Flere bedrifter melder om en nedgang i antall sommerjobber. Virke mener det gjenspeiler de større trekkene i økonomien.

En fersk undersøkelse blant Virkes medlemsbedrifter viser at 27 prosent planlegger å ansette sommervikarer i år. Det er en nedgang på 3 prosent fra forrige sommer.

Bransjene som planlegger å ansette flest, er byggevarehandel og dagligvarehandel. Her svarer henholdsvis 67 prosent og 63 prosent av bedriftene at de planlegger å ansette sommervikarer.

Arbeidstilsynet går ut med råd til ungdommer som skal ha sommerjobb. Blant annet minner de om at alle skal ha arbeidskontrakt og få skikkelig opplæring.

– Det er derfor viktig at ungdom setter seg inn i reglene både i arbeidslivet generelt og i den virksomheten de har fått jobb hos, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Vollheim kommer nå med fem råd til hva ferske arbeidstakere bør huske på:

• Alle skal ha en arbeidskontrakt.

• Alle skal få vite når og hvor mye de skal jobbe

• Alle skal ha skikkelig opplæring i arbeidet som skal utføres.

• Alle skal vite hvem det er som er verneombud i virksomheten.

• Alle skal ha minst én pause dersom arbeidstiden overstiger fem og en halv time

Faktorer relatert til drift og vedlikehold er medvirkende i omtrent 30 dødsulykker på norske veier i året, ifølge Riksrevisjonen. Utviklingen har vært stabil.

– Drift og vedlikehold har stor betydning både for risikoen for at det skjer en ulykke, og for ulykkens skadeomfang, konkluderer Riksrevisjonen i en rapport som ble offentliggjort torsdag.

– Ulykkesfaktorer som kan relateres til drift og vedlikehold, slik som for eksempel veidekke og glatt vei, har medvirket i omtrent 30 dødsulykker i året i perioden 2017–2021.

Ifølge nye anslag er det 510 ulver i Skandinavia. Det er en liten nedgang fra i fjor.

Det kommer frem i Rovdata og Viltskadecenter sin årlige rapport med bestandsstatus for den skandinaviske ulvebestanden.

I vinter ble det påvist til sammen 51 valpekull født i Skandinavia i 2022, som er en nedgang på tre kull fra året før.

I mai ble det kjent at det i vinter var registrert totalt 89–92 ulver i helnorske revir og grenserevir eller på vandring i landet.

Det var første gang på sju år at det ble registrert under 100 ulver, og var en nedgang på nesten 30 prosent fra året før.

Norge gir ytterligere 500 millioner kroner i støtte til Moldova, som er sterkt rammet av krigen i nabolandet Ukraina.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) deltar torsdag sammen med 46 europeiske statsledere og EU-ledelsen på et politisk toppmøte i Moldova, tett på grensen til Ukraina. Med seg har Støre en lovnad om 500 millioner kroner i økt norsk støtte til Moldova.

– Moldova har tatt imot mange flyktninger, og gjør det de kan for å hjelpe sine naboer i Ukraina. Samtidig er landet under sterkt press fra Russland, og kjenner konsekvensene av krigen på kroppen, sier Støre.

Støre kunngjorde den norske støtten på et møte med Moldovas president Maia Sandu. I tillegg til de 500 millionene, har Norge fordelt 472,4 mill. kroner i humanitær bistand øremerket til Moldova.

Den storstilte samlingen av statsledere skjer bare noen få kilometer fra grensa til den russiskstøttede utbryterrepublikken Transnistria, og bare 20 kilometer fra Ukraina hvor Russlands angrep pågår for fullt.

Også Moldova er sterkt berørt av krigen i nabolandet. Møtet, hvor også president Volodymyr Zelenskyj deltar, kan vanskelig tolkes som noe annet enn en beskjed til Russlands president Vladimir Putin om at Europa ikke vil bøye av i sin motstand til krigen i Ukraina.

Politiet i Bergen er klare på at Regnbuedagene i Bergen ikke blir avlyst av politiet.

– Det har vært helt uaktuelt å avlyse arrangementet. Vi har gjort de sikringstiltakene som vi mener er nødvendig og de truslene som har kommet, ligger innenfor de trusselvurderingene som PST har vurdert, sier Morten Ørn, leder for politiet i Stor-Bergen, til NTB.

Ørn understreker at de er fornøyde med samarbeidet de har hatt med Redd Barna, og at det er organisasjonen selv som har tatt avgjørelsen om å avlyse arrangementet.

– Vi har snakket sammen med Redd Barna på telefon. Det var et greit møte, sier han.

