Nyhetsstudio: Siste nytt

79 prosent av bilene som ble førstegangsregistrert i 2022 var elbiler. Det er en økning fra 71 prosent i 2021.

Av alle personbiler på norske veier går nå 21 prosent kun på strøm. 12 prosent er hybrid, mens to tredeler av bilparken er fossildrevne kjøretøy.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det førstegangsregistrert 174.000 personbiler i Norge i fjor. 79 prosent av disse var elbiler. En større andel av elbilene enn før blir solgt utenfor de største byene. Andelen kan i realiteten være høyere, siden leasede biler kan være registrert i større byer, men brukt i distriktene.

Av fylkene er andelen nye elbiler høyest i Møre og Romsdal. 92 prosent av alle nyregistrerte personbiler hadde kun elektrisk motor i 2022. Deretter følger Vestland og Trøndelag med 90 prosent. Sett bort ifra Svalbard var det Viken som hadde lavest andel med 71 prosent. I Oslo hadde 76 prosent av alle nyregistrerte personbiler kun elektrisk motor.

Det er satt som politisk mål at alle nye personbiler som selges skal være nullutslippsbiler innen 2025.

Den russiske sikkerhetsoffiseren flyktet fra Russland fordi han ikke ønsket å tjenestegjøre i krigen i Ukraina. Nå er han dømt til fengsel i seks år og seks måneder av en militær domstol i republikken Altai, melder nettstedet Taiga.info.

Den 36 år gamle majoren Mikhail Sjilin er fra Novosibirsk. Han jobbet for den føderale sikkerhetstjenesten FSO da han i fjor høst rømte til Kasakhstan. Vladimir Putin hadde nettopp varslet en massemobilisering av soldater til «spesialoperasjonen» i Ukraina.

36-åringen krysset grensen 27. september i et skogsområde. Hans kone og to mindreårige barn kjørte bil gjennom en offisiell grensestasjon mot Kasakhstan.

Sjilin ba om flyktingestatus i den tidligere sovjetrepublikken. Men søknaden ble avvist. Myndighetene i Kasakhstan arresterte ham på flyplassen i hovedstaden Astana da han forsøkte å reise videre til Armenia.

Kasakhstan utleverte ham til Russland i desember. Det førte til en sjelden domfellelse av en russisk offiser for desertering.

Hans kone og barna er nå i Frankrike, og har til hensikt å søke om politisk asyl der.

Mer enn 400 politifolk ble skadet i sammenstøt med demonstranter under protestene i franske byer i går, opplyser innenriksminister Gérald Darmanin.

Nesten 1,1 million mennesker deltok ifølge myndighetene i protestene mot regjeringens omstridte pensjonsreform, og flere steder brøt det ut voldsomme gatekamper mellom demonstranter og politiet.

457 mennesker ble pågrepet under opptøyene, opplyser Darmain i et TV-intervju.

I Paris knuste mindre grupper med anarkister butikkvinduer, ødela gatemøbler og plyndret en McDonalds-restaurant. Politiet svarte med tåregass og sjokkgranater.

Også i Nantes og Bordeaux brukte politiet tåregass, mens i Rennes ble voldelige demonstranter møtt med vannkanoner.

Den indiske opposisjonslederen Rahul Gandhi (52) ble torsdag dømt til to år i fengsel for ærekrenkelser. Dommen førte fredag til at Gandhi ble fratatt plassen sin i den indiske nasjonalforsamlingen, melder Reuters. Det kan være et alvorlig slag for Kongresspartiet i forkant av valget i 2024.

Bakgrunnen for dommen er at Gandhi i en tale i 2019 knyttet statsminister Narendra Modis etternavn til to ettersøkte svindlere med samme etternavn.

– Hvordan har det seg at alle tyvene har Modi som navn? sa Gandhi.

Både Gandhis far, bestemor og oldefar var i sin tid statsministre i India.

Klima- og miljødepartementet (KLD) foreslår å stanse fisket etter atlantisk laks i sjøen. Sjølaksefiskerne og sametingspresidenten er kritiske.

Det er ventet storinvasjon av såkalt pukkellaks i norske elver i sommer. Regjeringen vil ha et målrettet fiske etter den uønskede fiskearten i havet utenfor Finnmark. Men den ønsker ikke å åpne for ordinært sjølaksefiske etter atlantisk laks av hensyn til de historisk lave bestandene.

