Kommisjon har gransket beredskapen. De har ti hovedanbefalinger.
– Tiden for å prioritere sikkerhet og beredskap, er nå, sier kommisjonens leder.
Hvordan står det egentlig til med beredskapen i Norge? I over et år har Totalberedskapskommisjonen jobbet med å undersøke dette spørsmålet.
Mandag kom svaret.
– Det har hvilt et dypt alvor over arbeidet i Totalberedskapskommisjonen, sa kommisjonsleder Harald Sunde da han la frem rapporten mandag.
Han er tidligere forsvarssjef.
– Tiden for å prioritere sikkerhet og beredskap, er nå, sa Sunde, og understreket:
– Vi trenger et taktskifte i vårt beredskapsarbeid.
Bakteppet er økte sikkerhetspolitiske spenninger og Russlands invasjon av Ukraina.
– Rapporten som overleveres her i dag, er et veldig viktig bidrag i regjeringens arbeid for å styrke beredskapen og tryggheten i hele Norge, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Robuste verdikjeder
Kommisjonslederen påpekte at Norges tilgang til viktige varer er avhengig av sårbare verdikjeder. Russlands invasjon av Ukraina har for eksempel vist hvordan krig i én del av verden kan gå ut over folks tilgang til mat i en annen del av verden.
– Forutsetningen for globale forsyningslinjer kan ikke legges til grunn for beredskapsarbeidet, sa Sunde.
Rapporten har tittelen «Nå er det alvor: Rustet for en usikker fremtid». Den slår særlig fast én ting: Norge trenger et «robust beredskapssystem»
Nordmenn og det norske samfunnet må være motstandsdyktige mot ulike farer.
Sunde påpekte at kommisjonen har dekket fire utviklingstrekk som bakgrunn for rapporten:
- Klimaendringer. Et verre og villere klima kan skape utfordringer i Norge. Men de globale klimaendringene kan også føre til mer migrasjon.
- Sikkerhetspolitikk. Russland har invadert Ukraina. Spenningen øker mellom USA og Kina. Rivaliseringen mellom stormakter og regionalisering kan gå ut over globale nærings- og transportkjeder.
- Teknologiske endringer. Kunstig intelligens, tingenes internett og kvantedata er på trappen. Man trenger god forståelse for å kunne identifisere sårbarheter og muligheter.
- Demografi. Norge får flere eldre og færre yngre. Folk i avsidesliggende strøk må sikres tilgang til tjenester og samme beredskap som i resten av landet. Verdens befolkning vil også øke, særlig i Afrika, som opplever store konsekvenser av klimaendringer.
Ti hovedanbefalinger
Sunde understreket Norge har et «godt utgangspunkt» når det kommer til beredskap. – Men vi har også et betydelig behov for å forbedre beredskapen og nytenkning, sa Sunde.
Han påpekte blant annet at beredskapen er for fragmentert. Man trenger bedre samarbeid på tvers av sektorer og bedre forsyningssikkerhet. Næringslivet må integreres i beredskapen.
Kommisjonen har ti hovedanbefalinger:
- Befolkningen må være motstandsdyktig og utholdende. Folk må ha egne beredskapslagre.
- Beredskapen må styrkes på lokalt og regionalt nivå.
- Samarbeidet på tvers av sektorer må styrkes.
- Næringslivet må integreres i beredskapen.
- Man trenger en god nasjonal situasjonsforståelse. Folk må ha tilgang til etterrettelig informasjon.
- Beredskapssamarbeidet i Norden må utvides.
- Grunnberedskapen må styrkes.
- De frivillige organisasjonene må fortsette å spille en viktig rolle.
- Vi må beskytte vår digitale infrastruktur og våre digitale tjenester.
- Forsyningssikkerheten må styrkes.
– Til slutt et hjertesukk, sa Sunde. Det gjaldt Nord-Norge. Sikkerhetspolitiske spenninger, klimaendringer og fraflytting rammer regionen hardt.
– Vi må ta dette på alvor. Kommisjonen anbefaler at det opprettes en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark med utgangspunkt i Natos grunnleggende krav til robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner.
Bredt mandat
Det var i januar i fjor at regjeringen nedsatte kommisjonen. I tillegg til Sunde har den bestått av ytterligere 15 medlemmer. De er politikere, personer fra næringslivet, statsansatte og eksperter.
Oppgaven var å se på hvor godt vi klarer å håndtere farer og kriser som kan ramme individer og samfunnet. De skulle også gi råd til myndighetene om hva som kan forbedres.
Mandatet favner svært bredt, fra terror, nasjonalt eierskap til helseberedskap og migrasjon.
Samfunnssikkerhet og beredskap er også felter der mange aktører er involvert. Politiet, helsetjenester, Sivilforsvaret og frivillige, blant annet. Men også det private næringslivet spiller en viktig rolle. Særlig når det kommer til verdikjeder, handel og kritisk infrastruktur.
«Privat-offentlig samarbeid er derfor svært viktig innenfor samfunnssikkerhetsfeltet», står det på kommisjonens nettsider.
Totalberedskapskommisjonen var én av to kommisjoner regjeringen nedsatte etter nyttår i fjor. Den andre var Forsvarskommisjonen. Den la frem sin rapport i mai.
