Norge

Nyhetsstudio: Siste nytt

  • Les alt om koronasituasjonen her
Festet innlegg
Jente alvorlig skadet i påkjørsel i Gjerdrum
21. juli kl 21:52av NTB
DEL

En jente i tidlig skolealder er alvorlig skadet etter å ha blitt påkjørt av en bil i skolegården til Gjerdrum barneskole.

Øst politidistrikt skriver på Twitter at jenta ble slept flere meter under bilen før den stanset. Flere personer på stedet hjalp til å heve bilen slik at hun kunne dras frem.

Da NTB pratet med operasjonsleder Terje Marstad like før klokken 21 sa han at jenta var våken og pustet.

Nære pårørende av jenta var involvert i hendelsen, som fremstår som et uhell, skrev politiet på Twitter klokken 21.08.

En halvtime senere oppdaterer de med at en person har status som siktet.

Politiet rykket ut på meldingen ved 20.15-tiden onsdag kveld.

Siste innlegg
Har du innspill til redaksjonen? Vi vil gjerne høre fra deg!
Send inn
  • av NTB
    DEL
    Skogbrannfaren øker i Trøndelag
    En skogbrann har blusset opp igjen i Årheimsfjellet ved Stryn i Vestland. Det er tredje gangen det brenner der i løpet av en uke. Foto: Julianne Fjell / NTB
    En skogbrann har blusset opp igjen i Årheimsfjellet ved Stryn i Vestland. Det er tredje gangen det brenner der i løpet av en uke. Foto: Julianne Fjell / NTB

    Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel for skogbrann i Trøndelag. Risikoen er allerede høy i Møre og Romsdal og Vestland fylke.

    Det er sendt ut farevarsel for skogbrann i Trøndelag som vil vare ut helgen, melder Meteorologisk institutt.

    Vegetasjon kan lett antennes og store områder kan bli berørt.

    De siste dagene har det vært utsendt farevarsel for Vestland og Møre og Romsdal, og det har blusset opp gress- og skogbrann i utsatte områder.

    – Vi oppfordrer alle til å respektere bålforbudet og la fyrstikkene ligge igjen hjemme hvis du skal ut på tur, skriver brannvesenet i Vestland på Twitter.

    Det er ikke spesifisert når skogbrannfaren vil avta i Møre og Romsdal og Vestland. Årsaken er at det ikke er opplyst i prognosene hvor mye nedbør som kan ventes.

  • av NTB
    DEL
    Israel angriper mål i Libanon
    Åkre i brann i det nordlige Israel etter et rakettangrep fra Libanon onsdag. Foto: Ariel Schalit / AP / NTB
    Åkre i brann i det nordlige Israel etter et rakettangrep fra Libanon onsdag. Foto: Ariel Schalit / AP / NTB

    Israel gjennomførte torsdag flere flyangrep mot Libanon som svar på rakettangrep. Det er første gang på sju år at israelske fly angriper mål i Libanon.

    – Tidligere i dag ble det avfyrt raketter fra Libanon mot Israel. Israelske jagerfly svarte med å angripe utskytingsramper og infrastruktur i Libanon som brukes til terror, heter det i en kunngjøring fra det israelske flyvåpenet torsdag.

    Israelske fly angriper jevnlig Gaza og antatte iranske og Hizbollah-mål i Syria, men det er første gang siden 2014 at mål i Libanon er angrepet med fly.

    Hizbollahs TV-kanal, Al-Manar, sier at to mål ble truffet utenfor landsbyen Mahmudiyah, en mil fra grensa.

    Tre raketter ble også avfyrt mot Israel onsdag. Hæren svarte med å skyte granater mot Sør-Libanon.

  • av NTB
    DEL
    Oljeprisen under 70 dollar for første gang på to uker
    Oljeprisen falt torsdag morgen under 70 dollar fatet for første gang siden 20. juli. Foto: Carina Johansen / NTB
    Oljeprisen falt torsdag morgen under 70 dollar fatet for første gang siden 20. juli. Foto: Carina Johansen / NTB

    Prisen på nordsjøolje falt rett før børsåpning torsdag under 70 dollar fatet for første gang siden 20. juli. Den fallende oljeprisen trekker også børsen ned.

    Klokken 8.55 var prisen på et fat nordsjøolje nede i 69,76 dollar, før den klokken 9.02 igjen bikket over 70 dollar.

    Torsdag i forrige uke var oljeprisen på rett under 76 dollar fatet, men siden da har prisen svekket seg.