– Forslaget er uhørt, sier leder i Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag, Frank Emil Trasti til NRK.

Fiske etter pukkellaks i sjøen vil iølge Trasti krever en annen redskap enn den sjølaksefiskerne benytter seg av. Han tror heller ikke på lønnsomhet hvis sjølaksefiskerne kun får ta pukkellaks.

Sametingspresident Silje Muotka sier det er viktig å fjerne pukkellaksen, men at det ikke må gå ut over sjølaksefisket.

– Dette vil ramme den sjøsamiske kulturutøvingen på en svært alvorlig måte, sier Muotka.

Hun kritiserer departementets prosess.

– Forslaget er sendt på høring uten at det har vært dialog med sjølaksefiskerne, de som kan gi tilbakemelding om hvordan dette kan gjennomføres. Sametinget har heller ikke blitt involvert før forslaget ble sendt, til tross for at dette er alvorlig oss alle.

Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether hadde en samlet lønn på 1,4 millioner dollar i fjor, tilsvarende om lag 13,8 millioner kroner.

Tallene kommer frem i selskapets årsrapport for 2002, som ble lagt frem fredag.

Ifølge Dagens Næringsliv er 732.000 dollar grunnlønn, mens resten er blant annet utbetalt og opparbeidet kompensasjon fra selskapets kortsiktige incentivordning, feriepenger, pensjon og aksjebaserte utbetalinger.

Ifølge Finansavisen er fjorårets lønnspakke til selskapets toppsjef rundt 2 millioner kroner mindre enn i 2021.

Den eldre kvinnen ble først loppet for over 17 millioner kroner. Nå er en 62 år gammel mann, som sa han skulle hjelpe henne med å skaffe tilbake pengene, selv dømt for millionbedrageri, melder E24.

62-åringen fra Østfold er i Oslo tingrett dømt til ett år og elleve måneder ubetinget fengsel for grovt bedrageri av drøye 1,9 millioner kroner fra kvinnen. Hun døde i august i fjor.

Mannen er i tillegg dømt til å betale erstatning til kvinnens dødsbo på om lag 2,3 millioner kroner. Han er er også dømt for flere mindre nettbedragerier.

Mannen nektet straffskyld. Hans forsvarer, advokat Hans Henrik Pettersen, sier at han skal gjennomgå dommen grundig med sin klient, og legger til at avgjørelsen sannsynligvis vil bli anket.

62-åringen kom i 2018 i kontakt med den eldre, formuende kvinnen, etter at han hadde lest en artikkel i VG om et større bedrageri hun ble utsatt for.

Han tilbød seg å hjelpe kvinnen med å få pengene tilbake. Han fikk i oppdrag av kvinnen og hennes advokat å reise til USA og prøve å få tilbake pengene. Mannen sa til fornærmede og advokaten at han reiste til USA tretten ganger, hvor han angivelig jobbet med saken. Han fikk betalt 1.950.000 kroner for dette.

Fredag blir det avgjort om Riksadvokaten vil gjenoppta saken mot Jan Helge Andersen i Baneheia-saken. Foreldrene til jentene som ble drept forventer ny rettssak.

Klokken 10 vil riksadvokat Jørn Sigurd Maurud offentliggjøre påtalemyndighetens konklusjon i spørsmålet om Andersen skal tiltales på nytt i drapssaken fra mai 2000.

– Foreldrene ønsker mer bevissthet rundt hva som faktisk skjedde og å få saken oppklart, selv om en ny rettssak også vil være en stor belastning for dem, sier de fire foreldrenes bistandsadvokat Audun Beckstrøm til NRK.

Da Viggo Kristiansen i desember ble frikjent for drapene i Baneheia for snart 23 år siden, ble også drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10) stående uløst.

– Det blir enda en vanskelig dag for dem og de er spente, sier Beckstrøm.

Andersen ble dømt til 19 års fengsel for voldtekt og drap på Stine Sofie Sørstrønen (8) og medvirkning til voldtekt på Sløgedal Paulsen. Han tilsto drapet på Sørstrønen, men ble frikjent for drapet på Sløgedal Paulsen. Han slapp ut fra soning i fengsel i 2016.

