«En elitistisk oppgave som favoriserer dem med høyt utdannede foreldre»

Høyskolelærere i pedagogikk og norsk er sterkt kritiske til eksamensoppgaven for tiende trinn.

– Jeg er opptatt av at skolen skal være for alle elever. Dette oppfatter jeg som en elitistisk eksamensoppgave som ikke er for alle, sier professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug.

Les også

Les bakgrunnen for denne saken: Lærere fortviler over årets norskeksamen: Provoserte og sinte på elevenes vegne

Han påpeker at mange elever strever med norskfaget i skolen.

– Litteraturen de blir presentert for, er ofte ikke interessant nok for dem og oppfattes ikke som relevant i deres verden. Det perspektivet norskfilologer har på hva som er viktig i norskfaget, stemmer ikke overens med det mange elever synes er viktig, og det gjør at de ikke blir glad i faget, påpeker Haug.

- Favoriserer elever med høyt utdannede foreldre

– Denne oppgaven er nesten umulig å løse for en elev som ikke er spesielt interessert i norskfaget. Dessuten favoriserer den elever som har en sosial bakgrunn med høyt utdannede foreldre, der man møter slike vanskelige ord som dette rundt middagsbordet.

– Det er praktiserende norsklærere i ungdomsskolen som har laget disse oppgavene – hva synes du om at de velger en slik tekst?

– Det heter seg jo at krig er for alvorlig til at militæret skal ha hånd om den – og jeg pleier å si at norskfaget er for alvorlig til at norskfilologer skal ta seg av det, sier Haug.

– Forholdet folk flest har til norsk språk, henger ikke alltid sammen med den forståelsen og de ambisjonene norskfilologer har for faget.

– Utdanningsdirektoratets kommentar til kritikken er at de ikke har fått mange henvendelser og at det ikke er uvanlig at eksamen skaper diskusjon. Hva synes du om svaret?

– Det overrasker meg ikke, for Utdanningsdirektoratet er ikke alltid lydhøre for kritikk.

- Problematisk at oppgaven ble sluppet igjennom

– Det virker umiddelbart problematisk at Utdanningsdirektoratet har sluppet denne eksamensoppgaven igjennom, sier Karianne Skovholt. Hun er styreleder i Landslaget for norskundervisning (LNU), en landsomfattende organisasjon av og for norsklærere på alle trinn i utdanningsløpet.

Her kan du lese eksamensoppgaven:

– Hele del A i eksamensoppgaven er vanskelig for elevene. Den vanskeligste er kanskje oppgave A2, der man skal forklare en medelev hvorfor teateromtalen i VG kan være vanskelig å forstå, og «vise kunnskap om lesing og lesestrategier.» Denne oppgaven er altfor kompleks, sier Skovholt, som er førsteamanuensis i språkfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Hun mener for det første at teateranmeldelsen elevene har fått til vurdering er for vanskelig fordi den har en tung setningsbygning, og den inneholder vanskelige ord («lobbyister med skjulte og åpne agendaer») og mange faste uttrykk (skyfle under teppet, koste flesk, snu kappen etter vinden) som ikke nødvendigvis er kjent for elevene. I tillegg har den referanser fra «En folkefiende» som elevene ikke forstår om de ikke har lest verket.

– Når elevene ikke skjønner teksten selv, hvordan skal de da kunne forklare hvorfor den er vanskelig å forstå til sine medelever, spør Skovholt.

– Her er det ikke tydelig for elevene hva de skal gjøre. Jeg vet sannelig ikke om jeg hadde greid å svare på denne oppgaven selv. Oppgaveformuleringen har sikkert ført til at en del elever stoppet opp i eksamensarbeidet, før de hadde kommet til del B.

Skovholt synes for det andre at skriverollen er urealistisk, og hun mener det er en usannsynlig situasjon at en elev vil forklare en medelev om en vanskelig teateranmeldelse.

– Det skal bli spennende å se eksamensbesvarelsen på denne oppgaven, sier hun.

- Jeg skriver hverken spesielt for høyskolelektorer eller tiendeklassinger, men for VGs lesere

VG-journalist Borgild Maaland skrev teateranmeldelsen som er brukt i den omstridte eksamensoppgaven. - Jeg aner ikke hvorfor de brukte den i eksamensoppgaven, og har ikke fått noen henvendelse om det på forhånd, sier Maaland, som synes oppgaveteksten var «snål».

– Hvis elevene ikke kjenner spesielt til dette stykket av Ibsen, vil jeg tro det som står der, blir veldig vanskelig å forstå. Jeg vet ikke helt hva slags nivå tiendeklassinger er på når det gjelder vanskelige ord. Ord som «maktarroganse» og «opportunist» brukes vel daglig i mediene. «Neokapitalistisk lykkeland» skriver jeg i anmeldelsen fordi det er et ord som brukes i den moderne oppsetningen av stykket, sier Maaland

– Hva synes du om at førsteamanuensis Skovholt synes anmeldelsen har en tung setningsbygning og at du bruker vanskelige ord?

– Det blåser jeg i. Jeg skriver hverken spesielt for høyskolelektorer eller tiendeklassinger, men for VGs lesere.

Skrivesenteret: - Vi må tenke fremover

Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking i Trondheim
har som overordnet mål å styrke skrivekompetansen til barn, unge og voksne. Skrivesenteret har i flere år gitt innspill til eksamensoppgavene som Utdanningsdirektoratet utarbeider for tredje trinn på videregående skole.

– Vi har gitt tilbakemeldinger på oppgaveutkast til ungdomsskoleeksamen i norsk for første gang i år, men kom sent med i prosessen, sier senterleder Arne Johannes Aasen.

Han ønsker derfor ikke å kommentere oppgaven direkte.

– Årets eksamen ble som den ble. Vi må tenke fremover og ha en strategi for å utarbeide en best mulig norskeksamen for ungdomstrinnet, og vi vil gjerne bidra i det arbeidet.