    Da Oslo Børs stengte onsdag var oljeprisen på like over 71 dollar fatet etter å ha falt tydelig gjennom dagen.

    Etter 20 minutters handel torsdag morgen har Oslo Børs falt med 0,1 prosent. Oljeaksjer som Aker Solutions, Odfjell Drilling og Equinor er blant dem som faller de første minuttene etter åpning.

  • av NTB
    DEL
    Leteaksjon i Karasjok etter savnet multeplukker

    Det er satt i gang en leteaksjon etter en multeplukker i 70-årene som er savnet i Karasjok.

    Finnmark politidistrikt meldte om letingen rett etter klokka 5.30 torsdag morgen. Også brannvesenet deltar i aksjonen.

    – Vi er i gang med å etablere en leteaksjon etter mannen både med helikopter og på bakkenivå, med både private og offentlige ressurser, sa operasjonsleder Lars Rune Hagen til NTB i 7.30-tiden.

    Mannen skal ifølge politiet være vant til å være i fjellet.

    Klokken 09.25 melder politiet i en oppdatering at den savnede bærplukkeren kjørte en ATV da han kom bort, og at letemannskaper har funnet denne ATV-en. Den savnede er ikke funnet.

  • av NTB
    DEL
    Branner raser ved Olympia
    En kraftig skogbrann nærmer seg Olympia i Hellas. Foto: Giannis Spyrounis / ilialive.gr via AP / NTB
    En kraftig skogbrann nærmer seg Olympia i Hellas. Foto: Giannis Spyrounis / ilialive.gr via AP / NTB

    Greske brannmannskaper jobber hardt i intens hete for å få kontroll over en brann som raser like ved ruinene i Olympia, fødestedet til De olympiske leker.

    Over 170 brannmannskaper, 50 brannbiler og seks fly og helikoptre er satt inn mot brannen, som allerede har lagt 20 hus i aske.

    Olympia på Peloponnes-halvøya er vanligvis godt besøkt av turister, men de ble evakuert onsdag.

    Like mange brannmannskaper er satt inn mot en brann på øya Evvia, 200 kilometer øst for Aten.

    150 hus er allerede brent ned, mens flammene truer et kloster og et titall landsbyer. Mange beboere er evakuert med båt.

    Brannvesenet sier de har måttet håndtere 92 skog- og krattbranner det siste døgnet, i tillegg til 118 branner fra dagen før.

    Sterk vind og dårlig sikt som følge av tjukk røyk gjør det vanskelig for flyene å nå fram til brannene.

    Hellas er for tiden rammet av en hetebølge som slår alle rekorder. Høye temperaturer og tørke bereder grunnen for skogbranner.

  • av NTB
    DEL
    Antall sysselsatte på nivå med før koronakrisen
    Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
    Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

    Justert for sesongvariasjoner økte antallet sysselsatte med 42.000 fra februar til mai 2021. Med det er antallet omtrent på samme nivå som før koronakrisen.

    Antallet sysselsatte var i mai i år på rundt 2.737.000, viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til Statistisk sentralbyrå. I januar 2020, før koronakrisen, var tallet på 2.749.000.

    Arbeidsledigheten hittil i 2021 har ligget på rundt 4,7-4,9 prosent, noe som er omtrent et prosentpoeng høyere enn før koronakrisen.

    Fra februar til mai 2021 var det bare mindre endringer i arbeidsledigheten, ifølge SSB. De 142.000 arbeidsledige i mai utgjorde 4,9 prosent av arbeidsstyrken.

    – Det er veldig godt å se at flere nå er tilbake i jobb. Samtidig er det fremdeles mange som står utenfor. Derfor er noe av det viktigste vi nå gjør, å legge til rette for at det kan skapes mer, da særlig i privat sektor, slik at flere kan inkluderes, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en kommentar til tallene.

    I undersøkelsen er mai målt som gjennomsnittet av perioden april-juni, og februar som gjennomsnittet av perioden januar-mars.

  • av NTB
    DEL
    Solid økning i Norwegians passasjertall
    Norwegian vil øke rutetilbudet i høst og vinter ytterligere. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
    Norwegian vil øke rutetilbudet i høst og vinter ytterligere. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

    I juli fløy 695.830 passasjerer med Norwegian, noe som er nesten dobbelt så mange som i juli i fjor.

    Reiser til Nord-Norge har vært spesielt populære i sommer, og Norwegian økte kapasiteten til de nordlige landsdelene for å møte etterspørselen.