Politilederen ønsker ikke å kommentere hva som skjer rundt personen som har kommet truslene, men kommer med en generell kommentar rundt saken.

– Jeg trodde at vi hadde kommet lenger i 2023, men det er tydeligvis noen som har behov for å markere seg bak tastaturet likevel.

Stortingspresident Masud Gharahkhani sier at Sannhetskommisjonens rapport er en bekreftelse på hvordan Norge har sviktet minoriteter og urfolk.

– Hvor gode vi er til å beskytte urfolk og våre minoriteter er et av de viktigste tegnene på om vi lever opp til pliktene og verdiene våre. Sannhets- og forsoningskommisjonen ble oppnevnt fordi vi skjønte at vi som samfunn har sviktet i den oppgaven. I dag får vi en alvorlig bekreftelse på dette, sier Gharahkhani (Ap).

Torsdag fikk han overlevert rapporten fra kommisjonens leder Dagfinn Høybråten.

Han sier at kontroll- og konstitusjonskomiteen nå vil behandle rapporten, før avgjørelser tas av Stortinget i plenum.

– Det som er overlevert Stortinget i dag er alvorlige resultater, som angår og berører oss alle sammen, sier stortingspresidenten.

Politiet opplyser at det er kontroll på en skogbrann i Fredrikstad som man fryktet kunne spre seg til bebyggelse.

Det blåste kraftig på stedet mot et bebygd område.

Brannvesenet har kontroll på brannen, opplyser politiet. Det pågår etterslukking.

En mannlig fisker som i mars ble dømt for seksuell trakassering, har anket til lagmannsretten.

Fiskeren ble i Vestre Finnmark tingrett i mars dømt til å betale en bot på 12.000 kroner for seksuell trakassering av to kvinnelige fiskeriinspektører ved et fiskebruk på Sørøya i Finnmark.

Nå har mannen anket dommen til lagmannsretten.

– Ja, saken skal opp igjen i retten. Om nødvendig tar jeg den helt til Høyesterett. Dommen er feil, og de mener jo at jeg lyver. Det vil jeg ikke ha på meg, sier mannen til Fiskeribladet.

Statsadvokat Hugo Henstein ved Troms og Finnmark statsadvokatembeter sier at det er interessant å få prøvd saken i lagmannsretten.

– Dette er en sak, en type adferd, som er noe uavklart, og derfor er det veldig bra at høyere domstoler prøver den, sier han.

Bergen Pride oppbemanner med vektere for å øke sikkerheten.

En barnefestival i regi av Redd Barna under pride er avlyst på grunn av trusler.

– Det er helt uakseptabelt og alvorlig for ytringsfriheten at arrangementer for minoriteter ikke kan gjennomføres på grunn av hat og trusler, sier styreleder Mona Frank i Regbnuedagene i Bergen til Bergensavisen.

Hun sier de jevnlig er i kontakt med politiet og PST.

– Vi oppbemanner antall vektere som vi har i pride house på lørdag og søndag. Vi er i dialog med politi og PST. Det er hele samfunnets ansvar å stå mot hatprat i sosiale medier og dermed bidra til et inkluderende og tolerant samfunn, i og med at dette ikke bare handler om et enkelt arrangement, men et større samfunnsproblem.

– Det er for jævlig at noen kommer med så sterke trusler at Redd Barna ser seg nødt til å avlyse arrangementet under Regnbuedagene, sier kulturministeren.

– Regnbuedagene er folkefest, en feiring av mangfold og å være den man er. Jeg skal til Regnbuedagene i morgen og gleder meg til det, sier kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap).

– De forsøker gang på gang å true oss i stillhet, men den kampen skal de ikke få vinne, sier Trettebergstuen.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) jobber med å få klarhet i hvorfor pridefestivalen for barn i Bergen er blitt avlyst.

– Det er uakseptabelt at vold og trusler ødelegger for en feiring som skal handle om glede, mangfold og frihet. I tillegg rammer det barn. Jeg kjenner ikke til hvilken dialog som har vært mellom Redd Barna og politiet, og undersøker dette nå.

Det sier justisminister Emilie Enger Mehl til NTB etter at organisasjonen avlyste helgens pridefestival for barn på grunn av trusler.

Norge gir ytterligere 500 millioner kroner i støtte til Moldova, som er sterkt rammet av krigen i nabolandet Ukraina.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) deltar torsdag sammen med 46 europeiske statsledere og EU-ledelsen på et politisk toppmøte i Moldova, tett på grensen til Ukraina.

