Nyhetsstudio: Siste nytt

Torkil Damhaug får Rivertonprisen for 2022. Han er dermed den første forfatteren som har fått prisen tre ganger.

Torkil Damhaug har tidligere fått Rivertonprisen for «Ildmannen» (2011) og «En femte årstid» (2016).

Damhaug er utdannet lege med spesialisering innenfor psykiatri. Han debuterte med «Flykt, måne» i 1996, og har til sammen gitt ut elleve bøker.

Rivertonprisen, «Den gylne revolver», deles ut årlig av Rivertonklubben for det beste arbeidet innen norsk kriminallitteratur. Prisen er et samarbeid mellom Rivertonklubben, Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen. Prisen ble delt ut for første gang i 1973.

Prisvinneren ble overrakt sin tredje gylne revolver under en seremoni på Litteraturhuset i Oslo torsdag formiddag.

Kripos har for første gang laget en rapport om cyberkriminalitet. Den beskriver både situasjonen nå og forventet utvikling for 2023.

– Tidligere har gjerningspersoner som har rammet norske virksomheter, vært lokalisert i utlandet. Kripos tror at vi fremover også vil se organiserte cyberkriminelle som opererer fra Norge, med fornærmede i både inn- og utland, sier Kripos-sjef Kristin Kvigne.

Rapporten peker blant annet på store mørketall og at få hendelser anmeldes, noe som minker sjansen for at de kriminelle oppdages og straffeforfølges.

Utslippene fra privatfly i Europa ble mer enn doblet i fjor, viser en undersøkelse gjort på oppdrag fra miljøorganisasjonen Greenpeace.

Ifølge Greenpeace viser undersøkelsen at antallet flyvninger med privatfly i Europa økte med 64 prosent i 2022, sammenlignet med året før.

Over halvparten av flyvningene, 55 prosent, var på under 750 kilometer, og det gjennomsnittlige CO₂-utslippet pr. flytur var på 5,9 tonn. Det tilsvarer en 23.000 kilometer lang kjøretur med bensinbil.

Greenpeace mener europeiske land og EU bør forby bruk av privatfly som et ledd i sin plan for å takle klimakrisen.

– Det er enormt urettferdig at rike mennesker kan ødelegge klimaet på denne måten, sier Thomas Gelin i Greenpeace.

Den travleste ruten var mellom Paris og London der det i gjennomsnitt fløy ni privatfly daglig, til tross for at togforbindelsen mellom de to byene bare tar litt over 2 timer, og at det går 14 tog daglig på strekningen.

Lars Helle går over i en ny rolle i Dagbladet og tiltrer som avisens nye politiske redaktør.

Helle har tidligere vært både nyhetsredaktør og ansvarlig redaktør i avisen. Fra 2012 til 2021 var han ansvarlig redaktør i Stavanger Aftenblad før han returnerte til Dagbladet i 2021, hvor han siden har vært stabsredaktør. Han tiltrer i sin nye rolle i mai.

– Han har en liberal sjel og en fabelaktig evne til å løfte blikket og tenke prinsipielt. Jeg er trygg på at han vil fylle rollen som politisk redaktør på beste vis, sier ansvarlig redaktør Alexandra Beverfjord i Dagbladet.

Et utvalg som har gjennomgått klage- og ankeprosessene i Nav, mener saksbehandlingstiden er altfor lang og kvaliteten for dårlig.

– Vi ser at dagens system bør forbedres. Kvaliteten på saksbehandlingen er ikke god nok, og det tar for lang tid, sier utvalgsleder Roald Hopsnes i en pressemelding.

Hans utvalg har torsdag levert en utredning om Nav og Trygderetten. Der slås det fast at det må innføres en rekke nye tiltak for å få ned behandlingstiden.

– Praksis bør endres. Da kan man få et system som blir raskt og riktig, sier Hopsnes.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) er glad for forslagene til å forbedre tjenesten.

Utredningen skal følges opp og sendes på høring på Stortinget i løpet av våren.

Norge har bidratt med 262,5 millioner kroner til EUs fond for å bremse strømmen av flyktninger og andre migranter over Middelhavet (EUTF). Dette har blant annet gått til å støtte den libyske kystvakten. Kystvakten anklages for å stanse og tvangsreturnere flyktninger som forsøker å ta seg til Europa.