Regjeringen legger frem et lovforslag som vil gi elever rett til å kunne ta flere fagbrev. De skal også ha tilgang til videregående opplæring frem til de fullfører. Loven skal etter planen tre i kraft fra skolestart 2024.

– I dag er det slik at man har tre år på å fullføre, men i fremtiden er det slik at man kan fortsette på skolen til man er ferdig. Dersom man for eksempel stryker i et fag, kan man fortsette til man er ferdig, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til NRK.

Hun tror ikke at dette vil føre til at elever tar videregående skole over flere år for å få bedre karakterer.

– Jeg tror tvert imot at de vil gjennomføre og komme seg videre i arbeid eller utdanning, sier hun.

To kvinner er tiltalt for grov kroppsskade for å ha kjørt på bilen til Sian-lederen. Bistandsadvokat John Christian Elden mener tiltalen burde vært drapsforsøk.

– Vi har klaget til Riksadvokaten over at saken i liten grad er etterforsket opp mot drapsforsøk, men mener at når man i beruset tilstand kjører på en annen bil tre ganger, hvorav den siste er en torpedering i over 60 kilometer i timen, etter å ha truet med å bruke kniv, er dette et drapsforsøk, sier Elden til NTB.

– Retten må få avgjøre dette, uttaler Elden. Han er Sian-leder Lars Thorsens bistandsadvokat.

Det var Document.no som først omtalte saken.

Fem Sian-medlemmer ble lettere skadd da Thorsens bil ble påkjørt slik at den veltet på E6 i Oslo 2. juli i fjor. Påkjørselen skjedde etter en Sian-demonstrasjon på Mortensrud.

To kvinner er tiltalt for grov kroppsskade i forbindelse med saken. De to kvinnene har nektet straffskyld.

Et latvisk rederi tapte nylig en rettssak i Høyesterett om krabbefangst ved Svalbard. Striden fortsetter nå i den internasjonale voldgiftsdomstolen (ICSID). Der krever de fem milliarder kroner fra den norske staten, skriver Rett24.

Snøkrabbestriden startet da latviske krabbefiskere ble stanset utenfor Svalbard av Kystvakten i 2017. EU hadde gitt tillatelse til fisket, men Norge hadde ikke gitt grønt lys.

I dommen blir det slått fast at Norge har eksklusive rettigheter på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.

Det er første gang det er opprettet sak mot Norge i ICSID. Høringene ble gjennomført i London i oktober. Vanligvis tar det seks måneder frem til en dom. En internasjonal avklaring i snøkrabbestriden kan derfor være like rundt hjørnet.

Den amerikanske delstaten Utah har vedtatt en ny lov som begrenser barn og tenåringers tilgang til sosiale medier.

Det samme kan skje i flere andre delstater. Både Arkansas, Texas, Ohio, Louisiana og New Jersey vurderer tilsvarende lovforslag.

Barn og tenåringer i delstaten Utah skal fratas tilgangen til sosiale medie-apper som for eksempel Tiktok – om de ikke kan vise til samtykke fra foreldre eller foresatte.

Ungdommene ilegges også andre begrensninger i det som er det første lovverket av sitt slag i USA.

Guvernør Spencer Cox skrev torsdag under på loven, der barn under 18 år forbys å bruke sosiale medier mellom klokken 22.30 og 6.30. Det innføres også aldersverifisering for alle som vil bruke sosiale medier i delstaten.

Lovverket åpner døren for søksmål på vegne av barn som hevder å ha blitt påført skader etter bruk av sosiale medier.

Hensikten med loven er å beskytte barn og unge fra å lures inn i apper som myndighetene mener kan være avhengighetsskapende og hvor reklame er rettet mot barn og unge.

Sosiale medier-selskaper ventes å anlegge søksmål før loven etter planen skal tre i kraft i mars 2024.

Mandag starter lønnsoppgjøret. Da vil LO peke på svimlende lønninger til norske toppledere. – Et angrep på den norske modellen, sier LO-sekretær.

Konsernsjef Anders Opedal i Equinor hadde en lønnsvekst fra 18,1 millioner kroner i 2021 til 19,6 millioner kroner i 2022. Høye olje- og gasspriser bidro til et rekordresultat for selskapet i fjor, med justert driftsresultat på 74,9 milliarder dollar. I 2021 var tilsvarende tall 33,7 milliarder dollar.