    – I juli mottok vi det høyeste antallet billettbestillinger siden samfunnet stengte ned i mars i fjor. Kundene har vært bevisste på at reiseopplevelsen har kunnet bli noe annerledes, og de har vært godt forberedt på regler og krav ved både inn- og utreise, sier Norwegians konsernsjef Geir Karlsen i en pressemelding.

    I juli hadde Norwegian 33 fly i drift, noe som er mer enn dobbelt så mange som i juni. For å imøtekomme den forventede etterspørselen fremover vil selskapet øke rutetilbudet i høst og vinter ytterligere.

    – Vi er glade for at bookingtallene går oppover igjen, og det er godt å se at mange kolleger som har vært permittert, nå er tilbake i jobb. Selv om pandemien langt fra er over, kjenner vi på en optimisme som føles bra etter en lang tid med usikkerhet, sier Karlsen.

  • av NTB
    DEL
    Amnesty: Minst 115 drept i sammenstøt i Nigeria

    Amnesty International anklager nigerianske sikkerhetsstyrker for overdreven voldsbruk i sammenstøt med separatister sørøst i landet.

    Minst 127 politifolk og sikkerhetsstyrker har mistet livet, ifølge politiet.

    Urfolket i Biafra (IPOB), som er en forbudt bevegelse som jobber for uavhengighet for igbo-befolkningen i regionen, og dens militante gren, Eastern Security Network (ESN), har fått skylden for volden, men IPOB avviser anklagene.

    Amnesty mener å ha dokumentert at «minst 115 mennesker ble drept av sikkerhetsstyrkene mellom mars og juni» og at de også har gjort vilkårlige pågripelser og gjort seg skyldige i dårlig behandling og tortur i regionen.

  • av NTB
    DEL
    Australia gir oppreisning for assimileringspolitikk
    Australias regjering gir oppreisning til tvangsassimilerte urbefolkningsbarn som ble plassert i hvite fosterhjem. Statsminister Scott Morrison kaller tvangsassimileringen for et skammelig kapittel i Australias historie. Foto: Rick Rycroft / AP / NTB
    Australias regjering gir oppreisning til tvangsassimilerte urbefolkningsbarn som ble plassert i hvite fosterhjem. Statsminister Scott Morrison kaller tvangsassimileringen for et skammelig kapittel i Australias historie. Foto: Rick Rycroft / AP / NTB

    Australias regjering vil gi oppreisning til tvangsassimilerte urbefolkningsbarn som ble plassert hos hvite fosterfamilier.

    Regjeringen vil gi de rammede oppreisning i form av en engangsutbetaling på 75.000 australske dollar, kunngjorde statsminister Scott Morrison torsdag. Summen tilsvarer 525.000 kroner.

    Tiltaket er del av en plan der 1 milliard australske dollar, tilsvarende rundt 7 milliarder kroner, skal hjelpe vanskeligstilte i landets urfolksgrupper.

    Tusenvis av aboriginer og øyboere i Torres-stredet ble hentet fra hjemmene sine og plassert hos hvite fosterforeldre i flere tiår til langt utpå 1970-tallet. Formålet var å assimilere dem til den australske majoritetskulturen.

    – Skammelig kapitel

    – Det som skjedde, er et skammelig kapittel i vår nasjonale historie, sa Morrison til nasjonalforsamlingen om urinnvånere, som blir omtalt som den stjålne generasjonen.

    Ifølge Morrison skal 378,6 millioner australske dollar brukes til å gjøre bot for lidelsene som tvangsassimileringen medførte, inkludert utbetalinger til ofrene.

    Urinnvånerne har tidligere fått en offisiell unnskyldning, men de er fortsatt svært vanskeligstilt sammenlignet med andre australiere når det gjelder helse, inntekt og utdanning. Blant annet har de langt lavere levealder, og langt flere unge er i fengsel.

    Oppreisningen kommer nesten 25 år etter en grundig gransking av den tvungne splittelsen av familier. I rapporten fra undersøkelsen ble det erkjent at menneskerettighetene ble krenket, og det ble foreslått tiltak for å hjelpe dem som var rammet.

    Hjerteskjærende scener

    – Vi hoppet på ryggen til mødrene våre mens vi gråt, men politimennene dro oss bort og kastet oss inn i bilen, sier en om hvordan hun ble skilt fra familien i 1935, i rapporten.

    – De dyttet mødrene våre bort og kjørte av gårde, mens mødrene våre løp etter bilen, sier vitnet videre.

