12 uker etter Oslo-skytingen nekter Matapour fortsatt å snakke med politiet: – Det handler om tillit

Han er siktet for drap og terror etter angrepet i juni. Men politiet har ennå ikke fått stilt ham et eneste spørsmål.

Lørdag den 25. juni skjøt og drepte Zaniar Matapour to personer og skadet 21 andre utenfor Per på hjørnet og London pub i Oslo sentrum. Han ble pågrepet av sivile etter kort tid.

Det er snart 12 uker siden Zaniar Matapour skjøt og drepte to personer og skadet 21 utenfor de to pubene Per på hjørnet og London i Oslo sentrum. Fortsatt er spørsmålene mange og svarene få. I alle fall for offentligheten.

Var det terror? Var det flere som medvirket i planleggingen av angrepet? Hva var motivet hans? Skulle han ramme LHBT+-miljøet eller var motivasjonen hans noe annet?

Nekter å snakke med politiet

Det er politiet i Oslo som leder etterforskningen, men PST bidrar også. Matapour har ikke ønsket å si noe i avhør med politiet. Han har ikke ønsket å forklare seg eller snakke med politiet i det hele tatt.

Derfor har han heller ikke forklart hva som var motivet for det han gjorde. Han har heller ikke svart på om han var alene om handlingen.

Et bilde av den siktede 43-åringen frigitt av politiet. Bildet er fra et overvåkingskamera og viser Matapour på en restaurant rundt ni timer før angrepet

Fire dager etter angrepet sa politiadvokat Børge Enoksen at de er sikre på at Matapour sto bak «selve angrepet» alene. Men spørsmålene er likevel mange:

Hadde han noen medhjelpere i planleggingen? Var det noen som hjalp ham med å skaffe utstyret han trengte? Noen som visste hva han skulle gjøre?

Politiadvokat Ingvild Myrold opplyser til Aftenposten at de har dialog med forsvarer, men at ingenting er endret:

Siktede fastholder at han ikke vil snakke med politiet.

Men hvorfor ikke?

Politiet mener Matapour var alene om angrepet. Men fikk han hjelp til planleggingen?

Forsvarer Bernt Heiberg besøkte sin klient i Bergen fengsel tirsdag. Forsvareren sier det vanskelig å være konkret på hva som skal til for at Matapour vil forklare seg for politiet i fremtiden.

– Det handler om tillit og om han mener politiet er satt i stand til å forstå hans historie, sier Heiberg.

Den norsk-iranske 43-åringen er heller ikke alene om å ikke ville snakke med politiet. I ukevis har også flere personer i siktedes omgangskrets ikke villet la seg avhøre. Ifølge politiet er det flere personer de ønsker å avhøre, men som av ulike grunner har nektet å avgi forklaring.

Ikke rettslige avhør

I sommer sa politiet at det kunne bli aktuelt med rettslige avhør av personer i Matapours omgangskrets.

Det betyr at de kan kalles inn til tingretten og har plikt til å forklare seg der. Det er så langt ikke gjort, ifølge politiet.

Selv om Matapour ikke vil forklarer seg, har politiet etterforsket om det har vært noen utvikling i væremåten hans eller politisk ståsted i tiden før angrepet.

Politimester i Oslo Beate Gangås (t.v.) og politiadvokat Børge Enoksen møtte pressen få timer etter angrepet lørdag 25. juni.

– Politiet har fått informasjon som samlet danner et godt grunnlag for å vurdere siktedes person, skriver politiadvokat Myrold i en e-post.

Hun sier de ikke kan gå ut med opplysningene nå fordi Matapour ikke har gitt noen forklaring.

Kalte det raskt terror

Matapour var bevæpnet med en maskinpistol og en pistol. 43-åringen er siktet for drap, drapsforsøk og terror. Siden han ble varetektsfengslet, har han sittet i fullstendig isolasjon.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) omtalte allerede samme dag angrepet som en ekstrem islamistisk terrorhandling.

Matapour har en lang historikk med vold og trusler. PST mener han har tilhørt et ekstremt islamistisk miljø. De har kjent ham siden 2015. Senest i mai hadde de en såkalt bekymringssamtale med ham.

Roger Berg Er fungerende sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST). De kaller angrepet for en terrorhandling på sine nettsider.

PSTs uttalelser fikk Matapours forsvarere til å se rødt. De mente sikkerhetstjenesten delte ut skyld altfor tidlig da de stemplet handlingen som terror. Men har Oslo-politiet kommet noe nærmere en konklusjon på om det faktisk var det?

De vil ikke si noe hypotesen om at angrepet var terror er styrket eller svekket etter 12 uker med etterforskning. De vil heller ikke si noe om hypotesen om at hatkriminalitet mot LHBT+-miljøet var et motiv for siktede styrket eller svekket.

«Politiet arbeider med full styrke for å avklare hva som var motivet bak handlingen», skriver Myrold til Aftenposten.

Bernt Heiberg er forsvarer for den draps,- og terrorsiktede 43-åringen.

Til observasjon

Mandag går Matapours fengslingsperiode ut. I 12 uker har han sittet i full isolasjon med alle restriksjoner. Han har ingen kontakt med omverdenen utenfor fengselet.

– Han er på de sterkeste tvangsinngrepene man kan sette en person som er i varetekt i, sier forsvarer Bernt Heiberg.

I Norge kan en som er varetektsfengslet, ikke holdes isolert i mer enn 12 uker i strekk. Med mindre det er «tungtveiende hensyn gjør det nødvendig». Heiberg mener det er naturlig at isolasjonen avsluttes mandag.

Matapour har lenge vært skeptisk til å snakke med de sakkyndige som skal vurdere ham. Han mener selv at han er frisk.

Heiberg sier det nå er en «slags form for dialog». I august ble Matapour overført til fengselet i Bergen. Nå er han til tvungen observasjon som skal hjelpe de rettsoppnevnte sakkyndige med å vurdere siktedes psykiske helse.

Målet for psykiaterne er å avgjøre om Matapour var strafferettslig tilregnelig da han gjennomførte angrepet.

Det samlede antallet fornærmede i saken er nå oppe i 244 personer, inkludert de to som ble drept, ifølge Oslo-politiet.