Lønnsveksten til toppsjefen i Statoil/Equinor har over ti år vært hele 41,4 prosent, skriver Klassekampen.

I LO er forberedelsene til årets mellomoppgjør som starter mandag i full gang. De slår fast at sjefslønnen i det statseide olje- og energiselskapet har passert nivået som kan kalles «moderat».

– 19–20 millioner er et hinsides lønnsnivå. Når noen har 20 millioner i lønn, vil en prosentvis få et økende gap. Her må lederne og styrene innta en moderasjonslinje, sier Are Tomasgard som sitter i LO-ledelsen.

Han viser til at næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har sendt en tydelig beskjed om at han forventer moderasjon i selskap som staten eier.

Her må lederne lytte. Vi tar med oss alle tall til forhandlingsbordet, framholder LO-sekretæren.

– Alt dette vil arbeidsgiversiden møte. Dette er et angrep på den norske modellen og frontfagsmodellen, og går ut over tilliten.

En vogn på et godstog har sporet av på spor 3 inne på Halden stasjon. Det fører til innstillinger på Østfoldbanen fredag morgen.

Det er Vestre linje på Østfoldbanen mellom Halden og Sarpsborg som berøres og avsporingen fører til at togene har færre spor til rådighet.

– Dette skjedde i 23-tiden torsdag kveld. Vi er ikke sikre på hvor lang tid det vil ta å få vognen på sporet igjen, sier pressevakt Gunnar Børseth i Bane Nor til NTB like før klokken 6 fredag morgen.

Ifølge Vy vil avsporingen gjøre at togene vil bli stående i kø og passasjerene på linje RE20, som går fra Halden, via Fredrikstad, Rygge og Råde, må regne med forsinkelser og innstillinger.

I flere franske byer var det i natt sammenstøt mellom politi og maskerte demonstranter.

I byen Bordeaux ble rådhuset påtent. I Lorient ble en politistasjon angrepet, mens det var flere branner i gaten utenfor politistasjonen i Montpellier, skriver avisen Le Monde.

Det blir meldt om knuste butikkvinduer, veltede biler og påtente søppelbranner i en rekke byer.

Protestene er en reaksjon på at regjeringen øker pensjonsalderen fra 62 til 64 år.

1,1 million mennesker deltok i demonstrasjoner i Frankrike torsdag i protest mot planene om å heve pensjonsalderen, ifølge politiet. Den franske fagorganisasjonen CGT hevder at 3,5 millioner mennesker deltok i protestene.

Demonstrasjonene har i stor grad foregått fredelig. Men utover kvelden og natten var det en rekke sammenstøt mellom politi og maskerte demonstranter.

En restaurant ble angrepet i Paris, melder Reuters, og politiet brukte tåregass mot demonstranter.

På landsbasis ble 80 personer pågrepet i går kveld. 123 politifolk er skadet, ifølge franske innenriksmyndigheter.

Minst 13 personer er drept i sammenstøt med politi nær storbyen Rio de Janeiro i Brasil. De drepte var alle kriminelle, uttaler politiet.

Sammenstøtet skjedde torsdag i arbeiderklassebydelen Salgueiro i byen Sao Goncalo, som ligger like nordøst for storbyen Rio de Janeiro i delstaten ved samme navn. Politiet aksjonerte for å pågripe en mann som var mistenkt for å være leder for en narkobande.

Mannen skal ha vært involvert i drap på flere politibetjenter i delstaten Para nord i landet gjennom de siste årene. Politiet mente han skjulte seg i Sao Goncalo, og aksjonen torsdag hadde som mål å pågripe ham.

Politiet satt inn helikoptre og pansrede kjøretøy i aksjonen, som endte med at den antatte gjenglederen ble drept. De øvrige drepte var også kriminelle, ifølge politiet.

Tre lokale innbyggere uten tilknytning til de som ble drept i torsdagens aksjon, ble også skutt og såret i sammenstøtet, opplyser politiet.

Rio de Janeiros delstatspoliti gjennomfører jevnlig dødelige angrep i storbyområdets slumområder.