På oppdrag fra FNs menneskerettsråd, har FN-granskere undersøkt anklagene. De konkluderer med at flyktninger og andre migranter i Libya siden 2016 har vært ofre for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Norsk UD kaller rapporten bekymringsfull.

Les mer om saken her.

LO ønsker å endre dagens lavlønnsmodell for å sikre at flere med dårlig råd kan få lavlønnstillegg.

– Det er vanskelig å finne én modell som treffer alle lavtlønte. Jeg tviler på om det er mulig å få til. Likevel er det noen muligheter vi ønsker å se nærmere på. Det er også noe vi har utfordret NHO på i forbindelse med lønnsoppgjøret, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

LO har i alle lønnsoppgjørene siden 1990 fått gjennomslag for et tillegg til dem som tjener minst. Et vanlig krav fra LO er at yrker på tariffavtaler som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.

90 prosent tilsvarer i år 488.520 kroner.

Men LO ønsker nå en mer treffsikker modell enn den de har benyttet i oppgjørene med NHO siden 2005. De vurderer blant annet å regne på median fremfor å regne på gjennomsnittet på overenskomstene, forklarer Følsvik.

Med dagens modell kan nemlig enkelte grupper dra opp snittet sånn at arbeidere som tjener under 90 prosent av industrilønnen, likevel ikke får lavlønnstillegget.

LO og NHO har frist ved midnatt til å komme til enighet i lønnsforhandlingene for å unngå at oppgjøret havner på Riksmeklerens bord. Dersom partene ikke blir enige der, kan inntil 185.000 LO-medlemmer bli tatt ut i streik.

Meteorologisk institutt advarer om utfordrende kjøreforhold på Sørlandet i dag på grunn av snøvær.

– Det har vært store trafikale utfordringer i dag, og snøværet vil fortsette utover dagen, men avta i intensitet i kveld. I fjellet kan det være vanskelige forhold med snø og vind, skriver meteorologene på Twitter.

Den tyrkiske nasjonalforsamlingen skal etter planen stemme over den finske Nato-søknaden torsdag, melder AFP.

Avstemningen er planlagt klokken 13 norsk tid. Finland fikk mandag ja fra Ungarn, og dermed gjenstår kun tyrkisk godkjenning før landet kan tre inn i Nato.

Finland søkte om Nato-medlemskap i fjor vår sammen med Sverige. For at de skal slippe inn, må alle 30 medlemsland si ja. Mandag sa Ungarn ja til Finland. Nå gjenstår bare Tyrkia. Tyrkia har innsigelser mot det svenske Nato-medlemskap. Derfor ligger det an til at Finland blir medlem før Sverige.

I 2022 mistet 116 personer livet som følge av dødelig vold i Sverige. 63 personer ble drept med skytevåpen, en økning på 18 personer fra året før.

Økningen i antall dødsfall som følge av vold var på tre personer fra året før. I 93 av tilfellene var offeret en mann. I 23 tilfeller var offeret en kvinne, viser tall fra Brottsförebyggande rådet (Brå).

I åtte av tilfellene var offeret yngre enn 18 år. De fleste drapene i Sverige finner sted i storbyregionene, og økningen i fjor var størst i politiregion Sør, der Malmö er største by.

Død som følge av vold i nære relasjoner gikk imidlertid ned, ifølge Brå. Ti personer ble drept av partneren sin i fjor, en nedgang på ni personer fra året før. I alle tilfeller var offeret en kvinne.

Fra januar til februar ble det registrert rundt 500 nye arbeidsledige i Danmark, opp til 81.700 personer.

Ledighetsprosenten på 2,8 prosent står likevel uendret, viser tall fra Danmarks Statistik.

Det er fjerde måned på rad med økt ledighet. Sjeføkonom Jeppe Juul Borre i Arbejdernes Landsbank påpeker overfor Ritzau at økningen er begrenset.

– Vi må i den kjedelige utviklingen huske på at ledigheten før økningen lå på det laveste siden 2008, sier han.

Australia har vedtatt å pålegge kullgruver, smelteverk og oljeraffinerier å kutte utslipp med nærmere 5 prosent i året.

Nasjonalforsamlingen i Australia vedtok torsdag en rekke nye lover som skal sikre at landet når målet om nullutslipp av klimagasser innen 2050.