– Moldova har tatt imot mange flyktninger og gjør det de kan for å hjelpe sine naboer i Ukraina. Samtidig er landet under sterkt press fra Russland og kjenner konsekvensene av krigen på kroppen, sier Støre.

Støre kunngjorde den norske støtten på et møte med Moldovas president Maia Sandu.

Siden fullskala-invasjonen i Ukraina har Norge gitt 472,4 millioner kroner i humanitær bistand til flyktningkrisen i Moldova. I tillegg vil landet nå motta 500 millioner kroner fra Norge gjennom Nansen-pakken på 75 milliarder kroner som ble lansert i vinter. Pengene skal gå til å støtte den moldovske staten i å håndtere krisen.

Ikke alene

– Moldova er et av Europas fattigste land, men har likevel stilt opp for Ukraina. Det er viktig at Moldova opplever at de ikke står alene i denne vanskelige situasjonen, sier Støre.

Den storstilte samlingen av statsledere skjer bare noen få kilometer fra grensa til den russiskstøttede utbryterrepublikken Transnistria, og bare 20 kilometer fra Ukraina hvor Russlands angrep pågår for fullt.

Også Moldova er sterkt berørt av krigen i nabolandet. Møtet, hvor også president Volodymyr Zelenskyj deltar, kan vanskelig tolkes som noe annet enn en beskjed til Russlands president Vladimir Putin om at Europa ikke vil bøye av i sin motstand til krigen i Ukraina.

– En støtte til Moldova

– Beskjeden er jo en støtte til Moldova, som har tatt demokratiske valg. Da viser resten av Europa at det står vi opp om. Så det er en symbolsk støtte, sa Støre til NTB kort tid før han landet på Moldovas hovedflyplass.

Møtet på vinslottet Mimi utenfor Moldovas hovedstad Chisinau, skjer i regi av Det europeiske politiske fellesskapet (EPF). Organisasjonen, som er etablert etter en idé fra den franske presidenten Emmanuel Macron i 2019, hadde sitt første møte i Praha i fjor høst. Den gir land som står utenfor EU, en mulighet til å bli hørt og komme til orde i europeisk sammenheng, og en anledning til å vende seg vekk fra Russland.

Støre leder rundebordsmøte

Blant temaene som skal drøftes torsdag, er energi og energisikkerhet der Støre vil lede et eget rundebordsmøte. Sentralt blir også støtten til Ukraina og områdene rundt.

Moldova, som allerede er et av Europas fattigste land, merker krigen i nabolandet Ukraina godt. Over 100.000 flyktninger er rømt over grensa. Samtidig er grunnleggende infrastruktur som strøm og tilgang på gass kraftig påvirket.

Landet har tradisjonelt fått dekket gassbehovet fra Russland, men har etter krigen begynt å se seg om etter alternativer. I fjor lovet Norge å hjelpe Moldova med 150 millioner kroner til innkjøp av gass fra andre leverandører.

Moldova er et av Europas yngste land og ble selvstendig i 1991, etter jernteppets fall to år tidligere. Fram til 2021 har landet vært preget av russiskvennlige regjeringer, men sittende president Maia Sandu og hennes EU-vennlige parti PAS vant et parlamentarisk flertall i valget 2021. Landet har søkt om EU-medlemskap og har sammen med Ukraina blitt tatt opp som prøvemedlemmer.

Tesla-gründer og Twitter-eier Elon Musk er tilbake igjen på tronen som verdens rikeste, ifølge Bloombergs milliardærindeks.

Den kontroversielle sør-afrikaneren har nå en formue på hele 192 milliarder dollar, noe som tilsvarer om lag 2.134,3 milliarder norske kroner.

Han overtar dermed førsteplassen på milliardærindeksen igjen, til tross for at verdien av Twitter nylig sank til en tredjedel av hva den var da Musk kjøpte plattformen.

Høyre-leder Erna Solberg er bekymret over økt legitimering i sosiale medier av hets mot homofile. Hun kaller barnepride-avlysningen i Bergen for trist.

– Når det kommer trusler mot et barnearrangement, skjønner jeg at de må avlyse, men det er trist, bare trist, sier Høyre-leder Erna Solberg til VG.

Redd Barna opplyste torsdag at de avlyser et Pride-arrangement for barn etter flere trusler om trakassering og vold.

– Det er ekstremt trist. Jeg er bekymret over den økte legitimeringen vi ser i sosiale medier av hets mot homofile og andre grupper, sier Solberg.

Hun sier hun ikke kan gjøre annet enn å ta det til etterretning.

