foto: Torstein Bøe / NTB

    Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier at det ikke finnes indikasjoner på at opplysningene om at norske politikere har blitt overvåket av USA stemmer.

    – Dette er alvorlige påstander som regjeringen tar på største alvor. Basert på det vi nå vet, ser det ikke ut som det har vært rettet aktivitet mot norske politikere, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i en pressemelding fra regjeringen søndag.

    For to uker siden skrev NRK, i samarbeid med danske DR, at kilder skal ha sagt at USA skal ha utnyttet et samarbeid med Danmark til å spionere på høytstående politikere i Norge, Sverige, Tyskland og Frankrike.

    Ifølge sakene til NRK og DR skal den danske statskanalen over flere måneder ha møtt ni personer med tilgang til gradert informasjon fra etterretningstjenesten. Alle opplysninger i saken er bekreftet overfor DR av minst to, ofte flere, uavhengige kilder.

    Snakker fortsatt med USA

    Det var NRK som først skrev at Bakke-Jensen søndag sier at det ikke er funnet noen indikasjoner på at opplysningene om spionasjen mot norske politikere stemmer.

    Han understreker at sikkerhetsgradering i denne saken ikke er til hinder for å ta saken opp med danske og amerikanske myndigheter.

    Torsdag i forrige uke kalte regjeringen den amerikanske ambassaden inn på teppet.

    – Systematisk spionasje mot allierte er helt uakseptabelt. Vi er tydelige overfor danske og amerikanske myndigheter om dette. Vi er også i aktiv dialog med danske og amerikanske myndigheter og tjenester om informasjonen i denne saken, sier Bakke-Jensen, og fortsetter:

    – I mine samtaler med den danske forsvarsministeren Trine Bramsen har jeg fremhevet alvoret i påstandene som er fremsatt i mediene, og at det er nødvendig å få så mye klarhet som mulig i saken, sier han.

    Orienterte Stortinget

    Forsvarsministeren orienterte Stortinget om saken denne uken.

    – Informasjonen i denne saken er høyt gradert, og jeg er opptatt av å holde Stortinget oppdatert på en egnet måte om utviklingen i saken, sier Bakke-Jensen.

  • av Hilde Bjørhovde
    DEL
    Pave Frans holdt sin tale fra Vatikanet søndag.
    Pave Frans holdt sin tale fra Vatikanet søndag. Foto: AP/NTB

    Paven: Middelhavet er Europas største gravsted

    Pave Frans sier Middelhavet er blitt Europas største gravsted, med henvisning til de mange flyktningene og migrantene som forsøker å ta seg over havet.

    Paven kom med uttalelsen i sin tale til troende som var samlet på Petersplassen i Roma.

    Pave Frans er svært opptatt av flyktning- og migrasjonsproblematikken og menneskeskjebnene det handler om.

    Han trakk også frem det nye minnesmerket i Syracuse på Sicilia, der mange migranter druknet i 2015 da båten de var om bord i, sank.

    Den italienske marinen fant vraket ett år senere, og det er nå gjort om til et minnesmerke over de døde.

    - Må dette symbolet over de mange tragediene i Middelhavet fortsette å tale til samvittigheten til oss alle, sa han.

    Ifølge tall fra FN har over 670 migranter druknet i Middelhavet så langt i år. Søndag ble 410 migranter reddet opp fra den skrøpelige båten de var i, av et redningsskip tilhørende Leger Uten Grenser. (NTB)