Norge

Nyhetsstudio: Siste nytt

Festet innlegg
Etterforsker mulig maktmisbruk på politifest
23. juni kl 19:59av NTB
DEL

Deltagere på en politifest et sted på Østlandet tidligere i år er under etterforskning av Spesialenheten for mulig misbruk av overmaktsforhold.

– Det gjelder en sammenkomst eller en fest med blant annet mannlige politibetjenter og kvinnelige politistudenter, sier påtalefaglig etterforskningsleder Thomas Arntsen ved Spesialenheten for politisaker til Dagbladet.

Han vil ikke si når eller hvor festen fant sted, annet enn at det skjedde innenfor Sørøst politidistrikts område, som omfatter Vestfold og Telemark, samt det geografiske området Buskerud.

Det er flere enn én mistenkt i saken, og de mistenkes for misbruk av overmaktsforhold og anskaffelse av seksuell omgang ved å misbruke et overmaktsforhold.

– Ingen av de mistenkte erkjenner straffskyld. Vi mener å ha et godt bilde av hva som har hendt, sier Arntsen.

Siste innlegg
Har du innspill til redaksjonen? Vi vil gjerne høre fra deg!
Send inn
  • av Torkjell Trædal, Aksel B. Lindberg
    DEL
    Oslo-politiet mener Pride-paraden kan avholdes i høst

    Pride-paraden ble avlyst etter masseskytingen i Oslo sentrum 25. juni, bare timer før den etter planen skulle starte. Bakgrunnen var risikovurderinger og råd fra politiet.

    Nå mener Oslo-politiet at Pride-paraden skal kunne gjennomføres i løpet av høsten.

    – Oslo politidistrikt har lang erfaring med å forberede ulike arrangementer. Det meste av arbeidet gjøres på forhånd med dialog og forebyggende arbeid. I tillegg ressurssetter vi arrangementer etter behov, skriver stabssjef Harald Nilssen i Oslo politidistrikt i en e-post.

    Oslo pride-leder Inger Kristin Haugsevje sa tidligere i august at det er uklart om det blir Pride-parade i Oslo i år.

  • av NTB
    DEL
    Nettavisen: Gjermund Cappelen har byttet navn

    Tirsdag ble Gjermund Cappelen løslatt fra fengsel etter å ha sonet to tredjedeler av dommen på 13 års fengsel for grov korrupsjon og innførsel av 16,7 tonn hasj.

    Nå skriver Nettavisen at Cappelen har fått nytt navn og hemmelig adresse.

    Cappelens advokat Benedict de Vibe vil ikke si noe om navneendringen, men mener det er behov for hemmelig adresse.

    – Det ligger i kortene at det må være slik. Det skrives og uttales diverse ting som kan oppfattes som trusler, særlig på støttegruppen for Eirik Jensen på Facebook, sier hun.

    Cappelen har også fått seg en jobb som ble godkjent av Kriminalomsorgen før løslatelsen.

  • av NTB
    DEL
    NTB: Vaksiner mot apekopper kommer til Norge i dag

    Norge mottar fredag 1.400 doser av vaksinen mot apekopper, opplyser EUs beredskapsorganisasjon Hera.

    – Som et land som er tilknyttet EUs helseprogram EU4Health, er dagens leveranser av 1.400 doser til Norge som skal hjelpe helsemyndighetene med deres arbeid, et godt eksempel på ekte europeisk solidaritet som viser at vi er sterkere når vi jobber sammen, sier EUs helsekommissær Stella Kyriakides i en e-post til NTB.

    De siste ukene har EU kjøpt over 160.000 doser av vaksinen mot apekopper og har begynt med leveranser til medlemslandene som har hatt størst behov.

  • av NTB
    DEL
    Erklærer tørke i England

    Det er erklært tørke i flere områder sør, øst og sentralt i England som følge av en ny hetebølge, opplyser britiske myndigheter.

    Kunngjøringen vil følges opp med tiltak som blant annet vannrestriksjoner for husholdningene i områdene som er rammet, opplyser vannminister Steve Double.

    Det er den nasjonale tørkegruppen, som består av representanter fra myndighetene, vannselskaper og det britiske bondelaget NFU, som fredag besluttet å erklære tørke.

    Sist det ble erklært tørke i Storbritannia, var i 2018 og i 2011, men årets sommer er den tørreste på 50 år.

