Norsk smitteapp er satt på pause, men den danske fungerer
Mens den norske appen Smittestopp ble stoppet av Datatilsynet, er danske Smittestop i drift. Ikke bare fungerer den, den er godkjent av det danske Datatilsynet.
Nå går ikke alt på skinner med appen i Danmark heller, men langt bedre enn i Norge: 326 personer som er smittet av korona har gjennom den danske appen varslet folk de har vært i nærheten av.
– 326 har logget inn (med Min Id, red.anm.) og bekreftet at de er smittet for å kunne gi advarsel til andre app-brukere. Smittestop-appen er bygget med høy privatlivsbeskyttelse. Det er derfor ikke mulig å se hvor mange som faktisk har fått beskjed om smitterisiko via appen, skriver kommunikasjonsrådgiver Ulrik André Bøgelund i det danske helsedepartementet, Sundheds- og Ældreministeriet.
Bestilte test etter varsel fra appen
Man vet likevel at minst 46 personer har bestilt koronatest fordi de var blitt varslet av appen om at de har vært i nærheten av en som er smittet. Dette er imidlertid små tall sammenlignet med det totale antallet som er bekreftet smittet i Danmark: Over 15.000.
– Appen fanger ikke opp særlig mange smittetilfeller, sier Christian Wejse, epidemiologi og avdelingslege ved Aarhus Universitetshospital til Jyllandsposten.
I Norge har appen vær ute av drift siden juni, da Datatilsynet midlertidig stoppet den. Datatilsynet skrev blant annet dette i sitt vedtak: «Smittestopp kan ikke anses som et forholdsmessig inngrep i brukernes grunnleggende personvernrettigheter.»
– Store mengder personsopplysninger
«Appen har samlet inn store mengder personopplysninger om de som har brukt den, blant annet kontinuerlige lokasjonsdata og informasjon om brukernes kontakt med andre,» skrev tilsynet videre.
Datatilsynet slo fast at «Folkehelseinstituttet (FHI) ikke har dokumentert appens nytteverdi.»
Tilsynet mente at FHI ikke har godtgjort at det var nødvendig å bruke lokasjonsdata fra GPS i kontaktsporingsarbeidet. Det er i strid med prinsippet om dataminimering, mener Datatilsynet.
– Vi jobber fortsatt med vurderinger av hvilke endringer vi skal gjennomføre, og har bedt om oppfølgingsmøte med Datatilsynet snarlig. Det vil fortsatt ta noe tid før vi kan relansere en endret versjon av Smittestopp som ivaretar Stortingets vedtak og tilfredsstiller Datatilsynets krav, skriver assisterende direktør Gun Peggy Knudsen i FHI i en e-post til Aftenposten.
– Den danske appen er annerledes
FHI kjenner til den danske appen og Knudsen sier at de har god dialog med miljøet der.
– Vi kjenner ikke til hvilke vurderinger det danske Datatilsynet har gjort og hva de legger til grunn, men vi vet at den danske løsningen er annerledes enn den norske. Den danske løsningen er basert på Apple og Googles teknologi, den er desentralisert og lokasjonsdata (GPS) benyttes ikke.
Danmark og Norge bruker altså forskjellige teknologier til sine smitteoppsporings-apper.
– Danmark bruker en desentralisert kontaktregistreringsteknologi basrt på API fra Google og Apple, hvor opplysninger om hvem man har vært i nærheten av kun er registrert på telefonene. Myndighetene har ikke adgang til opplysninger, skriver Bøgelund i det danske helsedepartementet.
Han sier den danske appen ut over det ikke bruker GPS til å innsamle opplysninger om borgeres lokasjoner, men er basert utelukkende på bluetooth.
Den danske appen bruker teknologi fra Apple og Google, som ifølge Bøgelund er utviklet med særlig fokus på beskyttelse av privatlivet.
– Den løsningen ble valgt etter rådgivning fra eksperter og et panel som har vurdert appens funksjon og formål ut fra dataetiske prinsipper og datasikkerhetsvurderinger, skriver Bøgelund.
Smittestopp-appen som norske FHI laget er mye mer omfattende for å kunne analysere hvordan grupper beveger seg i samfunnet.
Dataene ble lagret sentralt og skulle kunne brukes til forskning. I den danske løsningen lagres dataene på hver enkelt telefon.
