KUNSTNEREN

Hun er 84 år og fortsatt en produktiv kunstner med et helt særegent uttrykk. Det er noe melankolsk, gjennomført og forsiktig i det hun formidler.

Nå er hun aktuell med separatutstilling i Galleri Dobloug.

Tordhol er kjent for stilleben-motiver, men maler også landskap og portretter. I stillebensmotivene er det ofte krukker, karafler og glass hun gjenskaper. Det er som regel bilder i små formater, og vi kan se at hun kjenner til den franske nyskaperen Paul Cezannes prinsipper om oppbygging av bildet rundt geometriske former, kjegler og kuler.

EPOKEN

I 1990 begynte hun å male stilleben med gjengivelse av oppstilte og sammenrullede dyner og puter.

Motivene føyer seg inn i en kunsttradisjon som gir mulighet til å arbeide svært kontrollert med formale problemstillinger som farge, form, lys og rytme.

Tordhol er født i Østre Gausdal og er bredt representert i sentrale museer landet rundt. Hun er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Norsk kulturråd, Oslo Kommunes Kunstsamlinger og Lillehammer Kunstmuseum.

HISTORIEN BAK BILDET

Dette er et gjentakende motiv hos Tordhol.

Første gang jeg så et putebilde av kunstneren var i 1999, i en retrospektiv utstilling i Lillehammer Kunstmuseum. Da viste hun motivet Kjærligheten til de to puter,(1999), som er et sentralt verk i hennes produksjon. Siden har hun fortsatt å kretse rundt dyner og puter, gjerne oppstilt mot hverandre, som her i motivet Hvite puter, med typiske duse fargetoner.

Hvite puter_doc6mqv85mep4l1i5t0oe6j.jpg
Galleri Dobloug

Hva handler egentlig denne fascinasjonen om? Hva er det hun vil si? Putene alene kan tolkes i retning av en lengsel eller et emosjonelt savn, men kan også handle om behovet for en god natts søvn. I dag er siste utstillingsdag i Galleri Dobloug, Oslo.

Artikkelen er del av innsikt-serien «Kunstverket», som trykkes i Aftenposten hver søndag.

Les flere «Kunstverket»-artikler:

Sirkelens magiske kraft (Hilma af Klint)

Vigelands omfavnelse(Gustav Vigeland)

Ekko fra den danske gullalderen (Vilhelm Hammershøi)

Med sans for de nære ting (Halvard Haugerud)

Hverdagslig utsikt til Spansketrappen (Anders Castus Svarstad)

Det sårbare barnet (Arne Bendik Sjur)

Høsten er her (Vibeke Slyngstad)

Min metode er å elske arbeidet (Paul Cézanne)

Akkurat den sensommeren (Dag Alveng)

Et selvportrett (Ludvig Eikaas)

Med verden i veven (Hannah Ryggen)

I venteværelset (Theodor Kittelsen)

Tid for syrin (Olaf Isaachsen)

Farger, fantasi og frihet (Asger Jorn)

Med Munch i Paris og på Tøyen (Edvard Munch)

Med døren på gløtt (Leonard Richter)

Abstrakte former og fargedryss (Anna-Eva Bergman)

Kunstneren på nervesanatorium (Ernst Ludwig Kirchner)

Streif av krigens skygger (Gabriele Münter)

Livskraft og lengsel (Eline Medbøe)

Livsbejaende og rødt i atelieret (Johannes Rian)

Kunsten å være kvinne (Liv Ørnvall)

Detaljert i bøkenes rom — fotoutstilling (Candida Höfer)

Skrekken for å bli lik sin mor(Lena Croqvist)

Mot lysere tider(Irma Salo Jæger)

Vinterstemning på Sagene (Harald Sohlberg)

Lidelser på lerret (Henrik Sørensen)

Det ensomme huset (Gunn Vottestad)

Frankofile streker (Monica Fürst)

Inspirert av Picasso (Per Krohg)

Mellom kaos og orden (Peter Esdaile)

Malte magi og juledrømmer (Lars Jorde)

Munch ser seg selv (Edvard Munch)

Feminine blåtoner fra Paris (Harriet Backer)

Telemark møter Holmenkollen (Tone Indrebø)

Uskarp verden på Skillebekk (Kira Wager)

Natteliv i Berlin (Emil Nolde)

Stadig i bevegelse (Giske Sigmundstad)

De franske sitroner (Vincent van Gogh)

Å iscenesette seg selv (Marie Sjøvold)