En av lovene pålegger 215 større industribedrifter, som hver produserer over 100.000 tonn med klimagasser i året, å kutte utslippene med 4,9 prosent årlig.

Dersom bedriftene følger pålegget, håper myndighetene at det kan hindre utslipp av 200 millioner tonn CO₂ det neste tiåret.

– Det er første gang at reduksjon i drivhusgasser er skrevet inn i australsk lov, konstaterer professor Tommy Wiedmann ved University of New South Wales.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gir Telenor 7 millioner kroner i gebyr for ikke å ha gitt en grossistkunde samme informasjon som Telenor ga sin egen mobilvirksomhet.

Informasjonen var nødvendig for å kunne delta i en offentlig anbudskonkurranse, opplyser Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

– Vi ser alvorlig på dette, og saken har avdekket at Telenors rutiner for å sikre likebehandling ikke har vært tilstrekkelig innarbeidet i virksomheten. Fraværet av rutiner og kontrollmekanismer innebærer en betydelig risiko for at utfordrere ikke kan konkurrere på like vilkår som Telenor selv. Dette er egnet til å svekke konkurransen i markedet, sier fungerende avdelingsdirektør for marked og tjenester i Nkom, Kenneth Olsen.

Telenor er en dominerende aktør i mobilmarkedet. For å sikre god konkurranse i markedet er selskapet pålagt å la mobilselskaper som ikke har et eget mobilnett, bruke Telenors nett, opplyser Olsen.

Kravet innebærer at Telenor skal behandle konkurrerende selskaper på samme vis som sin egen virksomhet, ifølge Nkom.

– Vi har mottatt varselet om vedtak fra Nkom og vil nå bruke tid på å gå gjennom detaljene før vi uttaler oss, skriver kommunikasjonsdirektør Hanne Knudsen i Telenor i en SMS til E24.

EUs medlemsland er enige om at de skal hente 42,5 prosent av energien fra fornybare kilder som vind og sol innen 2030, ifølge parlamentariker.

Ifølge den tyske CDU-politikeren og EU-parlamentarikeren Markus Pieper er forhandlere fra de 27 medlemslandene nå enige om det nye og mer ambisiøse målet.

Dette bekrefter EUs kommissær for energispørsmål, Kadri Simson, på Twitter.

– Vi kom frem til et ambisiøst kompromiss, skriver hun.

Avtalen må formelt godkjennes av medlemslandene og EU-parlamentet før den trer i kraft i form av en lov. Det blir ansett for å være en formalitet.

EUs nåværende ambisjon er å hente 32 prosent av energien fra fornybare kilder innen 2030.

Overgang til fornybar energi er et sentralt element i EUs plan for å bekjempe global oppvarming og fase ut fossilt brensel som tidligere er kommet fra Russland. EUs mål er å kutte utslippene av klimagasser med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030.

EU hentet i 2021 rundt 22 prosent av energien fra fornybare kilder, men det var store variasjoner mellom medlemslandene. Mens 63 prosent av Sveriges energibehov ble dekket med fornybar energi, var andelen i land som Luxembourg, Malta, Nederland og Irland under 13 prosent.

For å nå det nye målet må det investeres kraftig i vindturbiner og solcelleanlegg, og infrastrukturen må også rustes opp og bygges ut.

EU-kommisjonen har slått fast at det må investeres nærmere 1.300 milliarder kroner i fornybar energi og hydrogenanlegg innen 2030 dersom russisk olje- og gass skal fases helt ut.

Finanstilsynet har gitt aksjetraderen Atle Sandvik Pedersen et overtredelsesgebyr på fem millioner kroner.

I et vedtak fra Finanstilsynet står det at Pedersen har brukt sitt eget investeringsselskap til å handle aksjer med seg selv, skriver Dagens Næringsliv.

Tilsynet mener han har forårsaket kursutvikling i aksjer gjennom egenhandlene sine. De betegner overtredelsen som «grov».

– Dette er det største overtredelsesgebyret Finanstilsynet har ilagt en investor, sier seksjonssjef Thomas Borchgrevink til avisen.

Pedersen er uenig i Finanstilsynets vedtak, men har ikke tatt stilling til om han vil klage på vedtaket.