    Hittil i august har det i det nordøstlige England kommet bare 12 prosent av gjennomsnittet, mens det i sørøst og sørvest ikke har regnet i det hele tatt.

    Nesten 90 prosent av elvene i England har også lavere vannføring enn normal, og i 29 prosent av dem er det eksepsjonelt lav vannføring.

  • av NTB
    DEL
    FN: Mer enn 140 hjelpearbeidere drept i 2021

    Mer enn 140 hjelpearbeidere ble drept i konfliktområder eller i angrep i 2021, opplyser FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) fredag.

    Det er det høyeste antall drepte hjelpearbeidere siden 2013, ifølge OCHA.

    De fleste arbeiderne som er døde ble enten skutt eller drept i luftangrep eller bombeangrep, og de fleste ble drept i Syria.

    Samtidig ble 203 hjelpearbeidere såret, og 117 ble bortført.

    Så langt i år har 168 hjelpearbeidere blitt angrepet mens de var på jobb, hvorav 44 er døde.

    – Behovet for humanitær bistand har aldri vært større, og hjelpearbeiderne jobber i farligere omgivelser enn tidligere, sier FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths.

    Ifølge FN er Sør-Sudan, Afghanistan og Syria de farligste landene for hjelpearbeidere.

    Aldri før har behovet for nødhjelp vært større, med mer enn 300 millioner mennesker som lever i kriserammede områder, sier Jens Lærke, talsperson i OCHA.

  • av NTB
    DEL
    Dyster rekord for skogbranner i Europa
    Store brannmannskaper kjemper mot skogbrannen som raser sørvest i Frankrike. Foto: SDIS 33 / AP / NTB

    Det har vært rekordmange skogbranner i det sørlige Europa i år, og hundretusenvis av mål med skog er lagt i aske i Frankrike, Spania og Portugal.

    Luftforurensningen fra skogbranner i Frankrike har de siste tre måneden vært verre enn noen gang siden målingene startet i 2003, ifølge data fra EUs overvåkingstjeneste Copernicus.

    Spania registrerte tidenes verste utslipp fra skogbranner i juli, og hetebølger og langvarig tørke gjør at faren for nye branner er overhengende både der og i nabolandene.

    Intensiteten i årets branner er også over gjennomsnittet, ifølge Copernicus, som slår fast at faren for skogbrann nå er ekstrem i store deler av Vest-Europa og svært ekstrem i enkelte deler.

  • av NTB
    DEL
    Intern granskning etter Amnestys Ukraina-rapport
    Amnesty Norges generalsekretær John Peder Egenæs bekrefter at det skal gjennomføres en intern granskning i Amnesty International. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

    Rapporten om Ukrainas anlegging av baser på blant annet sykehus vil bli gjenstand for en intern granskning i Amnesty International, bekrefter Amnesty Norge.

    Det var i Morgenbladet generalsekretær John Peder Egenæs først uttalte at det skal gjennomføres en slik granskning.

    – Allerede pågår det heftige diskusjoner om prosessen internt i organisasjonen, og dette er noe vi vil se på når vi iverksetter en intern gransking av saken, sa Egenæs til avisen.

    Overfor NTB sier Egenæs at granskningen skjer på initiativ fra det internasjonale styret, samt ledelsen ved det internasjonale sekretariatet. Den har vært etterspurt av nasjonale avdelinger, blant annet Amnesty i Norge.

  • av NTB
    DEL
    Heten i Frankrike fører til tidlig vinhøst
    Vinbønder i Frankrike er bekymret for at druene modnes tidligere enn vanlig. Bildet er fra 2011 og viser drueplukkere i Loire i Frankrike. Arkivfoto: Berit Keilen / NTB

    De høye temperaturene i Frankrike denne sommeren har ført til at vinhøsten fremskyndes. Vinbønder er bekymret for dårlig kvalitet på druene.

    – Vi er alle litt overrasket. Druene begynte å modne veldig raskt i løpet av de siste dagene, sier François Capdellayre, leder for vinorganisasjonen Dom Brial i Baixas, sør i Frankrike.

    Landet er rammet av flere hetebølger og perioder med tørke de siste månedene, noe som er årsaken til den tidlige modningen av druene.