– Vi tillater ikke at Rio brukes som skjulested for banditter fra andre delstater, uttaler delstaten Rio de Janeiros guvernør Claudio Castro.

USA har utført luftangrep i Syria etter at en kontraktør ble drept og flere amerikanske soldater såret i et iransk-tilknyttet droneangrep, ifølge Pentagon.

Presisjonsangrepene torsdag kveld var gjengjeldelse for et angrep mot en amerikanskledet koalisjonsbase nær Hasakah nordøst i Syria klokken 13.38 lokal tid torsdag, ifølge USAs forsvarsdepartement.

Basen ble da angrepet av en drone som Pentagon mener var av iransk opprinnelse. En kontraktør ble drept, og en annen kontraktør og fem amerikanske soldater såret.

Målet for luftangrepene torsdag kveld var grupper tilknyttet den iranske Revolusjonsgarden, opplyser forsvarsminister Lloyd Austin.

– Luftangrepene ble gjennomført som svar på dagens angrep samt som svar på en rekke nylige angrep mot koalisjonsstyrker i Syria i regi av grupper knyttet til Revolusjonsgarden, sier Austin.

Natt til fredag viste videoer i sosiale medier det som skal være eksplosjoner i Deir ez-Zor i Syria, en provins med strategisk plassering ved grensen til Irak og hvor det er oljefelter. Iranskstøttede militsgrupper og syriske regjeringsstyrker kontrollerer området, der også Israel antas å ha utført luftangrep de siste månedene.

Finansminister Janet Yellen erkjenner at sanksjonene mot Iran så langt ikke har virket etter hensikten.

– Effekten har vært langt mindre enn vi ideelt sett skulle ønske, sa Yellen i en høring i Kongressen torsdag.

Hun sa samtidig at USA ser etter måter å styrke sanksjonene mot Iran.

Nord-Korea har testet en ny undersjøisk angrepsdrone som kan utstyres med atomstridshode, melder det statlige nordkoreanske nyhetsbyrået KCNA.

– Denne kjernefysiske undersjøiske angrepsdronen kan utplasseres ved enhver kyst og havn, eller fraktes av et skip, står det i KCNAs melding.

Dronen ble sjøsatt tirsdag. Deretter fartet den rundt i 59 timer og 12 minutter på en dybde mellom 80 og 150 meter før den torsdag detonerte et teststridshode, ifølge KCNA.

Dronen omtales av byrået som et «hemmelig våpen», konstruert for å kunne utløse en «radioaktiv tsunami» som kan ødelegge fiendtlige marinefartøy og havneanlegg. Testen ble ifølge nyhetsbyrået ledet av landets leder Kim Jong-un.

KCNA skriver også at Nord-Korea avfyrte strategiske krysserraketter under testen, som varte fra 21. til 23. mars. Rakettene var av typen Hwasal-1 og Hwasal-2, og var utstyrt med juke-stridshode for å simulere et atomstridshode, ifølge KCNA.

I meldingen advarer Kim landets fiender mot å holde det han kaller uforsvarlige krigsøvelser rettet mot Nord-Korea.

USA og Sør-Korea gjennomførte fra 13. til 24. mars øvelsen Freedom Shield 23. Det er USA og Sør-Koreas største felles øvelse siden 2017. I juni i år skal de to allierte gjennomføre en enda større øvelse.

Nord-Korea meldte mandag at landet i helgen gjennomførte to dager med militærøvelser som simulerte det som ble omtalt som et kjernefysisk motangrep.

Om lag 750 mennesker er reddet fra to overfylte fiskebåter i Middelhavet, opplyser italienske myndigheter.

Den ene båten ble stanset av den italienske kystvakten i internasjonalt farvann utenfor kysten av Calabria sør i Italia torsdag morgen. De 295 passasjerene ble flyttet over i patruljebåter og brakt i sikkerhet, opplyser kystvakten.

På ettermiddagen ble ytterligere 450 mennesker reddet fra en annen båt som hadde problemer rundt 100 nautiske mil øst for byen Syrakusa på østkysten av Sicilia.

Ifølge offisielle tall er det registrert i alt 20.000 migranter og flyktninger som har kommet sjøveien til Italia siden begynnelsen av januar. I den samme perioden i fjor og forfjor ble det registrert om lag 6.000.