    Oppreisningen er hovedpunktet i planen som har navnet Closing the Gap, og som støttes av både den konservative regjeringen til Morrison og opposisjonen.

    Planen inneholder også en rekke andre reformer og målsettinger for å bedre levekårene til Australias urinnvånere.

  • av NTB
    DEL
    Brasils høyesterett beordrer etterforskning av Bolsonaro
    Brasils høyesterett beordrer etterforskning av president Jair Bolsonaro over hans angrep på landets valgsystem. Foto: Eraldo Peres / AP / NTB
    Brasils høyesterett beordrer etterforskning av president Jair Bolsonaro over hans angrep på landets valgsystem. Foto: Eraldo Peres / AP / NTB

    En dommer i Brasils høyesterett beordrer etterforskning av president Jair Bolsonaro for angrep mot landets valgsystem.

    Kjennelsen kommer etter at Bolsonaro har trappet opp sitt langvarige angrep mot landets valgsystem, uten å vise til bevis hevdet at det er svært utsatt for valgfusk.

    Bolsonaro har tatt til orde for at man gjennomgår hele det elektriske valgsystemet og at det lages papirkopier av hver eneste stemme. Dette for at man skal kunne kontrollregne stemmer ved eventuell mistanke om juks, ifølge Bolsonaro. Om dette ikke skjer, har han sagt at valget kan bli avlyst.

    Ifølge en gruppe nåværende og tidligere høyesterettsdommere som tjenestegjør i valgmyndighet TSE, er det ikke dokumentert noen tilfeller av valgfusk siden det elektroniske systemet ble innført i 1996.

  • av NTB
    DEL
    Flertall for riksrettsprosess mot Cuomo i New York
    New York-guvernør Andrew Cuomo er i hardt vær etter at granskingen av anklagene mot ham ble lagt fram tirsdag. Foto: Office of the NY Governor via AP / NTB
    New York-guvernør Andrew Cuomo er i hardt vær etter at granskingen av anklagene mot ham ble lagt fram tirsdag. Foto: Office of the NY Governor via AP / NTB

    Et flertall i New Yorks delstatsforsamling vil begynne riksrettsprosess mot guvernør Andrew Cuomo hvis han ikke trekker seg.

    Minst 82 av de 150 medlemmene av delstatsforsamlingen har sagt offentlig eller bekreftet overfor AP at de vil støtte en riksrettsprosess hvis Cuomo ikke trekker seg. Det trengs simpelt flertall for å starte en slik prosess.

    New Yorks riksadvokat Letitia James la tirsdag frem resultatet av en gransking av New York-guvernøren, utført av to advokater.

    Ifølge James konkluderer granskingen med at Cuomo har seksuelt trakassert nåværende og tidligere ansatte i New York.

    Både president Joe Biden og Nancy Pelosi, lederen av Representantenes hus, tok tirsdag til orde for at Cuomo må gå av. De er begge partifeller av Cuomo, som har vært guvernør i New York siden 2011.

    64 år gamle Cuomo har avvist å ha berørt noen på upassende vis, men han sa tidlig at han beklaget hvis oppførselen hans ble misforstått som flørting.

    Minst elleve kvinner har kommet med anklager mot Cuomo, ifølge New York Times. Cuomo har selv omtalt flere av anklagene som falske.

  • av NTB
    DEL
    Beruset mann uten munnbind på Gardermoen endte i arresten

    Vektere slet med å fjerne en beruset mann uten munnbind på et Norwegian-fly på Gardermoen onsdag kveld. Til slutt endte han i arresten.

    – Han var beruset, nektet å bruke munnbind og filmet kabinansatte, noe de opplevde som ugreit. Til slutt fikk vi kontroll, og destruerte alkoholen han hadde på seg, sier operasjonsleder Karianne Knudsen i Øst politidistrikt til VG.

    Politiet forsøkte å sette ham på et tog hjem. Det lyktes ikke, og det endte til slutt med at han ble satt i arresten over natten for å sove av seg rusen.

    Det er uvisst om hendelsen blir anmeldt.

  • av NTB
    DEL
    UD: Vanskelig å hjelpe nordmenn ut av Afghanistan

    Utenriksdepartementet opplyser at ambassaden i Afghanistan har svært begrenset mulighet til å hjelpe nordmenn ut av landet.

    Utenriksdepartementet oppfordret onsdag alle norske statsborgere til å forlate Afghanistan. Mens andre land tidligere i sommer satte opp fly for å evakuere sine borgere, har Norge ikke gjort det samme.

