Regjeringen gir PST nytt verktøy i kampen mot trusler – får lagre det du skriver i sosiale medier

Regjeringen foreslår at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får lagre funn i sosiale medier i inntil fem år. – Betyr ikke at vi kan lese folks eposter, sier PST-sjefen.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og fungerende PST-sjef Hedvig Moe under fredagens pressekonferanse.

Regjeringen vil at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon. Det skal brukes til analyser og etterretning.

Det kommer frem i et lovforslag fra regjeringen fredag.

– I dag har PST begrenset mulighet til å følge med på ekstremistiske digitale nettverk. Samtidig vil trusler ofte komme fra enkeltpersoner som har tilknytning til denne typen nettverk, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Hun møtte fredag pressen for å orientere om forslaget sammen med fungerende PST-sjef Hedvig Moe.

20 år gamle hjemler

– Det dreier seg om åpen tilgjengelig informasjon som hvem som helst kan få tilgang til. Men den må lastes ned og lagres før det er mulig å gjøre søk i materialet, sier Mehl.

Det har ikke PST hatt mulighet til hittil. Dagens hjemler for innsamling av data er 20 år gamle.

Det er ikke avgjørende hvor informasjonen er hentet fra. Dette kan for eksempel komme fra diskusjoner i sosiale medier, kommentarfelt, blogger og lignende. Også avisartikler og offentlige registre omfattes.

Justisministeren understreker at hjemlen ikke omfatter samtaler på chattetjenester, epost eller annen type kryptert eller privat kommunikasjon.

– Nå får vi verktøy som gir oss mulighet til å studere hvordan grupper med terror-hensikter og ekstremister benytter det digitale rommet, sier Moe.

Hun brukte det høyreekstreme terrorangrepet på New Zealand i 2019 som eksempel. Video og informasjon om angrepet ble mye delt og diskutert i ulike forum på nett. Det inspirerte til flere angrep verden rundt, blant annet i Bærum i august samme år.

– Det bidro til å sette en ny standard for høyreekstrem terrorisme, sier Moe.

Hun mener PST kunne hatt bedre oversikt og forståelse for utviklingen av ekstremisme i det digitale rommet dersom de hadde hatt hjemlene de får nå.

Kan fange opp voldelig klimaekstremisme

– Vi skal bruke det til å forutse hvordan ting kan komme til å utvikle seg, sier hun.

– Vi kan også stå overfor nye og ukjente trusler som det er viktig at PST settes i stand til å forutse, for eksempel en eventuell utvikling mot voldelig klimaekstremisme, sier Mehl.

Hun understreker at PST nå ikke ser noen tegn til eskalering på dette feltet.

– Men det er et aktuelt eksempel hvor det er viktig at vi fanger opp hvis det blir en utvikling der noen ønsker å ta i bruk vold for en slik sak, sier hun.

Dette har vært noe PST har ønsket seg å gjøre i lengre tid. Både forskere og journalister har mulighet til å lagre slik informasjon. Men det har altså ikke PST hatt.

Inntil nå har hensynet til privatlivets fred veid tyngre.

Moe understreker at terskelen for å gå inn og overvåke enkeltpersoner eller kalle dem inn til bekymringssamtaler vil være den samme som tidligere.

Strenge regler

– Hvor går grensen for hva PST kan lagre?

– Vi kan ikke lagre hva som helst. Det er klart rammet inn at det må være sannsynlig at man trenger informasjonen for å utarbeide etterretningsanalyser eller gjøre vurderinger av trender, sier Mehl.

Hun sier det vil være «svært, svært få» tilfeller der PST gjør funn som gjør at de går videre med konkrete saker basert på den lagrede informasjonen. Det kan være hvis de for eksempel avdekker at noen planlegger et terrorangrep mot Norge.

– Da er det veldig strenge regler for hva PST må gjøre for å ta ut informasjonen og bruke den i en etterforskningssak eller en forebyggingssak, sier hun.

– Kan ikke lese eposter

Moe understreker at målet ikke er å masseovervåke norske borgere. Informasjonen som lagres, vil ikke være tilgjengelig for PST som et arkiv eller register, men fungere mer som et avstengt lager, sier hun.

– Den nye hjemmelen betyr ikke at vi kan lese folks eposter, og den betyr heller ikke at vi kan gå inn på noen fora som er beskyttet med passord eller på annen måte, sier hun.

Noe av det siste Solberg-regjeringen gjorde før de gikk av i fjor, var å foreslå at PST kan lagre disse opplysningen i inntil 15 år.

Dagens regjering setter en grense på fem år. Moe sier at fem år hjelper dem «godt på vei».

Forslaget åpner for at informasjonen kan lagres i inntil 15 år hvis det etter en konkret vurdering anses som nødvendig, for eksempel for å analysere valgpåvirkning.