Staten vant striden om snøkrabben utenfor Svalbard. Høyesterett enstemmig.

Kan andre land slå kloa i hittil ukjente rikdommer på bunnen av havet rundt Svalbard? Mandag kom et kontant svar fra landets øverste dommere.

Spørsmålet Høyesterett skulle avgjøre mandag var dette: Må Norge gi samme tilgang til utlendinger for fangst av snøkrabber på hele Svalbards kontinentalsokkelkontinentalsokkelDefineres juridisk automatisk som en sone på 200 nautiske mil ut fra kysten, men kan være større ut fra geografiske forhold.?

Svaret kunne få betydning for norsk enerett til andre ressurser ved Svalbard. Svaret fra Høyesterett ble nei: Andre land har ikke rett til snøkrabbefangst på sokkelen utenfor Svalbard

Dermed vant staten og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. I januar kalte han rettssaken den viktigste for norske domstoler i 2023.

Fornøyd regjeringsadvokat

– Dette er stø kurs for Norge. Det bekrefter det syn vi alltid har hatt, sa Sejersted til Aftenposten rett etter domsavsigelsen.

Har er svært fornøyd med det han kaller en «grundig folkerettslig dom».

– Det tok en time å lese bare kortversjonen, påpeker han.

Rederi kan ikke anke

Hallvar Østgård, prosessfullmektig for det latviske rederiet som anla saken, sier resultatet ikke var overraskende. Han mener likevel begrunnelsen til Høyesterett var skuffende.

– Det er flere viktige punkter jeg mener de håndterer dårlig. Men vi får lese dommen grundig og forholde oss til den, sier han.

Rederiet selv har ingen mulighet til å ta saken videre til den internasjonale domstolen i Haag. Det er i så fall en stat som må ta saken inn for den domstolen. Det kan skje, tror jusprofessor og advokat Mads Andenæs.

– Vil bli lest nøye

Andenæs var med og førte saken på vegne av rederiet som tapte.

– Det norske synet har ikke støtte fra noe annet land i verden, sier han til Aftenposten.

Han antyder at andre land nå kan bli mer tilbøyelige til å utfordre Norge.

– Denne dommen vil bli lest nøye i ambassader og i andre hovedsteder, sier han.

I likhet med regjeringsadvokaten beskriver han dommen som grundig. Likevel tror han den kan slå uheldig ut for Norge. Han viser da til at staten har fått medhold i alt.

– Det betyr at synet andre land har, ikke er hørt. Det er ikke åpenbart at det vil styrke den norske posisjonen, sier han.

Sejersted er ikke enig i påstandene. Så langt er det ingen andre stater som har ønsket å bringe spørsmålet inn for Haag, og det er ingen grunn til å tro at dommen vil endre dette, mener regjeringsadvokaten

– Tvert imot har vi nå fått en grundig avgjørelse fra et samlet Høyesterett, som på en meget overbevisende måte begrunner hvorfor Norges syn er folkerettslig korrekt.

Startet med et latvisk rederi

Striden startet en januardag i 2017. Fartøyet Senator seilte da øst for Svalbard. Det eies av SIA North STAR Ltd, et latvisk rederi. Senator drev med fangst av snøkrabbe, en forholdsvis ny art i denne del av verden.

Skipet hadde tillatelse fra EU til å drive fangst på snøkrabbe på Svalbards kontinentalsokkel. Det hadde likevel ikke løyve fra Norge. Kystvakten tok beslag i skipet. Rederi og kaptein ble tiltalt for ulovlig fangst.

De ble dømt til bøter og anket helt til Høyesterett, men tapte. Dommerne kom da frem til at snøkrabben er en sedentær art – den lever på bunnen.

Dommerne tok da ikke stilling til det prinsipielle spørsmålet om norsk eksklusivitet. Det dukket i stedet opp da det samme latviske rederiet søkte Norge om lov til å fange krabber med tre skip. De fikk nei, og dermed var den prinsipielle saken i gang.

Større følger enn snøkrabber

En traktat fra 1920 sikrer Norges rett til å styre Svalbard. Andre land som er med i traktaten, har likevel samme rettigheter som Norge til å drive virksomhet der.

Det var ikke omstridt at utlendinger har samme tilgang som nordmenn på land. Det var heller ikke omstridt at de har samme rettigheter på og i havet i de 12 nautiske milene nærmest land.

Dommen mandag sier at lenger ut fra land har de ikke samme rettigheter som nordmenn.

Dette kan få langt større følger enn at utlendinger nektes å fange snøkrabber.

Før det norske oljeeventyret skjøt fart, hadde Norge sikret seg enerett til å bestemme over store havområder. Slik skapte havretten stor velstand og førte milliarder inn i statskassen.

Spørsmålet om oljeleting i nord er politisk brennbart. Det kan likevel skape grobunn for fremtidige konflikter med andre land om rettigheter og territoriell tilgang.

Det kan også finnes andre ressurser på eller under havbunnen. De siste årene er for eksempel jakten på sjeldne mineraler blitt intens. Slike brukes gjerne i avanserte batterier eller annen viktig teknologi.

Mer stabilt med ett land?

Høyesterett tok også opp et sikkerhetspolitisk argument i dommen. Førstvoterende Arne Ringnes sa i sin stemmegivning at i «disse områdene gjør også betydelige stormaktsinteresser og sikkerhetspolitikk seg gjeldende».

Han sa at det etter hans syn ikke kan «sees bort fra at fremtidig utnyttelse av de potensielt store og vitale ressursene på kontinentalsokkelen kan skape konflikter knyttet til ressurstilgang og regulering».

– Slik sett kan det hevdes at hensynet til stabilitet best ivaretas ved at ett land har rettighetene, heter det i dommen.

– Dette var ikke det sentrale rettslig sett, men de har lagt en viss vekt på det, kommenterer Sejersted.

Han viser til at dette er en svært viktig sak for den norske stat.

– Den gjelder enorme områder. Sokkelen er på 800.000 kvadratkilometer, påpeker Sejersted.

Det er over dobbelt så mye som norsk fastland og Svalbard-øyene til sammen.