Noen elever snakket med læreren kun én gang i løpet av flere uker

Nye funn fra en spørreundersøkelse blant 4500 foresatte viser at de minste elevene hadde minst kontakt med læreren sin i perioden med hjemmeskole. – Dette er alvorlig, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Molly Bjurström (10) synes det er urettferdig at hun må vente helt til onsdag med å komme tilbake til Høyenhall skole.

– Hun har lengtet tilbake til skolen siden den stengte 13. mars, sier mor Marianne Bergseng.

Femteklassingen Molly er den yngste av de tre barna som har hatt hjemmeskole rundt kjøkkenbordet de to siste månedene.

– Da hun hørte at første til fjerde trinn skulle tilbake først, syntes hun det var veldig urettferdig, sier moren.

To måneder med hjemmeskole er nå over for norske elever. Underveis er det blitt tydelig at variasjonen mellom skolene har vært stor når det gjelder hvor mye undervisning, og hva slags undervisning, elevene har fått.

Nå viser nye funn fra en spørreundersøkelse, gjennomført mens skolene var stengt, at mange av de aller minste elevene er de som har fått minst oppfølging fra skolen. Undersøkelsen er gjennomført av forskere fra Universitetet i Oslo og Oslo Met og viser påfallende stor forskjell mellom de yngste og de litt eldre elevene når det gjelder kontakt med læreren sin:

• Halvparten (54 prosent) av elevene på småtrinnet (1.-4. klasse) har maksimalt hatt kontakt med læreren tre ganger i uken, mange bare én gang i uken, og noen aldri.
• På ungdomstrinnet har syv av ti (71 prosent) av elevene hatt kontakt med læreren minst en gang om dagen.

Les også

Han gleder seg til å begynne på skolen igjen. – Det skal bli godt å få igjen rutinene.

Mange trengte ikke engang å logge seg på

Studien viser også at mange elever på småtrinnet ikke hadde noen oppmøteplikt, det vil si at de ikke trengte å logge seg på skoleplattformen, eller lignende, for å vise læreren at de var i gang med skoledagen:

• Én av fire (23 prosent) elever på småtrinnet hadde ikke noen rutiner for å vise oppmøte i det hele tatt. For én av fire (27 prosent) av disse elevene var det nok å levere oppgaver. Under halvparten (45 prosent) av de minste elevene hadde daglig oppmøteplikt.
• På mellomtrinnet (5.-7. klasse) hadde fire av fem (82 prosent) elever oppmøteplikt hver dag.
• På ungdomstrinnet hadde nesten alle (94 prosent) elever daglig oppmøteplikt.

Det er Astrid Roe, Marte Blikstad-Balas og Kirsti Klette ved Universitetet i Oslo (UiO), samt Cecilie Pedersen Dalland ved Oslo Met, som har gjennomført studien.

Astrid Roe er overrasket over at under halvparten av elevene på småtrinnet har vært i kontakt med læreren sin daglig.

– Det er mulig lærerne har tatt kontakt, men at elevene ikke har vært tilgjengelige. Dette sier ikke studien noe om, sier Roe.

Måtte tilpasse seg underveis

Marianne Bergseng synes kontakten med skolen har vært bra.

– Lærerne har ringt til ungene for å snakke, ikke bare om fag, men også om hvordan det går ellers. Det synes jeg har vært bra.

– Vi har opplevd Høyenhall skole som svært lydhøre og hjelpsomme underveis. Om det har vært snakk om justeringer på arbeidsmengder, innleveringer eller tekniske utfordringer så har det vært en god dialog.

– Alt i alt har det gått forunderlig bra, synes jeg. Men vi vet jo at det er barn som har slitt, og det er veldig bra at skolene åpnes igjen.

De eldste barna fikk tettest oppfølging

Cecilie Pedersen Dalland, er også overrasket over den lille kontakten mellom de minste elevene og læreren.

– Mens mange elever på ungdomstrinnet har snakket med lærere opptil flere ganger daglig, er det mange elever på barnetrinnet som kun har snakket med læreren en eller to ganger på flere uker.

I den delen av undersøkelsen der de foresatte skal beskrive utfordringer med hjemmeskole, ser forskerne at flere foreldre har vært frustrerte over dette.

