Forsker: En regelmessig døgnrytme er viktig for immunforsvaret

Professor Anne Spurkland har fått mange spørsmål om vaksiner, virus og immunforsvar fra folk under pandemien. Så mange at hun skrev en ny bok.

– Pandemien har vist oss hvor avgjørende immunforsvaret er for våre liv og for at vi skal kunne bevege oss fritt, sier Anne Spurkland. Nå kommer hun med boken Frisk nok! Håndbok i immunforsvar. Denne uken ble hun tildelt UiO’ s formidlingspris 2021.

I boken besvarer hun spørsmål hun har fått av folk under pandemien. Og hun nevner flere måter man kan hjelpe eget immunforsvar på, som gjennom kosthold og søvn.

– Immunforsvaret er utviklet i nærvær av stoffene maten inneholder. Summen av valgene du gjør dag etter dag påvirker immunforsvaret, sier hun.

Spurkland sier at immunologer i nyere tid er blitt interessert i døgnrytmens betydning for immunforsvaret. Hun sier forskning gjort på hepatitt A-vaksine tyder på at en god natts søvn kan være med på å øke effekten av vaksinen.

– De som sov natten etter vaksinasjon hadde bedre effekt av vaksinen i månedene etterpå. De fikk målbart en noe bedre beskyttelse enn de som ble holdt våkne. De hadde langt flere beskyttende immunceller. Og de produserte mer antistoffer mot hepatitt A -vaksinen, sier Spurkland.

Hun understreker at studien ikke viser direkte om døgnrytmen også påvirket hvor godt vaksinen faktisk beskyttet mot den aktuelle sykdommen.

– Å sove nok er blant museskrittene man kan gjøre for å få et bedre immunforsvar og bedre helse generelt. I tillegg til fysisk aktivitet og kosthold. Å respektere kroppens rytme og hva kroppen er innrettet på spiller en rolle for hvordan immunforsvaret vårt virker, sier immunologen.

Immunforsvaret klarer mye

– Hvordan er det for immunforsvaret vårt å være i en pandemi over lengre tid?

– Mange av oss har gått i hi, så immunforsvaret har fått mindre å gjøre. I år har vi for eksempel ikke hatt influensa. Det er et interessant spørsmål om dette kan bety at vi neste år får en kraftigere influensasesong?

Nå herjer koronaviruset verst i India. Der har folk mindre mulighet til å holde avstand. Mange blir eksponert for og smittet av viruset stadig vekk.

– Når man først har vært syk én gang, vil nye møter med viruset bare minne immunforsvaret om at viruset finnes. Det bør immunforsvaret klare helt fint, etter min mening. Man får et mer og mer effektivt forsvar mot viruset på den måten, uten at man blir syk på nytt, sier Spurkland.

Har tro på mRNA-vaksinene

– Hva er viktigst for deg som immunolog under pandemien?

– Kunnskapen om de nye vaksinene. Vi har lært at de nye mRNA-vaksinene (som Moderna og Pfizer, red.anm.) gjør at vi kan lage vaksiner som er mye mer skreddersydd for formålet. mRNA-vaksinene virker fabelaktig godt. Det er et immunologisk gjennombrudd. Vi trenger ikke lenger å bruke år på å lage vaksiner. mRNA- vaksiner inneholder informasjonen kroppen trenger til selv å lage virusproteinet som immunforsvaret skal reagere på. mRNA vaksiner gjør også at vi på kort tid kan justere den vaksinen vi har så den også beskytter mot en virusmutant.

– Tåler immunforsvaret å få vaksiner mot koronaviruset flere ganger etter hverandre, i flere år?

– Dette er naturlig nok ennå ikke gjennomundersøkt i en befolkning. Vi har ikke brukt mRNA-vaksine i mange år. Men når man setter en ny vaksinedose, så er det noen nye celler i kroppen som får jobben med å lage vaksineproteinet i kroppen. Jeg tror det er riktig å se på mRNA-vaksinene som en form for virus. En vaksine skal jo nettopp trykke på de samme knappene som et virus. Det er kroppen vant til. Og det blir jo ikke aktuelt å sette en ny vaksine før man ser at det er nødvendig.

Må se på virusets muligheter

– Hva blir vesentlig å finne ut om immunforsvaret og viruset?

– Noe av det viktigste kan være å prøve å forstå hvor mange ganger dette viruset kan forandre seg før det slutter å være et så farlig virus. Vi må se på mulighetsrommet for dette viruset. Og om vi kan forutsi det på noe vis.

Spørsmålet er om noen virusvarianter får en fordel, når immunforsvaret setter i gang jobben sin. Immunforsvaret legger jo press på viruset. Ved den forrige epidemien med koronavirus, SARS, fikk de som var smittet symptomer raskt. Men med dette koronaviruset, sars-cov-2, så kan mange være smittsomme uten symptomer i flere dager. Da lurer viruset immunsystemet, sier Spurkland.

Hun mener man bør se på om tilfeldige mutasjoner kan gjøre viruset enda bedre til å lure seg unna. Og hvordan det skjer.