Norge

Det haster å få hjem data fra Philae

Kometlanderen Philae har endelig ringt hjem. Men forskerne trenger mer, for snart er kometen 67P et inferno av sprutende gasser og støvpartikler.

Philae tok denne selfien etter landing. Vi ser det ene av tre ben nede til venstre. Foto: ESA

  • Terje Avner

I syv måneder har forskere over hele verden ventet på å høre fra den lille kometlanderen Philae. Landeren, på størrelse med et lite kjøleskap, reiste med sonden Rosetta til kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko — eller komet 67P, som den blir kalt - og landet på overflaten i november i fjor.

Noe gikk galt

Philae var utstyrt med små harpuner som skulle feste den på overflaten av kometen, for gravitasjonen er så lav at selv et lite motstøt ville være nok til å sende den avgårde igjen. Og det var akkurat det som skjedde da mekanikken sviktet.

Philae hoppet videre minst to ganger - og landet endelig skjevt, og i et område som lå i skyggen. Da batteriene etter ca. 60 timer ebbet ut, var Philae ennå ikke lokalisert. Og forskerne fortvilte, ikke bare på grunn av tapet av landeren - men fordi mye data ble tapt med den.

  • Se video: Slik landet Philae på kometen

I et av disse områdene står Philae, mener ESA - og har mest tro på området øverst til venstre. Foto: ESA

Ringte endelig hjemEtter at den første skuffelsen over tapet av Philae hadde lagt seg, kom mer positive meldinger om at landeren godt kunne våkne til liv igjen når kometen kom nærmere solen og landerens solpaneler kunne fange mer lys.

Og det har endelig skjedd. Forleden hadde den europeiske romorganisasjonen kontakt med Philae i 85 sekunder. I løpet av denne perioden sendte landeren det ESA omtaler som 300 datapakker.

Det er i skrivende stund uvisst hva dataene inneholder, men forskerne tror det fortsatt finnes rundt 8000 datapakker i landerens hukommelse — og de skulle gjerne fått dem hjem før det er for sent.

Les også: Nærkontakt med solsystemets originaldeler

Komet 67P tumler mot Solen, og blir mer og mer levende med gasser og sten- og ispartikler som skytes ut i rommet. Aktiviteten skyldes oppvarming mens kometen beveger seg stadig nærmere Solen. Foto: ESA

Raser mot SolenKometen 67P/Churyumov-Gerasimenko ble påvist i 1969. Den måler 4,3 ganger 4,1 kilometer, og den bruker rundt seks og et halvt år på sin ferd rundt Solen.

Siden august 2014 har 67P hatt følge av sonden Rosetta. Rosetta har observert hvordan kometen har utviklet seg fra en «død» sten— og isklump til en vilter krabat som spruter ut gasser og is- og stenpartikler som følge av Solens oppvarming. Akkurat nå beveger kometen seg med en fart av noe over 30 km/s. Du kan følge den på ferden her.

Komet 67P vil være nærmest Solen 13.august. Håpet er at Philae klarer å sende hjem resten av datapakkene i god tid før dette.

Guide - Jorden for nybegynnere

Relevante artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    Savnet romsonde funnet i sprekk på komet

  2. VITEN
    Publisert:

    Vet ikke hva som har skjedd med Mars-sonde

  3. NORGE
    Publisert:

    Travel førjulstid for NASAs forskere: Sender astronauter til romstasjon og sonde til Solen

  4. VITEN
    Publisert:

    Badeand-komet og andre skatter du ikke visste om i solsystemet

  5. NORGE
    Publisert:

    Dette er en gjest fra et annet solsystem. Han heter Borisov og har en 160.000 kilometer lang hale.

  6. VERDEN
    Publisert:

    Veteranbilene som står parkert på Månen: Kan de komme tilbake til Jorden?