– Flere som har barn på både ungdomstrinnet og barnetrinnet, er frustrerte over at det eldste barnet har fått betydelig tettere oppfølging av lærerne sine, forklarer Dalland.

Flere foresatte beskriver manglende oppfølging og kontakt med skolen som en stor utfordring. De peker på at det kan være krevende å motivere elevene til å stadig gjennomføre oppgaver hvis de ikke får jevnlig tilbakemelding fra læreren sin, eller får snakke med medelever.

Les også

Noen elever har hun ikke fått tak i på flere dager. Sårbare barn og unge blir ikke fulgt opp godt nok.

Digitalisering opp til hver enkelt lærer

Et annet forhold som overrasket forskerne er at svært få (16 prosent) av småtrinnselevene hadde direkte undervisning via Skype og lignende med lærer. Til sammenligning hadde seks av ti (60 prosent) av elevene på ungdomstrinnet direkte undervisning.

Professor Marte Blikstad-Balas sier at forskningen lenge har pekt på at det er stor variasjon i hvorvidt skolene velger å digitalisere.

– Det er spesielt at barna som er yngst, som jevnt over får minst oppfølging, men det er ikke overraskende at skolene og lærerne i svært ulik grad var rustet til å gjøre all undervisningen digital. Også innad på hver enkelt skole har digitalisering mange steder vært helt opp til hver enkelt lærer, sier Blikstad-Balas.

Barneombudet: – Dette er alvorlig

Barneombud Inga Bejer Engh mener tallene fra undersøkelsen bekrefter noen av bekymringene hennes om at en del barn ikke har fått oppfylt retten til utdanning i perioden med hjemmeundervisning.

– Dette er alvorlig. Tallene tyder på at for mye er blitt overlatt til foreldrene, noe som kan bidra til å øke forskjellene mellom elevene. Funnene for 1.–4. trinnene er særlig bekymringsfulle, fordi de fleste elevene da ikke har lært seg så mange læringsstrategier, og trenger støtte fra voksne, sier Bejer Engh.

– Jeg forventer at skolene kartlegger hvilket læringsutbytte de enkelte elevene har hatt i perioden med hjemmeskole og finner ut hvem som trenger mer støtte i perioden fremover, sier Bejer Engh.

– Må sette inn tiltak for å hjelpe elever

Hun mener at barn som er sårbare vil kunne rammes ekstra hardt når nødvendig støtte og oppfølging faller bort.

– Andre rapporter viser også at skolestengningen har påvirket sårbare barn negativt, og at mangelfull oppfølging er et av hovedproblemene. Her kan to måneder uten at dette er blitt oppdaget få store konsekvenser, sier Bejer Engh.

Hun mener det er viktig at skolene snakker med elevene om hvordan de har hatt det mens de har vært hjemme og finner ut om de har tilegnet seg den kompetansen lærerne har lagt opp til, eller om det er andre grunner til bekymring for elevene.

– Hvis ikke må det settes inn tiltak raskt for å hjelpe eleven, sier Bejer Engh.

Kunnskapsministeren vil bidra til å tette kunnskapshull

Kunnskapsminister Guri Melby mener studien viser at for mange elever ikke har fått den oppfølgningen de har hatt behov for, selv om det er mange lærere som har strukket seg langt i en ekstraordinær situasjon.

– En av årsakene til at vi valgte å åpne skolene først for de yngste, var nettopp at de har dårligere utbytte av hjemmeundervisningen. Det kan se ut som om ungdomsskolene generelt sett har vært bedre rustet for en digital hjemmeskole enn det barneskolene var, både når det gjelder kompetanse og utstyr, sier Melby.

Hun sier departementet nå ser på hvordan de kan bidra til at flere får tilgang på digitalt utstyr og støtte til ulike former for hjemmeundervisning.

– Vi jobber nå for å legge til rette for en god gjenåpning. For de elevene som av ulike grunner ikke kan komme tilbake til skolen, så skal regjeringen legge frem en pakke på 140 millioner kroner som skal løfte den digitale opplæringen i skolen.

– I tillegg utvikler vi ulike tiltakspakker for sårbare barn, som blant annet kan bidra til å tette kunnskapshull og tapt progresjon, sier Melby.