Stopper annonsering
De største firmaene raser over statens legemiddelpolitikk. Nå stanses all annonsering i fagtidsskrifter for å kutte kostnader. Dagens Medisin og Legetidsskriftet rammes hardt.
Den mektige og pengesterke legemiddelindustrien har fått nok av Regjeringens legemiddelpolitikk. Årsaken til harmen er innføringen av et nytt prissystem for legemidler og en uventet prisregulering som gir bransjen 600 millioner i inntektstap i 2003. Dette gir ifølge industrien en uforutsigbarhet som fører til at kostnader må kuttes. Aftenposten har tidligere denne måneden skrevet at industrien kutter milliardstøtte til norsk forskning på grunn av dette. Nå er det annonsene industrien skal spare penger på. Det rammer først og fremst Dagens Medisin, en nyhetsavis rettet mot helsepersonell. Avisen kjemper nå en innbitt kamp for å overleve. Også Tidsskrift for Den norske lægeforening rammes hardt, men med Legeforeningen i ryggen er det helt usannsynlig at Tidsskriftet ikke vil drives videre.
Taper 15-20 mill.
Seks av de største firmaene i bransjen, Astra Zeneca, Pfizer, GlaxoSmithKline, MSD, Pharmacia og Bristol Meyers Squibb, sendte forrige uke brev til Dagens Medisin, Legetidsskriftet og bransjens eget blad, Legemidler og Samfunn. Der informerer de om at all annonsering stoppes, foreløpig i andre og tredje kvartal. Etter det Aftenposten erfarer, betyr det et tap på mellom 15-20 millioner kroner for Dagens Medisin, Legetidsskriftet og noen andre mindre tidsskrifter, fortrinnsvis i regi av Legeforeningens mange spesialistgrupper.
Usikker fremtid
For Dagens Medisin betyr dette at hovedinntektskilden faller bort. Der kjempes det nå en innbitt kamp for å overleve. — Dette rammer oss i betydelig grad. Vi er innstilt på å komme oss over denne perioden ved å søke alternative inntektskilder, samtidig som vi må kutte kraftig i kostnadene. Det arbeidet er vi i gang med, og det skal vi klare fordi vi har tro på produktet vårt, sier redaktør Lottelise Folge i Dagens Medisin. Hvor store inntektstap det blir, kan hverken Folge eller redaktør Charlotte Haug i Tidsskrift for Den norske lægeforening si sikkert nå. Men det er snakk om flere millioner på hver av dem. Til tross for at legemiddelannonser er en av de viktigste inntektskildene for Tidsskriftet, toner redaktøren ned problemene i kjølevannet av annonsestoppen. - Jeg tar dette med stoisk ro. Det betyr noe økonomisk, men vi må bare akseptere det, sier Haug.
Helt nødvendig
— Dette er et av de grepene vi gjør for å spare kostnader. Vi kutter støtte til uavhengig forskning, en del kongressreiser, vi klarer oss med 15 årsverk mindre i 2003 enn i 2002, og vi kutter i annonseutgiftene, sier adm. direktør Åge Nærdal i GlaxoSmithKline. At det rammer Dagens Medisin, Tidsskriftet og en rekke andre mindre tidsskrifter i Legeforeningen tar legemiddelbransjen med ro. - Det er ikke vårt ansvar. Det må vi nok forholde oss pragmatisk til, sier Nærdal. Det som har fått firmaene til å se rødt, er en prisrevisjon basert på prissettingsystemet i Norge. Det innebærer at den norske prisen skal være gjennomsnittet av de tre laveste prisene i en gruppe på ni land, for hvert enkelt produkt. For staten betyr dette 600 millioner kroner spart i utgifter til legemidler i 2003. For legemiddelbransjen betyr det en uforutsigbarhet i inntekter og en strammere livrem. For GlaxoSmithKline alene betyr det et inntektstap på mellom 50 og 70 millioner kroner. - Det betyr i praksis at prisen på legemidler i Norge ligger lavere enn gjennomsnittsprisen i EU. For første gang er vi skviset så mye at vi er nødt til å iverksette tiltak som vil synes og bemerkes, sier Nærdal.
