Barnevernansatte kan bli straffet etter Alvdal-saken
Ansatte i kommunen kan bli brakt for retten og straffet etter Alvdal-saken. Politiet er sterkt kritisk til hvordan kommunen har håndtert saken.
Les mer:
Hedmark politidistrikt har på eget initiativ åpnet en såkalt undersøkelsessak for å finne ut om det finnes straffbare forhold i de kommunale tjenestenes kontakt med barna og deres familier. En etterforskning kan ende med at enkeltpersoner blir brakt for retten og straffet, mens Alvdal kommune risikerer foretaksstraff og å bli gjort erstatningspliktig overfor barna.
Fylkeslegen har på sin side pågående en tilsynssak med alle kommunale instanser som hadde kontakt med barna. Etter det NTB forstår vil elementer fra tilsynssaken kunne bringes inn i politiets arbeid.
Kritikk
Under rettssaken i Nord-Østerdal tingrett har det gjentatte ganger kommet fram sterk kritikk av barnevernet. I retten tirsdag fortalte den eldste datteren (25) til den hovedtiltalte kvinnen (46) at hun allerede for rundt ti år siden sendte en bekymringsmelding til barnevernet i Alvdal. Den ble stanset av barnevernet i Gjerdrum, forklarte kvinnen.
Hun var redd for at hennes yngre søster skulle bli utsatt for vold, slik hun selv fortalte at stefaren hadde utsatt henne for. Familien hadde da flyttet til Alvdal, mens den eldste datteren hadde blitt igjen i Gjerdrum.
Fylkesmannen i Hedmark påla retten lukkede dører da ansatte i Alvdal kommune skulle forklare seg tirsdag, noe som fra pressehold ble tolket som et forsøk på å tåkelegge kommunens rolle. Først etter en innstendig skriftlig anmodning fra tingrettsdommer Tom Urdahl åpnet Fylkesmannen for at mediene kunne være til stede, mens publikum ble kastet ut. Rettsmøtet kunne dermed fortsette bak lukkede dører.
Hadde samvær
Inger Johanne Reiestad Hansen, som er bistandsadvokat for de to yngste barna til den hovedtiltalte kvinnen, sier at hun når rettssaken er over vil gå gjennom hele barnas historie.
– Jeg vil ta hele historikken, se hva som har skjedd underveis, hvem som har sviktet og hvor det har gått galt. På den bakgrunn vil jeg se på om det er grunnlag for å rette noen sak mot noen av kommunene knyttet til saken, sier Reiestad Hansen.
Hun reagerer sterkt på at den nå hovedtiltalte moren i halvannet år fikk ukentlig samvær med datteren hun er siktet for overgrep mot. Den 46 år gamle kvinnen ble siktet i saken 15. oktober 2008, da det lokale barnevernet hentet barna ut av hjemmet, men kunne tilbringe to timer hver uke sammen med datteren fram til moren ble varetektsfengslet 9. april 2010.
Moren hadde noe sjeldnere samvær med sønnen, i og med at han ble flyttet noe lengre unna hjemmet i Alvdal da barnevernet til slutt grep inn.
– Det er klart at det vakte reaksjoner, både hos meg og politiet, at moren fikk ha dette samværet. Det sa jeg også fra til barnevernet om, sier Reiestad Hansen.
Barnevernet i vitneboksen
Leder for barnevernstjenesten i Alvdal, Linda Granerud, kommer til retten onsdag morgen, blant annet for å forklare seg om dette forholdet. Da vil også en tidligere barnevernsleder, en av morens gode venninner, måtte gi retten sitt vitneprov.
Hun skal ha vært en av de første som fikk kjennskap til overgrepsfilmen som ble sentral i opprullingen av Alvdal-saken. Hun gjorde ikke selv noe med dette, men anbefalte moren å gå til politiet. Det skjedde ikke.
Morens forsvarer avviser at hun på noen måte har forsøkt å forlede barnevernet.
– Min klient har aldri sagt nei til å samarbeide med barnevernet. De har vært inne med tiltak og det har vært undersøkelsessak. Så hun har hatt kontakt med barnevernet helt fra hun bodde i Gjerdrum, sier advokat Steffen Brandstad.