– Vi er kjempeopprørte og triste, sier Redd Barna. Organisasjonen har måttet avlyse en pridefestival for barn i Bergen på grunn av trusler.

Pridefestivalen for barn skulle holdes i Bergen på søndag. Flere trusler om trakassering og vold førte til avgjørelsen.

Leder for Norgesprogrammet i Redd Barna, Monica Sydgård, ønsker ikke si noe mer konkret om hva truslene går ut på, utover at de har mottatt trusler fra enkeltmennesker om at de skal stille opp på arrangementet for å trakassere og utøve vold.

Til NTB sier hun at de har samlet det de har mottatt av trusler, både gjennom sosiale medier og epost, og delt dette med politiet.

– En av dem er så alvorlig at vi allerede har anmeldt det til politiet. Men vi har bedt om en vurdering om det er mer av dette som vi bør anmelde, sier Sydgård.

De opplever truslene som så reelle at de velger å avlyse.

– Alle arrangementer i regi av Redd Barna skal være helt trygge for barn, og alle skal føle seg inkludert. Vi kan ikke risikere at barn møter opp på en barnefestival i regi av Redd Barna og møter trusler, vold eller trakassering fra voksne, sier Sydgård.

Hun sier de hadde gledet seg til lek, moro og feiring av mangfold – og at det er trist at de må avlyse.

– At vi avlyser arrangementet for å sikre barnas trygghet, betyr ikke at vi lar oss true til taushet. Truslene viser hvor viktig det er å stå opp for rettighetene for barn som er LHBTI.

Venstre ber justisministeren svare på hva som gjøres for å sikre pride-arrangementer framover.

MDG krever at statsminister Jonas Gahr Støre tar grep etter at barnefestivalen under Bergen Pride er avlyst.

– Nå må Støre på banen. Det er hele regjeringens ansvar å sørge for at det er trygt å være skeiv i Norge, sier nestleder Lan Marie Berg i MDG.

– Dette føyer seg inn i rekken av avlysninger som har skjedd på vegne av skeive, igjen og igjen, på grunn av sikkerhetssituasjon. I fjor måtte Skeiv Ungdom avlyse sommerleiren sin, sier hun og påpeker at disse barna også er covid-generasjonen som ikke har hatt arrangementer siden 2020.

– Det er utrolig synd og helt uakseptabelt, særlig når det går utover skeive barn og familier, sier hun.

MDG mener politi over hele landet må få mer opplæring i hets og hatkriminalitet, og ikke minst mer ressurser til å følge opp det skeive miljøet.

Å sikre Sverige fullverdig medlemskap i Nato er en av toppsakene før Nato-toppmøtet i Vilnius i juli, sier USAs utenriksminister Antony Blinken.

– Vi må sikre at alle medlemmene er på plass før toppmøtet. Jeg er sikker på at det vil skje, sa Blinken på en kort møte med pressen sammen med Nato-sjef Jens Stoltenberg før det uformelle Nato-møtet startet på Oslo rådhus.

Ifølge Blinken står tre hovedsaker på dagsordenen før toppmøtet i Vilnius: Fortsatt støtte til Ukraina, styrking av forsvarsalliansen, samt altså Sverige.

Stoltenberg opplyste tidligere torsdag at han vil dra til Ankara i nær framtid, og at han har snakket med president Recep Tayyip Erdogan om Sveriges Nato-søknad etter at Erdogan vant presidentvalget sist helg.

Tyrkia har til nå nektet å ratifisere søknaden.

– Mitt budskap er at Sveriges Nato-medlemskap er bra for Sverige, for Norden og Baltikum – men også for hele Nato. Det gjør Nato sterkere, og det er viktig også for Tyrkia, sier Stoltenberg.

Blinken roste også Norge for å arrangere det uformelle Nato-møtet, som han beskriver som et svært viktig skritt på veien til toppmøtet i Vilnius.

– Det er vidunderlig å være her, sier han.

Det var stillestående køer over store deler av Oslo sentrum i morgentrafikken torsdag.

Køene skyldes at utenriksministrene som skulle delta på Nato-toppmøtet i Oslo rådhus ble kjørt i kortesje.

Da sperres gatene manuelt av politiet så kortesjebilene får fri passasje.

– Det har vært mye kortesjekjøring i sentrum den siste tiden, men det er i stor grad gjennomført nå, sier operasjonsleder Vidar Pedersen.

Han sier det nå kun er de faste sperringene rundt Rådhuset som gjenstår.

Ministrene bor på forskjellige steder i byen. I ettermiddag blir det en ny runde med midlertidige sperringer når kortesjene skal kjøre tilbake fra Rådhuset.