    Vinbøndene frykter nå at dette skal gå utover vinproduksjonen fordi druer som brukes til vinproduksjon, vil ha dårligere kvalitet.

    Druene får ikke næring

    Årsaken er at når det er lite nedbør og vanning, reagerer plantene med å beskytte seg selv ved å kaste blader og slutte å gi næring til druene. Det igjen hemmer veksten.

    I tillegg er det kun 10 prosent av franske vingårder som bruker kunstige vanningssystemer. Det er fordi de kan være vanskelige å installere, eller at det ikke mulig å installere dem i det hele tatt.

    Når gradestokken kryper opp på rundt 38 grader, tørker druene ut.

    – Druene tørker ut og mister volum, og kvaliteten svekkes fordi alkoholnivået blir for høyt for forbrukerne, sier Pierre Champetier, leder i Opprinnelsesbeskyttelsen (PGI) i det sørlige Lyon.

    Mener høsten blir god

    Jordbruksdepartementet mener derimot at vinbønder kan se fram til en god vinhøst takket være heten.

    Årets høst ventes å bli på mellom 42,6 og 45,5 millioner hektoliter med druer, som er i tråd med gjennomsnittet de siste fem årene, opplyste departementet torsdag.

    I fjor vår førte en lengre periode med frost til historisk dårlige avlinger og tap av druer på grunn av skadedyr.

    Ifølge avisen Le Parisien begynner druehøsten i år mellom 10 og 21 dager tidligere enn normalt.

  • av NTB
    DEL
    Klarer ikke dekke etterspørselen etter agurk

    Selv om produseres mer norsk agurk en beregnet, er etterspørselen større enn det produsentene klarer å levere. Nå importeres agurk for å møte pågangen.

    Det fremgår i Landbruksdirektoratets ukentlige markedsoppdatering.

    De opplyser om at kvaliteten på importen er lavere enn den norske agurken.

    Agurkprisen går ytterligere opp, for tredje uka på rad, og vil i neste uke være 1,75 kroner høyere enn denne uka.

  • av NTB
    DEL
    FN ut mot «samvittighetsløse» drap på palestinske barn
    Slekt og venner sørger over elleve år gamle Layan al-Shaer. Hun døde av skadene hun fikk i et israelsk flyangrep mot Khan Younis i forrige uke. Foto: AP / NTB

    FNs høykommissær for menneskerettigheter kritiserer Israel for samvittighetsløse drap på palestinske barn.

    37 barn er hittil i år drept i de palestinske områdene, 19 bare i forrige uke, 17 av dem under de israelske angrepene mot Gazastripen.

    Det var også over 150 barn blant de 360 som ble såret under angrepene mot Gazastripen, ifølge FNs menneskerettskontor (OHCHR).

    – Drapene og lemlestingen av så mange barn i år er samvittighetsløst, sier FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet.

    Det siste offeret var ti år gamle Liyan al-Shaer som døde torsdag av skadene han fikk under angrepene mot Gazastripen.

    Tilstanden for tre andre barn som ble såret, er livstruende, ifølge det palestinske nyhetsbyrået Wafa.

    – I mange av angrepene var et flertall av ofrene barn, sier Bachelet.

    Bachelet krever gransking av hvert eneste angrep der noen ble drept eller såret, men har små forhåpninger i så måte.

    – I de okkuperte palestinske områdene råder det nesten total ansvarsfraskrivelse, sier hun.

  • av NTB
    DEL
    MDG krever at Freya får leve
    Nærgående mennesker gjør at Fiskeridirektoratet vurderer å avlive hvalrossen Freya. Her har hun lagt seg i en båt i Frognerkilen. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

    Etter at det ble kjent at Fiskeridirektoratet vurderer å avlive Freya, krever MDG at myndighetene finner en løsning som innebærer at hvalrossen får leve.

    Myndighetenes anbefaling er at man bør holde seg unna hvalrossen for å unngå at den blir stresset, men fordi publikum ikke følger anbefalingene, har Fiskeridirektoratet sagt at det kan det bli aktuelt å avlive Freya.

    – Det er vanvittig at vi diskuterer å avlive naturen når den blir ubeleilig for oss, sier MDG-nestleder Ingrid Liland til NTB.