– Jeg har bare kopiert hvordan hedgefond og investeringsbanker som trader aktivt på børsen via algoritmer og alle mulige markedsplasser, inkludert «dark pools,» handler når de bruker ulike kontorer i de forskjellige investeringsbankene, som ofte er lokalisert i London, sier Pedersen til avisen.

I en ny partimåling får Høyre en oppslutning på 34,2 prosent, mens Arbeiderpartiet (Ap) må nøye seg med under halvparten – 16,2 prosent.

Det viser en ny stortingsmåling Opinion har gjort for Altinget og ABC Nyheter. Høyre har gått frem med 1,7 prosentpoeng fra forrige måling.

Arbeiderpartiet holder seg stabilt fra forrige måling og ender på 16,2 prosent, en økning på 0,2 prosent fra forrige måned.

Om målingen hadde vært et stortingsvalg, ville det vært et klart borgerlig flertall, men lekkasjen er ikke like kraftig mellom blokkene som den har vært tidligere.

Målingen viser også at Industri- og Næringspartiet (INP) er nesten like stort som MDG, som faller med 0,5 prosentpoeng fra marsmålingen. INP stikker av med 2,8 prosent, mot MDGs 2,9 prosent.

Tallene for de øvrige partiene (differansen i prosentpoeng fra forrige måling i parentes): Rødt 6,1 (-0,8), SV 8,1 (-1,1), Sp 5,8 (-0,2), KrF 4,0 (+0,6), V 5,4 (+1,5), Frp 12,5 (-1,1), Andre 4,9 (-0,1).

Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer som varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. De største partiene har de største feilmarginene.

Flere personer omkom da minst to militære helikoptre kolliderte i Kentucky i USA onsdag kveld, melder lokale medier.

Radiostasjonen WKDZ har lagt ut bilder fra ulykkesstedet på sin nettside. De viser brennende rester av minst to helikoptre.

Militært personell fra basen Fort Campbell er på stedet og bekrefter at flere personer omkom. Pentagon har ennå ikke kommentert ulykken som skjedde i 21.30-tiden lokal tid.

Guvernør Andy Beshear skriver på Twitter at de har mottatt noen veldig vanskelige nyheter fra Fort Campbell, og han ber folk be for alle som er berørt.

Å sende masse kraft ut til sokkelen vil øke strømprisene, frykter flere Ap-lag. De ber Arbeiderpartiets landsmøte si nei til elektrifisering med kraft fra land.

I forkant av Ap-landsmøtet i mai har flere lokallag spilt inn forslag om å si nei til å elektrifisere olje- og gassfelt på sokkelen med kraft fra land.

– Norge mangler kraft for å stimulere til investeringer i grønne industriløsninger og for å fase ut fossil energibruk. Offshore elektrifisering med strøm fra land vil redusere kraftoverskuddet i Norge og øke strømprisene, heter det i et forslag fra Asker Arbeiderparti.

Flere Ap-lag har kommet med lignende uttalelser. De følger dermed delvis i Senterpartiets spor, som på sitt landsmøte i midten av mars vedtok å si nei til å elektrifisere gassanlegget Melkøya utenfor Hammerfest med kraft fra land.

Minst 14 personer er funnet omkommet etter jordskredet sør i Ecuador i helgen, ifølge myndighetene i landet. Samtidig er over 60 personer fremdeles savnet.

Etter et styrtregn brøt en stor del av en fjellside løs søndag og begravde deler av byen Alausi med jord og gjørme. Redningsarbeidere har siden jobbet iherdig for å finne overlevende i ødeleggelsene.

Fire dager etter jordskredet er fremdeles 67 personer savnet.

Over 150 hus er ødelagt eller påført skader, og myndighetene har åpnet tilfluktsrom for de som er rammet av ødeleggelsene.

Rundt en uke før jordskredet ble den samme regionen rammet av et jordskjelv som tok livet av 15 personer.

USAs president Joe Biden reiser til den tornadorammede byen Rolling Fork i delstaten Mississippi fredag, en uke etter at 25 personer omkom da uværet herjet.

Søndag erklærte Biden krisetilstand i Mississippi på grunn av uværet. Det gjorde at føderale og statlige penger kunne brukes i redningsarbeidet i de rammede områdene.

Minst 25 personer omkom og flere titalls ble skadd. Herjingene førte til at tusenvis av bolighus ble skadd eller ødelagt i Mississippi.