    Departementet svarer ikke konkret på spørsmålet om muligheten for en flyevakuering, men ber folk komme seg ut på egen hånd.

    – Hvis det skulle være noen som trenger assistanse, har ambassaden allerede svært begrenset mulighet til å bistå. En ytterligere forverring av sikkerhetssituasjonen vil gjøre dette enda vanskeligere, sier UD i en uttalelse til NTB.

    Departementet har ikke full oversikt over hvor mange nordmenn som er i Afghanistan.

  • av NTB
    DEL
    Vurderer rettslige skritt mot Norge etter stopp i utbetalinger

    Ungarn vurderer rettslige skritt mot Norge etter at landet mistet EØS-midlene som følge av uenighet om midlene til sivilsamfunnet.

    Mangelen på enighet gjør at ingen programmer i Ungarn blir finansiert av EØS-midler i perioden som startet i 2014 og avsluttes i år, opplyste Utenriksdepartementet i juli. Det tilsvarer 2,3 milliarder kroner.

    – Vi vurderer rettslige skritt for å utfordre avgjørelsen som bryter Norges forpliktelser som EØS-medlem, skriver talsperson Zoltan Kovacs for den ungarske regjeringen på Twitter.

    Norge, Island og Liechtenstein ble ikke enige med Ungarn om hvem som skal forvalte fondet for sivilt samfunn. Norge finansierer over 95 prosent av midlene. Island og Liechtenstein står for resten av bidraget. Det var satt av en pott på om lag 2,3 milliarder kroner til Ungarn for denne perioden.

    I rammeavtalene som ble signert med Ungarn i desember i fjor, var det en klausul om at ingen programmer kunne godkjennes før det var funnet en operatør for pengene som skal gå til sivilsamfunnet.

    – Det er et ufravikelig krav at fondet for sivilt samfunn skal forvaltes uavhengig av myndighetene. Dette har Ungarn akseptert, men de har ikke kunnet godta at den best kvalifiserte fondsoperatøren skal få oppdraget, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) da det ble kjent at midlene ble stanset.

  • av NTB
    DEL
    Hakekors i Trøndelag følges opp av Tysklands ambassade

    Et hakekors har nylig blitt malt på en bergvegg i Åfjord kommune i Trøndelag. Tysklands ambassade vil følge opp saken.

    Hakekorset er malt like ved stedet der en tysk familie leier ut rorbuer. Til VG sier eier Gert Menz at det er en forferdelig situasjon for dem og de tyske gjestene.

    – Vi opplever at det er rettet mot oss fordi vi er tyske og det hovedsakelig er tyske turister som leier hos oss. Vi tolker det som at vi ikke er velkommen, sier Menz.

    Ifølge Fosna-Folket har familien fått bistand fra den tyske ambassaden i Oslo, som vil følge saken videre.

    – Tyskere hjelper til å holde Distrikts-Norge oppe. Det burde bli mottatt positivt når tyskere slår seg ned og skaper turisme, sier Tysklands honorær konsul Kristin Offerdal i Trondheim.

  • av NTB
    DEL
    Ytterligere to personer siktet etter skyting i Lørenskog
    Politiet mener det var flaks at skyteepisoden fikk et mer alvorlig utfall. Foto: Jil Yngland / NTB
    Politiet mener det var flaks at skyteepisoden fikk et mer alvorlig utfall. Foto: Jil Yngland / NTB

    Politiet har siktet ytterligere to personer etter skyteepisoden på Skårersletta i Lørenskog i midten av juli.

    Begge er siktet for medvirkning til drapsforsøk etter at det ble avfyrt flere skudd mot en bil på Skårersletta, skriver VG.

    – Politiets etterforskning har ført til at ytterligere to personer har fått status som siktet, skriver politiadvokat Camilla Ek Sørensen i Øst politidistrikt.

    Politiet ønsker ikke å kommentere hvilke roller de mener de to nye siktede har hatt.

    Fra før av er en mann i 30-årene siktet og pågrepet for drapsforsøk. Han erkjenner ikke straffskyld, har forsvarer Øyvind Bratlien tidligere uttalt.

    Skudd ble avfyrt mot en bil med person i på Skårersletta 13. juli. Vedkommende kom uskadet fra hendelsen.

  • av NTB
    DEL
    Protester i Libanon på ettårsdagen for eksplosjonen

    Tusener at libanesere stormet onsdag til gatene for å kreve at de ansvarlige for den katastrofale eksplosjonen i Beiruts havn, blir straffeforfulgt.