    De krever at saken får en lykkelig slutt før Freya eller mennesker blir skadd – og ber fiskeriminister Bjørnar Selnes Skjæran (Ap) finner alternativer så man unngår avlivning.

    – Vi har flinke mennesker i fiskeridirektoratet og i resten av embetsverket som kan finne løsninger som tjener dyrevelferden og viser respekt for naturen, sier Liland.

  • av NTB
    DEL
    Lørenskog-saken får ny etterforskningsledelse
    Politiet har funnet ny ledelse for etterforskningen av Anne-Elisabeth Hagens forsvinning fra boligen i Sloraveien i Lørenskog. Foto: Gorm Kallestad / NTB

    Politiet har bestemt hvem som skal ta over ledelsen for etterforskningen av Lørenskog-saken etter at den opprinnelige etterforskningsledelsen trakk seg.

    – Saken har fortsatt høy prioritet i vårt distrikt. Dette er en krevende og kompleks sak og det har derfor vært viktig for oss å få på plass et faglig sterkt team med solid erfaring fra alvorlige straffesaker, sier leder for Felles enhet for påtale, Vibeke Schøyen i en pressemelding fra Øst politidistrikt.

    I juli skrev Romerikes Blad at Gjermund Hanssen trekker seg som påtaleleder i Lørenskog-saken etter å ha hatt rollen de siste to årene.

    VG skrev tidligere denne uken at også etterforskningslederne Børge Rønning fra Øst politidistrikt og Frode Lier fra Kripos, samt politiadvokat Jane Lundstadsveen, har trukket seg fra saken. Årsaken er ifølge avisen en faglig uenighet med ledelsen i Øst politidistrikt.

    Ny påtaleleder

    Nå er det klart at Kari Karlsen Aas tar over etter Gjermund Hanssen.

    Aas har ifølge pressemeldingen vært ansatt som politiadvokat i Øst politidistrikt siden 2015.

    Aas får med seg politiadvokat Marie Falchenberg og Guro Holm Hansen, som også vil bistå inn i saken. Sistnevnte har ifølge Øst politidistrikt fulgt Lørenskog-saken tett gjennom flere perioder i de snart fire årene etterforskningen har pågått. Falchenberg har tidligere blant annet vært dommerfullmektig ved Oslo tingrett og utreder for Høyesterett.

    – Ikke en nedskalering

    Kristian Krohn og Trond Andre Solvang tar over som politifaglige etterforskningsledere i saken. De er ansatt ved avsnitt grov vold og drap i Lillestrøm.

    – Det er viktig for meg å understreke at de strukturelle endringer vi nå gjør i forbindelse med prioritering og ressurssetting av den videre etterforskningen av Lørenskog-saken, ikke er en nedskalering. Saken etterforskes fremdeles aktivt, og dette teamet vil sikre god framdrift i saken, sier Vibeke Schøyen.

    – Det vil bli en periode med overlapping fram til det nye teamet overtar ansvaret for saken. Inntil videre er Gjermund Hanssen fortsatt påtaleansvarlig, sier hun.

    Det er snart fire år siden Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra hjemmet sitt i Sloraveien 31. oktober 2018. Hennes ektemann Tom Hagen er siktet for drap eller medvirkning til drap. I tillegg er en annen mann siktet for grov medvirkning til frihetsberøvelse. Begge nekter straffskyld.

  • av Wasim Riaz
    DEL
    Ung person pågrepet etter voldsepisode på Grønland
    Onsdag ble en person alvorlig skadet i en voldshendelse på Grønland. Torsdag ble en mann pågrepet i saken. Foto: Tipser / NTB

    Torsdag ettermiddag pågrep politiet en mann på cirka 20 år for å ha vært involvert i voldshendelsen på Grønland onsdag.

    Fornærmede, en mann, ble alvorlig skadet. Han er fremdeles på sykehus, men er utenfor livsfare.

    Nå er den pågrepne siktet for drapsforsøk.

    – Han skal etter planen avhøres i dag, sier politiadvokat Philip Mathew Green i drapsavsnittet.

    Green sier at det fremstår som sannsynlig at den pågrepne er en av gjerningspersonene. Den siktede vil trolig fremstilles for varetektsfengsling lørdag.

    Politiet leter samtidig etter to andre mistenkte som fremdeles er på frifot.

    Politiet jobber nå med ulike hypoteser for å finne hva som var foranledningen til voldshendelsen.

