Vår i februar? Nei, det er ikke bare noe du tror.

De siste 90 årene er våren blitt flyttet med to uker. Det er bare begynnelsen: I 2050 starter våren alltid nå!

20. mars er det vårjevndøgn i 2023. Dette er døgnet hvor natt og dag er like lang. Eller da solens bane krysser ekvator fra sør til nord for å være like presis.

Med stadig mer sol i omløp, blir det fort varmere og vårtegnene hoper seg opp.

... Krokus, gåsunger, utepils, fugler og sånne ting. Endelig vår!

Skillelinjen vårjevndøgn var kanskje noenlunde presis før, men ikke nå. Som følge av globale oppvarming, ser vi store skifter i hvordan årstidene forløper seg.

Den nye normalen, altså de siste 30 årene, viser at våren kommer langt tidligere enn før.

• Mellom 1931 og 1960 startet våren 20. mars.
• Mellom 1961 og 1990 startet våren 17. mars.
• Mellom 1991 og 2020 startet våren 7. mars.

Tallene er fra målestasjonen på Blindern i Oslo og tegnet ned av Meteorologisk institutt. Man bruker så lange tidsintervaller som 30 år for å få mer robuste målinger.

Og siden dette er gjennomsnittsmålinger over 30 år, kan man argumentere for at våren egentlig starter enda tidligere enn 7. mars. Perioden fra 1991 viser en ekstrem temperaturøkning i verden.

En vår?

Det er vinteren som er taperen i klimaforandringene. Den har til nå mistet 22 dager. Sommeren har rappet ti av dem, mens vår og høst fordeler resten. Det betyr at tre av fire årstider er blitt lengre, samtidig har vinteren også blitt mildere.

Dette med årstider regner vi ut ifra klimatologiskeklimatologiskeKlimatologi, klimavitenskap, læren om klimaet, den statistiske beskrivelse av de meteorologiske forhold i de forskjellige geografiske områder og/eller de fysiske prosessene som styrer klimaet. Kilde: snl.no. definisjoner. Våren defineres her som når temperaturen er et sted mellom 0 og 10 grader i snitt i løpet av døgnet.

Det er forsker Helga Therese Tilley Tajet ved Meteorologisk institutt som har funnet frem datamaterialet til Aftenposten. Hvis man ser forbi de harde fakta, oppsummerer hun vinteren i Oslo i mer hverdagslige termer.

– Det er flere sånne nulldager med sørpe, is og regn. Vinteren oppleves derfor som gråere. Vinteren er blitt slappere, spesielt i Oslo, som ligger i sonen hvor det nå er flere dager rundt null grader vinterstid, sier Tajet.

I år har det med unntak av én dag vært plussgrader i snitt hver dag siden 8. februar.

Man kan ikke si helt presist når våren startet i fjor siden vær og klima er to forskjellige ting. Det man vet fra fjoråret, er at temperaturen begynte å øke 23. februar.

Husk denne datoen: 23. februar, den kommer vi tilbake til.

Store skifter fremover

Man vet mye om hvordan klimaendringene vil endre årstidene fremover. Usikkerheten i regnestykket går på hvor mye utslipp man klarer å kutte.

Derfor jobber man i klimaarbeidet med forskjellige modeller avhengig av hvor mye klimagasser man slipper ut. Utregningene i denne saken er gjort av Hans-Olav Hygen. Han er avdelingsleder for klimatjenester ved Meteorologisk institutt.

Han har her sett på hvordan snittemperaturen i juni, juli og august vil bli de neste 30-årsperiodene. I grafene under bruker vi tre scenarioer for hva som vil skje fremover.

1. Her klarer verden Parisavtalens mål om maksimalt 2 graders oppvarming. Det sier Hygen er i «beste fall».
2. Vi klarer å stoppe global oppvarming på tre grader. Et «sannsynlig» utfall, ifølge Hygen.
3. Hvis verdens utslipp ikke kuttes, men fortsetter å øke for fullt i tiårene fremover. Dette er i «verste fall».

For å oversette grafikken vil man om 30 år ha 155 til 160 sommerdager i året i Oslo. På 60-tallet var det 129 sommerdager. Dette er nesten uavhengig om man gjennomfører store kutt i utslippene eller ikke. De positive effektene av de eventuelle klimakuttene vi klarer å gjennomføre, kommer først senere.

Les også

Les mer om fremtidens somre: Norge blir det nye Syden.

Hvis man fortsetter å slippe ut like mye klimagasser som før, vil man om 60 år ha sommertemperaturer halve året. På dagtid vil man i et slik verste fall-scenario har snittemperaturer på 25 grader i sommermånedene – medregnet de kalde dagene, som fortsatt vil komme.

Det blir flere hetebølger og frekvensen på ekstremnedbør stiger.

Da har vi et helt annet klima enn i dag.

23. februar?

I dette klimaet hvor sommeren eser ut og våren skyves ytterligere i retning julen, er det gode beregninger for når årstidene vil starte og slutte.

Hvis vi ser fremover i tid og bruker definisjonene for dette med middels og høye utslipp som sist, får vi følgende tall:

• I 2050 med middels utslipp, vil våren starte 23. februar.
• I 2050 med høye utslipp, vil våren starte 17. februar.

Det er tiden etter 2050 at effekten av klimakuttene vil være avgjørende. Strekker vi tidsaksen ytterligere ut, til perioden mellom 2071 og 2100, vil våren starte i månedsskiftet januar til februar og sommeren være i gang i midten av april.

Slår dette til, vil vi ifølge klimaforsker Hans Olav Hygen ha et klima tilsvarende Nice, helt sør i Frankrike.