    Nær inngangen til nasjonalforsamlingen i Libanon var det sammenstøt mellom en gruppe demonstranter og opprørspoliti på ettårsdagen for eksplosjonen.

    Politiet brukte køller og tåregass mot steinkastende demonstranter. Ifølge Røde Kors er over 50 personer såret og rundt ti er sendt til sykehus.

    Medlemmer av nasjonalforsamlingen og resten av den politiske eliten i landet anklages for å hindre etterforskningen av eksplosjonen.

    Eksplosjonen i en lagerbygning i havnen i Beirut 4. august i fjor krevde 214 menneskeliv, såret 6.000 og la store områder i grus. Tusener av boliger ble smadret, og skoler og sykehus fikk store skader.

  • av NTB
    DEL
    Navalnyj-organisasjonenes anke forkastet

    En russisk domstol har forkastet anken fra organisasjoner knyttet til Putin-kritikeren Aleksej Navalnyj, som i juni ble stemplet som ekstremistiske og forbudt.

    Blant organisasjonene som ble forbudt, er Navalnyjs antikorrupsjonsstiftelse FBK, samt deres regionale avdelinger.

    Forbudet innebærer at folk som jobber for eller støtter organisasjonene, kan straffes med fengsel. De kan heller ikke stille som kandidater i valget på ny nasjonalforsamling i september

    Både USA og EU har fordømt Russlands avgjørelse om å forby organisasjonene.

  • av NTB
    DEL
    Regjeringen holder døren lukket for afghanske eks-ansatte
    Norske styrker i Faryab-provinsen i 2006 med en tolk ansatt av Forsvaret i samtale med sivilbefolkningen. Foto: Heiko Junge / NTB
    Norske styrker i Faryab-provinsen i 2006 med en tolk ansatt av Forsvaret i samtale med sivilbefolkningen. Foto: Heiko Junge / NTB

    Mens regjeringen oppfordrer alle nordmenn til å forlate Afghanistan, nekter den fortsatt å hente ut afghanere som har jobbet for norske styrker.

    Regjeringen har tidligere i år gitt enkelte eks-ansatte opphold i Norge, men avvist søknaden til flere eks-ansatte, som også har sagt at de frykter for sin sikkerhet etter å ha bistått Nato-styrker.

    Nå er Taliban på fremmarsj, og nordmenn bes om å evakuere landet, men regjeringen holder døren lukket og vil ikke vurdere søknader fra tidligere ansatte på nytt, melder Vårt Land.

    – Vi har forståelse for at situasjonen i Afghanistan er krevende. Det er flere av dem som har vært ansatt av Forsvaret og deres familier, som har fått komme til Norge. Det legges ikke opp til nye vurderinger for dem som tidligere har fått avslag, sier statssekretær Hilde Barstad (H) til avisen.

    Dette ståstedet er blitt kraftig kritisert av flere tidligere forsvarstopper. Tidligere hærsjef Robert Mood sa i sommer til Forsvarets forum at de ansatte risikerer å bli drept, og at Norge har påtatt seg et ansvar for deres sikkerhet.

  • av NTB
    DEL
    Norge solgte rekordmye strøm i første halvår
    Norge eksporterte strøm for 5,1 milliarder kroner i første halvår. Foto: Vidar Ruud / NTB
    Norge eksporterte strøm for 5,1 milliarder kroner i første halvår. Foto: Vidar Ruud / NTB

    I første halvår av 2021 solgte Norge strøm til utlandet for over 5 milliarder kroner. Krafthandelen med utlandet satte dermed rekord, regnet i kroner.

    Nettoeksporten av kraft var på 3,3 milliarder kroner. Det en tredjedel mer enn den forrige rekorden for første halvår. Den er fra 2012, skriver E24.

    Statistikken for utenrikshandelen viser at Norge i første halvår solgte kraft til utlandet for 5,1 milliarder kroner og kjøpte for 1,8 milliarder kroner.

    Statnett eier og driver Norges kraftforbindelser til utlandet. Konserndirektør Gunnar Løvås forklarer de høye eksportinntektene med at prisene i markedene rundt oss har vært høyere enn vanlig over en periode.

    – Dette skyldes en kombinasjon av lav produksjon av vindkraft, økte priser på kull og gass og høye priser på utslippskvoter som kraftprodusentene på kontinentet må kjøpe, sier han.

    I sum har det gitt høye kraftpriser i utlandet.

    – Dermed blir det lønnsomt for Norge å selge kraft til utlandet. Tallet for eksportinntektene i første halvår reflekterer dette, sier Løvås.