  • av Sigrid Gausen
    DEL
    Finnmark Ap går mot Statnetts planer om å utjevne strømprisen
    Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

    Torsdag skrev Aftenposten at lederen for Arbeiderpartiets energiutvalg ønsket å utbedre strømnettet og utjevne prisene mellom nord og sør.

    – Slik det er nå tjener staten penger på prisforskjellen. Det er urettferdig. Vi er ett folk, ett land, det er klart vi må jobbe for å jevne ut prisen og tilgangen i områdene, sa Kari Nessa Nordtun, som også er ordfører i Stavanger.

    Nå går lederen for Finnmark Ap ut og sier at det er helt uaktuelt for dem å være med på en slik løsning.

    «Det er helt uaktuell politikk for Finnmark AP å støtte løsninger som medfører økning i strømprisene for husholdninger og næringsliv i Finnmark. Løsningene på strømkrisen i sør ligger ikke i Nord. Vi har ingen kraftreserver, tvert imot», skriver Kristina Hansen, som også er statssekretær i nærings og fiskeridepartementet.

    Statnett har tatt til orde for at utbyggingen av strømnettet mellom nord og sør bør fremskyndes. Arbeiderpartiet sentralt har ikke villet uttale seg om hva de mener om det.

    Hun skriver videre at det foreligger planer som gjør at landsdelen trenger den strømmen de har.

    «Vi mener at strømprisene og krafttilgangen i sør må normaliseres og vi støtter priskompenserende tiltak i den unormale og krevende situasjonen som er nu, men den langsiktige løsningen for normalisering av strømpriser i sør ligger ikke i nord».

  • av NTB
    DEL
    Norsk seilbåt angrepet av spekkhugger

    En seiltur til Madeira tok en dramatisk vending da en norsk båt ble angrepet av spekkhuggere i Nord-Atlanteren. Seilerne kom uskadet fra hendelsen.

    – Jeg våknet brått av noen unaturlige, kraftige rykk i båten og kom opp for å se hva som skjedde. Roret ble slengt fra side til side i høy fart, og det rykket mye i båten, skriver en av båtens seilere, norske Ester Kristine Størkson, i en e-post til Dagbladet.

    – Det var minst fem spekkhuggere, blant dem en mor og en kalv, og de holdt på i rundt 15 minutter før de dro sin vei, opplyser hun.

    Det var Seilmagasinet som omtalte saken først.

    Hendelsen fant sted 170 nautiske mil, rundt 300 kilometer, utenfor den franske byen Brest i Nord-Atlanteren.

  • av NTB
    DEL
    Strømkrisen: Hver sjette småbedrift frykter konkurs
    SMB Norges administrerende direktør Jørund Rytman sier strømsituasjonen for deres medlemmer oppleves som ekstremt krevende for våre medlemmer akkurat nå Foto: Javad Parsa / NTB

    SMB mener det haster med å få på plass en strømpakke til bedriftene. En ny undersøkelse viser at mange småbedrift frykter konkurs på grunn av høye strømpriser.

    I en pressemelding fra SMB Norge, interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter, heter det at mange virksomheter frykter at de ikke vil overleve uten hjelp til å håndtere strømregningene som er vesentlig større enn normalt.

    – Situasjonen oppleves som ekstremt krevende for våre medlemmer akkurat nå, og mange er redde for fremtiden, sier SMB-sjef Jørund Rytman.

    Han sier de daglig får henvendelser fra frustrerte bedriftseiere som forteller om strømregninger som er tre til fire ganger høyere enn i fjor, til tross for at bedriftene har iverksatt tiltak for å redusere strømforbruket til et minimum.

    – Det er helt åpenbart for oss at vi må få på plass en strømpakke til bedriftene så fort som mulig, sier Rytman.

    I undersøkelsen kommer det frem at 52 prosent av SMB-bedriftene tror at andre halvår 2022 blir verre enn et «normalår».

    15 prosent ser en reell fare for konkurs dersom regjeringen ikke tar grep for å lette på byrden med høye strømkostnader i vinter.

  • av NTB
    DEL
    Tyske bønder frykter at store avlinger vil gå tapt
    Tørke og høy pris på kunstgjødsel, energi og fôr, vil trolig føre til store avlingstap, advarer tyske bønder. Foto: AP / NTB

    Tyske bønder frykter store avlingstap som følge av tørke og høye energipriser de kommende månedene.

    – Vi kjemper nå på mange fronter. Prisen på kunstgjødsel er fire ganger så høy som for ett år siden. Energiprisen er doblet. Prisen på fôr har økt, sier lederen for det tyske bondelaget, Joachim Rukwied.

    – Dersom det ikke snart begynner å regne konstant, frykter vi at 30–40 prosent av avlingene går tapt, sier han.

    En del jorder er nå så uttørkede og brunsvidde at ingenting vil gro der, konstaterer Rukwied.

    Selv om kornhøsten ble som forventet, er høstens avlinger av blant annet poteter og sukkererter i fare, frykter han.

    – Jeg vil ikke utelukke muligheten for prisøkning på det som skal høstes inn i høst, sier han.

    Tysk landbruk forsøker etter beste evne å ruste seg for tørrere og varmere somre, blant annet med nye metoder for å spare på vann og beskytte jordsmonnet.

    – Men når alt kommer til alt, så frykter vi at vi som følge av klimaendringer i fremtiden ikke vil være i stand til å produsere like store avlinger som på 1990-tallet, sier Rukwied.

  • av NTB
    DEL
    Folk får koronasymptomer raskere enn før
    Det er den dominerende BA. 5-varianten av omikronviruset som nå gjør mange syke på få timer. Årsaken til det er at virusvarianten har utviklet nye egenskaper, sier Assisterende helsedirektør Espen Nakstad. Foto: Javad Parsa / NTB

    Stadig flere rapporterer at de får koronasymptomer raskere enn før. Årsaken til det er at den dominerende virusvarianten har utviklet nye egenskaper.

    – Man skal ikke bli overrasket hvis man merker symptomer et døgn etter at man har vært i kontakt med en som har koronaviruset, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet til NRK.

    Det er den dominerende BA. 5-varianten av omikronviruset som nå gjør mange syke på få timer. Årsaken til det er at virusvarianten har utviklet nye egenskaper, sier Nakstad.

    – Viruset har endret seg gjennom pandemien og utviklet egenskaper som er gunstig for viruset, opplyser han.

  • av NTB
    DEL
    Trump krever at ordren om ransaking blir offentliggjort

    Donald Trump krever at ransakingsordren som lå til grunn for FBIs besøk hjemme hos ham, straks blir offentliggjort. USAs justisdepartement ber om det samme.

    Ransakingsordrer er vanligvis hemmeligstemplet mens etterforskning pågår i USA. Men FBIs besøk hjemme hos landets tidligere president oppfattes som så kontroversielt at justisminister Merrick Garland mener det bør gjøres et unntak.

    Justisdepartementet har derfor bedt en føderal domstol i Florida om å frigi dokumentene som kan gi svar på hvorfor FBI-agenter tidligere i uken ransaket Trumps storslåtte bolig i Mar-a-Lago.

    – Offentlighetens klare og sterke interesse for å forstå hva som skjedde, veier tungt i favør av offentliggjøring, heter det i departementets begjæring.

    Trump selv krever at ransakingsordren straks blir offentliggjort og fastholder at han blir utsatt for en politisk motivert heksejakt, satt i scene av Demokratene for å hindre at han stiller som presidentkandidat for Republikanerne i 2024.

  • av NTB
    DEL
    Inflasjonen er høy men synker i Sverige

    Inflasjonen synker uventet mye i Sverige og var i juli på 8,0 prosent. Det er likevel fire ganger høyere enn Riksbankens inflasjonsmål.

    I juni var inflasjonstakten på 8,5 prosent i Sverige, og økonomene ventet at den i juli ville havne på rundt 8,3 prosent.

    – Lavere priser på elektrisitet samt drivstoff bidro til at inflasjonstakten sank for første gang siden januar, sier prisstatistiker Carl Mårtensson i Statistiska centralbyrån (SCB).

    Til tross for nedgangen er inflasjonen fortsatt høy i Sverige, som i likhet med mange andre land har 2,0 prosent som inflasjonsmål.

    Prisene på drivstoff har det siste året økt med 41 prosent, elektrisitet med 22 prosent og matvarer og alkohol med 13 prosent, viser tall fra SCB.